Sedasjon

Introduksjon

Ordet sedasjon kommer fra det latinske ordet sedare, som betyr å berolige eller roe seg. Dette viser allerede hva som menes med medisinsk sedasjon. Den berørte personen skal være roet ned av medisiner, og stresset hans, fysisk og mentalt, reduseres.

For denne effekten, sedativa, dvs. beroligende medisiner, må dempe det sentrale nervesystemet. I motsetning til generell anestesi, den berørte personen puster normalt alene og kan ofte vekkes. Sedasjon kan også suppleres med smertestillende, i tekniske termer smertestillende midler.

Dette blir da referert til som analgosedation. Den vanligste sedativa er benzodiazepiner og antidepressiva. Sedasjon brukes til sedasjon før og under medisinske prosedyrer, som koloskopi og tannkirurgi, og også til sedasjon i tilfeller av psykisk sykdom.

Intensivspasienter blir ofte bedøvet, da de ellers ikke ville tåle stresset fra intensivbehandling. Langvarig bruk av sedativa kan føre til tilvenning og kreve større mengder medisiner. Den beroligende effekten av sedasjon kan dempe luftveiene og sirkulasjonen i en slik grad at medisinering og overvåking kan være nødvendig. I noen tilfeller fører beroligende midler til paradoksale forhold, dvs. de berørte personene blir rastløse.

I hvilke områder brukes sedasjon?

Sedasjon har svært forskjellige bruksområder, som alle krever sedering av den berørte personen. Før operasjoner får mange pasienter premedisinering fra anestesilegen. Dette er et beroligende middel i lav dose, noe som reduserer spenning og angst før operasjonen.

Under en medisinsk prosedyre under regionalbedøvelse kan engstelige eller rastløse pasienter også få beroligende medisiner slik at de ikke bevisst er klar over prosedyren. Eksempler på slike prosedyrer eller undersøkelser er koloskopier og tannkirurgi. Begge prosedyrene trenger ikke utføres under generell anestesi, men de er veldig stressende for pasienten.

På intensivavdelinger blir pasienter ofte bedøvet for å skape toleranse for ventilasjon. I tillegg har stress og rastløshet en negativ effekt på utvinningen av intensivpasienter og bør derfor unngås. Et annet anvendelsesområde for sedasjon er sedasjon av psykisk syke personer.

Sedasjon kan være nødvendig i begge akutte psykose og selvmordssituasjoner. Beroligende midler brukes også i såkalte kvalifiserte alkoholuttak for å redusere abstinenssymptomer. For mange mennesker er et besøk hos tannlegen forbundet med stor angst og stress.

I de fleste prosedyrer er lokalbedøvelse det eneste bedøvelsen som pasienten får. Selv om det eliminerer smerte, det reduserer ikke pasientens bevissthet. Berørte pasienter opplever hele prosedyren.

Lydene og trykket i munn området, samt smak of blod kan gjøre pasienten urolig og dermed gjøre tannlegens arbeid vanskeligere. Spesielt engstelige pasienter, men også barn, mennesker med demens eller psykisk funksjonshemmede kan i tillegg bli beroliget med beroligende medisiner. Hvis medisinsk nødvendig, blir denne sedasjonen også betalt av Helse forsikringsselskap.

Dette gjelder spesielt for barn og ellers inhabil pasienter. Etter en tannbehandling under sedasjon, bør pasienten hentes og ikke være alene i trafikken resten av dagen. Avhengig av lengden på prosedyren, brukes forskjellige medisiner for sedasjon.

Beroligende midler er ikke det smertestillende, så pasienten bør få flere smertestillende midler og motta dem før anestesi avtar. Kirurgisk fjerning av visdomstenner er en relativt stor tannprosedyre. Fjerningen kan også bare gjøres under regionalbedøvelse, noe som imidlertid betyr mye stress for kroppen og derfor utføres i to avtaler.

Mange tannleger anbefaler sedasjon for samtidig fjerning av alle fire visdomstennene for å redusere stress både fysisk og mentalt. For dette formålet blir pasienten vanligvis injisert beroligende benzodiazepiner, gjennom en venøs tilgang. I dette tilfellet betales sedasjon bare av Helse forsikringsselskaper i tilfelle mindreårige.

Tidligere har mange pasienter beskrevet koloskopi som en forferdelig opplevelse, som har ført til mye frykt for prosedyren. I dag er rapportene om erfaring etter koloskopi mye mer positive, og de berørte rapporterer at de sov gjennom prosedyren. Dette skyldes sederingen som nesten alltid utføres i dag. De som rammes merker nesten ikke den noen ganger smertefulle prosedyren og er mye roligere.

Sedasjonen for koloskopier dekkes vanligvis av Helse forsikringsselskap. MR er en av bildebehandlingene som leger kan bruke for å få oversikt over visse organer. Undersøkelsen er helt smertefri.

Under en MR-skanning må imidlertid pasienten ligge stille for å unngå uskarphet i bildet. Siden barn og utviklingshemmede ofte ikke klarer å ligge stille, kan sedasjon brukes i disse tilfellene. Personer med frykt for trange rom kan også kreve sedering. MR utføres ofte, spesielt hos barn, da de ikke forårsaker stråleeksponering.