Proprioceptiv neuromuskulær tilrettelegging er et terapeutisk konsept der pasienten stimuleres målrettet for å huske fysiologiske muskelaktiviteter og bevegelsessekvenser. Slike stimuli plasseres nøyaktig og brukes i visse faser av en bevegelse eller holdning for å styrke og støtte visse muskelgrupper i deres aktivitet. Stimuli er den taktile stimulansen, den verbale og den visuelle stimulansen.
På den ene siden blir taktile stimuli spesifisert av terapeuten, men kontakt med støtten eller egnet hjelpemidler kan også forbedre denne taktile stimulansen. Den visuelle stimulansen tilveiebringes ved å be pasienten om å følge bevegelsen med øynene eller fiksere på et bestemt fremtredende objekt. Kommandoen kommer fra terapeuten og skal alltid være konkret, presis og alltid den samme, slik at den blir husket av pasienten. Videre er selvoppfatningen (propriosepsjon) av pasienten fremmes.
Mål
Målet med PNF-konseptet er å forbedre pasientens styrke og mobilitet, men også hans samordning. Det legges særlig vekt på den fysiologiske bevegelsessekvensen og vedlikehold eller forbedring av pasientens uavhengighet. Spesiell vekt legges på fysiologiske og hverdagsbevegelser.
Treningen kan utføres på en terapisofa, på en matte (matteprogram i henhold til PNF) eller direkte i den posisjonen og stillingen som pasienten trenger i hverdagen. PNF er basert på visse mønsterbevegelsesmønstre. Disse er tredimensjonale og følger spiralen arrangement av musklene.
Ved å stimulere proprioceptorene (sensorer som gir våre hjerne med informasjon om posisjonen til vår skjøter og muskler), blir visse muskelaktiviteter fremmet. Dette resulterer i fortsatt muskelaktivitet i andre muskler og fysiologisk sammentrekning av visse relaterte muskelgrupper. I likhet med proprioseptiv neuromuskulær tilrettelegging, Spiraldynamikk foregår i tredimensjonale bevegelsesmønstre.
Er PNF fornuftig, og når skal det gjøres?
Opprinnelig er PNF et terapeutisk konsept for behandling av nevrologiske pasienter, men i dag brukes deler av det også til behandling av ortopediske sykdommer (f.eks. klumpfot). Nevrologiske kliniske bilder, som ofte blir behandlet med PNF, er for eksempel hjerneslag, paraplegiandre cerebral pareses, multippel sklerose eller Parkinsons sykdom og mange flere. Ortopediske kliniske bilder er leddproteser, sykdommer i ryggraden med eller uten nerveskader eller andre mobilitetsbegrensninger.
PNF-konseptet ble først introdusert på 1950-tallet og har utviklet seg gjennom årene. Det er noen studier som beviser effektiviteten av PNF, som med mange fysioterapeutiske teknikker, er evidensbasen fortsatt utvidbar. Bevis for effektiviteten av PNF er basert på praktisk erfaring og suksess snarere enn på vitenskapelige studier.
Alle artiklene i denne serien:
