Alle som trenger psykoterapeutisk hjelp står overfor en nesten uhåndterlig jungel: Det er psykiatere og psykoterapeuter, psykologer og alternative utøvere, og en like kompleks liste over mulige former for terapi. Disse inkluderer:
- Psykoanalyse / Analytisk psykoterapi
- Atferdsterapi
- Samtalspsykoterapi
- Dybdepsykologibasert psykoterapi
- Gestaltterapi
- psykodrama
- Systemisk terapi
I tillegg er det fortsatt en rekke blandede former, som hver behandler bruker individuelt. Så hvis du vil finne det rette terapi og riktig terapeut fra denne sorten, bør du kunne orientere deg i det minste til noen viktige punkter.
En lov som anker
Siden 1. januar 1999 har loven om psykoterapeuter vært i kraft og lovlig beskyttet tittelen "psykoterapeut." Psykologiske psykoterapeuter kan dermed få en Helse forsikringslisens hvis de har mottatt statlig anerkjennelse som medisinsk eller psykologisk psykoterapeut. I utgangspunktet kan man skille mellom tre typer psykoterapeuter:
- Medisinske psykoterapeuter
- Psykologiske psykoterapeuter
- Andre psykoterapeuter
Medisinske og psykologiske psykoterapeuter har studert henholdsvis medisin og psykologi, og deretter fullført flere års etterutdanning, som deretter fører til spesialiseringen “psykoterapi“. Blant legene skilles det også mellom psykoterapeuter og psykiatere. EN psykiater har ikke nødvendigvis psykoterapeutisk trening, men er mest kjent med behandlingen av alvorlige personlighetsforstyrrelser og psykoser, som ofte behandles med medisiner. Noen psykiatere har imidlertid også psykoterapeutisk opplæring og tilbyr poliklinisk behandling psykoterapi seg selv eller danner felles praksis med psykoterapeuter. Opplæring som psykoterapeut tilbys og gjennomføres av private terapi institutter og samfunn. For at terapeuten skal få lisens til å øve og Helse forsikringsgodkjenning, må tilsvarende opplæringsinstitutt være statsgodkjent.
Kvalifiseringen er avgjørende
Den tredje gruppen av psykoterapi leverandører består av psykologer med videre psykoterapeutisk opplæring enn den for å bli psykologisk psykoterapeut. Det er også alternative utøvere som har gjennomgått psykoterapeutisk opplæring. Men også andre faggrupper som pedagoger eller sosialarbeidere kan jobbe psykoterapeutisk med tilsvarende tilleggsopplæring. Av denne grunn er det spesielt viktig å finne ut om den profesjonelle og spesifikt psykoterapeutiske opplæringen til den respektive terapeuten før du starter behandlingen.
Etiske prinsipper
Psykoterapeuter er underlagt visse profesjonelle og etiske regler. De er underlagt streng konfidensialitet og må få evaluert sitt terapeutiske arbeid under tilsyn, en slags intern kvalitetskontroll innen yrket. Synspunktene og verdigheten til hver person som betro seg dem, må respekteres og deres grenser og verdier respekteres. Det er også et såkalt “avholdskrav”: terapeuter bør ikke og må ikke inngå private relasjoner med pasientene for egen fordel. Denne tilnærmingen hindrer fremgangen og suksessen med terapien. I tvilstilfeller må terapeuten stoppe behandlingen og henvise klienten sin til en annen terapeut.
Kostnadsabsorpsjon
Psykoterapi, som enhver kurativ behandling i Tyskland, er en Helse forsikringsstønad. Pasienten kan besøke en hvilken som helst psykoterapeut etter eget valg som er godkjent av Association of Statutory Health Insurance Physicians. Helseforsikringsselskapene dekker kostnadene for de tre metodene som er godkjent av helseforsikringsselskapene: psykoanalytisk psykoterapi, dybdepsykologibasert psykoterapi og atferdsterapi. Andre former for terapi er vanligvis ikke dekket av helseforsikring. Selvbevissthet, personlig utvikling, pareterapi og ekteskapsrådgivning er unntatt fra katalogen over tjenester som helseforsikringsselskapene tilbyr. Statsstøtten godtgjør også kostnadene ved psykoterapeutisk behandling av psykologiske psykoterapeuter og barne- og ungdomspsykoterapeuter. Gjeldende regelverk samsvarer med lovgivningen i helseforsikringen; noen detaljer, for eksempel timekvoter, bør spørres om hver for seg.
Store forskjeller i privat helseforsikring
Generelt sett de fleste privat helseforsikring selskaper dekker også kostnadene ved psykoterapeutiske tjenester. Innen de enkelte tariffene til de respektive forsikringsselskapene er det imidlertid store forskjeller, slik at en detaljert diskusjon med forsikringsselskapet anbefales før du tar opp en terapi. Under visse forhold er kostnadsdekning også mulig gjennom Federal Social Assistance Act.
Prøveøkter er mulige og nyttige
De som ønsker å dra nytte av terapi velger en terapeut og bruker de første timene til å bli kjent. I løpet av denne perioden etablerer terapeuten diagnosen og tar en foreløpig beslutning om indikasjon og prognose for mulig behandling. Psykoterapi gis som søknadsfordel fra og med den sjette økten, når det gjelder psykoanalytisk psykoterapi fra og med den tiende økten. Dette betyr at helseforsikringsfondet dermed påtar seg kostnadene etter gjennomgang av behandlingsbehovet.
Hvordan gjør jeg det?
Om den respektive terapeuten er den rette og med hvilken prosedyre han ønsker å behandle klienten sin, bør man teste ut i en foreløpig snakke og prøveøktene. Den som går til terapi forventer hjelp og støtte. Samtidig skal man imidlertid ikke overlate sin egen oppfatning når man kommer inn i praksis, men bør notere den for seg selv:
- Er terapeuten sympatisk med meg?
- Føler jeg meg komfortabel rundt ham, på kontoret?
- Er praksisen lett tilgjengelig for meg?
- Er avstand, tid, parkering riktig?
- Hvilke kontaktordninger er på plass?
- Kan jeg ringe utenom kontortiden?
Under samtalen kan bestemmes:
- Tar han seg tid til å lytte til mine bekymringer? Svarer han på spørsmålene mine i detalj?
- Hvilken trening har han? Hvor er fokuset for arbeidet hans?
- Har han erfaring med problemet mitt?
- Hvilken arbeidsform venter på meg, og hva forventer han av meg? Gir han seg selv og meg nok tid til å bli kjent?
- Hvor lenge forventes behandlingen å vare?
I løpet av de første timene bør du sjekke:
- Hvordan behandler terapeuten meg?
- Føler jeg meg akseptert eller presset av ham?
- Hvordan reagerer han på noe ubehag?
- Føler jeg meg bedre etter øktene?
Bortsett fra langvarig psykoanalytisk terapi, som er designet for å vare i mange år, varer psykoterapeutisk behandling - avhengig av alvorlighetsgraden av sykdommen og den metodiske tilnærmingen - vanligvis mellom 20 og 100 timer. Så hvis du ikke føler deg bedre etter 10 - 20 økter og ingen positive endringer er forutsigbar, bør du vurdere om terapeuten og terapien har rett.
Søknadsprosess
Fra den sjette eller tiende økten må det innhentes en kostnadsgodkjenning fra helseforsikringsselskapet for faktureringsformål. Klienten må sende inn en søknad om behandling. Søknaden anonymiseres deretter og suppleres med en profesjonell begrunnelse av terapeuten. En ekspert fra det respektive helseforsikringsselskapet gjennomgår søknaden. Det kreves også en rapport fra huslegen, som utelukker fysiske årsaker til sykdommen. Antall godkjente økter avhenger av behandlingsprosedyren som er foreslått i hvert tilfelle. Varigheten av en enkelt økt er vanligvis 50 minutter. Fortsettelse av behandlingen må være berettiget i hvert trinn av behandlingen. Alle med spørsmål om terapeuter og psykoterapi vil finne kontakter ikke bare i de psykoterapeutiske profesjonelle foreningene, men også i statskamrene til psykoterapeuter, som er ansvarlige for å utvikle og opprettholde faglige og etiske standarder.
