Prognose | Trimalleolar ankelfrakturbehandling

Prognose

For å kunne uttale seg om prognosen til en trimalleolar ankel brudd, er det viktig å ta med faktorer som pasientens alder, bruddets kompleksitet, og også pasientens samarbeid og engasjement i oppfølgingsbehandlingen i evalueringen. Generelt er prognosen bedre jo mindre av den øvre leddflaten ankel blir ødelagt og jo bedre beinpartiene blir redusert. Det postoperative rehabiliteringstiltaket er avgjørende for bevegelighet og fleksibilitet samt leddets motstandskraft.

Siden leddet har en tendens til å bli stivere og ubevegelige etter operasjonen, øvelser for mobilisering og også for forbedring samordning er viktig for å unngå svekkelser i hverdagen og sporten. Realistisk, regenereringsfasen etter en trimalleolar ankel skader kan vare opptil et år, og det er innenfor muligheten for at funksjonen og bæreevnen til skjøten ikke kan gjenopprettes fullt ut. Videre en trimalleolar ankel brudd er en predisposisjon for forskjellige sekundære leddsykdommer, for eksempel dannelsen av en falsk ledd (pseudartrose) eller for utvikling av artrose.

Sene effekter

En trimalleolar ankel brudd kan føre til utvikling av forskjellige sekundære sykdommer og sene effekter, siden bruddet vanligvis har hatt en alvorlig traumatisk innvirkning på leddet. Hvis fugeflatene ikke lenger er optimalt innrettet, hvis det er trinnformasjoner i skjøten eller hvis skjøten brusk har blitt skadet, er forekomsten av sene konsekvenser veldig sannsynlig. Ankelproblemer etter operasjonen manifesteres vanligvis av tilbakevendende hevelse i leddet under stress, smerte og begrenset bevegelse eller ustabilitet.

Disse symptomene skal senkes senest 6 måneder etter operasjonen, ellers bør en lege undersøke ankelen igjen for å kunne lindre seneffekter. En av de vanligste seneffektene etter en trimalleolar ankelbrudd is artrose, dvs. den progressive slitasje på skjøten brusk, som kan forårsake smerte, hevelse og bevegelsesbegrensninger og er ikke lenger reversibel. I tillegg er pseudoartrose mulig, hvor leging av beinet har vært ufullstendig og som påvirker stabiliteten til ankelleddet. Dette kan føre til økt knekk og dermed til ytterligere skade på skjøten. Mer informasjon under: Fysioterapi ankelleddgikt