Skarlagensfeber

Synonymer i bredere forstand

Medisinsk: Scarlatina

Symptomer på skarlagen laks

Etter at de skarlagenrøde patogenene har blitt absorbert i kroppen via dråpeinfeksjon, det tar omtrent 2-8 dager før sykdommen bryter ut hos barnet (inkubasjonstid). Scarlet feber begynner vanligvis med en plutselig høy feber over 38.5 ° C, hvor barnet kan ha lav kroppstemperatur og hodepine og føler meg veldig syk. Kvalme, oppkast og nedsatt matlyst er også vanlige ledsagende symptomer. Videre et barn med skarlagen feber har en brennrød (skarlagenrød) hals og smerte ved svelging (betennelse i mandlene), samt rødhet myk gane (klyster).

Mandlene er hovne, rødlige og har hvit-gulaktig pus flekker (flekker). Hvis den hals region og nakke til et barn med skarlagen feber er palpert, hovent lymfe noder blir vanligvis funnet, noe som er et tegn på at kroppens eget forsvarssystem er svært aktivt. Fra 2. dag av sykdommen på, en rød hudutslett (utslett etter feber) vises vanligvis med pinhead-størrelse, tette, ikke-skjærende (ikke-sammenflytende) flekker som er litt hevet og derfor føles som sandpapir.

Vanligvis klør ikke utslett og sprer seg fra lyseområdet over hele kroppen av barnet og stiger opp mot hals. Etter ca. 4 dager (2-6 dager) forsvinner utslettet, og huden kan da bli skjellende. Håndflatene og fotsålene er spesielt berørt.

Denne avskallingen av huden forekommer i grovere hud blodplater (lameller) og forekommer omtrent 1 til 6 uker etter sykdomsutbruddet, men ikke hos alle barn som lider av skarlagensfeber. Et annet kjennetegn ved skarlagensfeber er at selv om barnet har intenst røde kinn, er området rundt munn er blek (perioral blekhet, scarlatinosa facies). På sykdommens 4. dag dukker det opp et annet kjennetegn ved skarlagensfeber: jordbær eller bringebær tunge.

I begynnelsen av skarlagensfeber tunge av barnet er fortsatt dekket med hvitt, men nå dukker de røde betente tungeknoppene (papiller) opp og gir tungen sin jordbær eller bringebærlignende utseende. Skarlagensfeber er en av de kjente barnesykdommer. Det er preget av høy feber, ondt i halsen, hodepine og oppkast.

Det såkalte “scarlatiform exanthema” er også typisk for skarlagensfeber. Dette er et typisk utslett for skarlagensfeber som begynner i ansiktet, der det viser sine mest karakteristiske trekk. Utslettet vises i ansiktet omtrent 48 timer etter sykdomsutbruddet.

Typisk er rødme kinn med utsparing av området rundt munn, som kalles perioral blekhet. Dette utslett i ansiktet kalles også “Facies scarlatinosa”. Utslettet viser et fint flekkete, blekrødt utseende.

Etter en eller to dager smelter de fine flekkene sammen til større områder noen steder og blir skarlagenrøde. Når det påføres trykk på de berørte områdene, falmer utslettet litt i noen sekunder. I 2. til 4. uke av sykdommen blir huden i ansiktet flassende.

Utslett av skarlagensfeber er vanligvis mest uttalt i lysken. Det starter vanligvis i ansiktet og sprer seg over kroppsstammen til lysken og andre leddbøyninger. I begynnelsen er det fine flekken utslett blek rød.

Etter omtrent to dager antar den en mørk rød farge, som også kalles skarlagenrød. Utslettet er litt hevet over hudnivået, som også kalles papulær. Som en enkel sammenligning kan utslett betraktes som en slags gåsehud.

I utgangspunktet kan utslett spre seg over hele kroppen. Imidlertid, i motsetning til andre barnesykdommer slik som røde hunder, meslinger or kopper, kan du se en sterk vekt på utslett i lysken, armhulene og ansiktet. Spesielt når voksne lider av skarlagensfeber, er det mulig at ikke alle symptomer opptrer som hos barn.

Noen ganger er bare rødlige flekker synlige i området ganen og kinn slimhinne. I slike tilfeller kan det være nødvendig å ta en smøre for å sjekke om skarlagensfeber faktisk er til stede. Generelt ledsages skarlagensfeber sjelden av en rødhet av ganen. Som regel er de rødlige flekkene i området ganen bli synlig etter den første økningen i feber. De forsvinner igjen like etterpå.