PISA-studie

Hva er PISA-studien?

PISA-studien er en skoleprestasjonstest som ble introdusert i 2000 av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OCED). Forkortelsen PISA annonseres på forskjellige måter, enten på engelsk: Programm for International Student Assessment eller på fransk: Program international pour le suivi des acquis des éléves (Internasjonalt program for Overvåking studentenes prestasjoner).

Prosedyre

Hvert tredje år får studenter i en alder av 15 oppgaver å løse, som ikke bare registrerer studentenes grunnleggende ferdigheter, men også sammenligner dem internasjonalt. Følgelig deltar rundt 70 land fra hele verden. Fokus for denne studien er på kompetanse innen aktiv deltakelse i arbeid, samfunn og privatliv. Dette vil bli oppnådd ved hjelp av

Hva er konsekvensene av PISA-studien?

Tysklands resultat i PISA-studien forårsaker misnøye og viser tydelig at det er behov for handling i Tysklands utdanningspolitikk. Dette har ført til en rekke reformer av utdanningssystemet i Tyskland. Studenten, med sine evner og ytelsesgrenser, har kommet mer inn i rampelyset.

Spesiell oppmerksomhet er gitt til språkferdigheter. Dette skal nå begynne i barnehager, tidlig utviklingskurs i barneskolen. I tillegg utvides skoledagordningen hele dagen.

Fokuset er særlig på støtte fra pedagogisk vanskeligstilte barn. Fokuset for individuell støtte skal oppnås ved å profesjonalisere undervisningen og dermed ved å forbedre den pedagogiske handlingen. Utdanningsstandarden er satt landsdekkende.

Den lister opp hva elevene skal vite på slutten av fjerde, niende og tiende klasse, uavhengig av forbundsstaten. Den sentrale skoleeksamen ble introdusert for å oppnå større sammenlignbarhet og kvalitet. De læring innholdet ble dermed standardisert, mens implementeringen ble overlatt til skolene. Skolenes eget ansvar er styrket. Videre er pedagogisk forskning utvidet, inkludert nye professorater.

Hvilke oppgaver blir spurt i PISA-studien?

Oppgavene til PISA-studien er delt inn i tre områder, lesekompetanse, naturfag og matematikk. I lesekompetanse testes evnen til å forstå tekster. I tillegg settes det oppgaver som illustrerer om studenten er i stand til å bruke, evaluere, reflektere over og håndtere tekstene for å videreutvikle sin egen kunnskap og potensial og dermed oppnå sosial deltakelse.

Vitenskapsoppgavene er utformet slik at studenten kan håndtere vitenskapelige ideer. Dermed testes evnen til å forklare og evaluere naturfenomener og forskningsresultater, samt evnen til å tolke vitenskapelige studier. Videre testes kompetansen i matematisk tenkning og evnen til å bruke matematiske begreper, prosedyrer, fakta og instrumenter for å beskrive fenomener og forklare og rettferdiggjøre dem.