Skjoldbruskverdier: Hva de indikerer

Hva er nivåene i skjoldbruskkjertelen?

Hormonproduksjonen i skjoldbruskkjertelen tilpasses den respektive etterspørselen i et samspill med hypofysen. Skjoldbruskkjertelverdiene i blodet indikerer derfor ikke bare hvordan selve skjoldbruskkjertelen fungerer, men også om og hvor godt kontrollsløyfen fungerer.

Det skilles mellom TSH som produseres i hypofysen ("sentralt skjoldbruskkjertelnivå") og hormonene T3 og T4 produsert i skjoldbruskkjertelen ("perifere skjoldbruskkjertelnivåer").

TSH nivå

TSH (thyroid-stimulerende hormon = tyrotropin) skilles ut av hypofysen og når skjoldbruskkjertelen med blodet. Der stimulerer den jodopptaket og produksjonen av T4 og T3. Dersom konsentrasjonen av disse to skjoldbruskkjertelhormonene i blodet øker, avtar produksjonen av TSH fordi skjoldbruskkjertelen trenger å stimuleres mindre. Dermed henger hypofysen og skjoldbruskkjertelen sammen.

Les mer om dette i artikkelen TSH-verdi!

T3 og T4

Den biologiske halveringstiden til T3 er ca. 19 timer: Etter denne perioden er halvparten av den opprinnelige mengden hormon blitt degradert. T4 har derimot en biologisk halveringstid på ca. 190 timer. I tillegg sirkulerer omtrent tre ganger så mye T4 som T3 i blodet.

Effekt av T3 og T4

Skjoldbruskhormoner styrer stoffskiftet på mange måter ved å påvirke syntesen av ulike proteiner i kroppens celler. De fremmer også hormonsekresjon i visse organer, for eksempel i bukspyttkjertelen og binyrene. I barndommen er skjoldbruskkjertelhormoner av stor betydning for vekst og hjerneutvikling. Oppsummert er de viktigste effektene av skjoldbruskkjertelhormoner som følger:

  • Økende metabolsk aktivitet i hvile (basal metabolisme) og dermed oksygenforbruk.
  • Fremme av proteinsyntese, karbohydrat- og fettmetabolisme
  • @ Regulering av varmebalanse og kroppstemperatur
  • Fremme vekst, spesielt av nerve- og skjelettsystemet i embryonal og barns utvikling.
  • økt kolesterolutskillelse

Når bestemmes nivået av skjoldbruskkjertelen?

Skjoldbruskhormoner bestemmes for følgende problemer:

  • Er det hypotyreose eller hypertyreose?
  • Ved hypertyreose eller hypotyreose, er den hormonelle kontrollsløyfen med hypofysen forstyrret?
  • Er det underaktivitet i hypofysen?
  • Er skjoldbruskkjertelen betent?
  • Behandles hypotyreose med riktige mengder hormoner?

Videre bestemmes TSH før hver operasjon (anestesitoleranse!) samt før hver radiologisk undersøkelse med jodholdige kontrastmidler. Denne verdien alene er vanligvis tilstrekkelig her, fordi den også endres med skjoldbruskfunksjonsforstyrrelser.

Blodverdier: skjoldbruskkjertel og hypofyse

Skjoldbrusk verdi

Normal verdi (blodserum)

TSH-basal

0.27 – 4.20 µIU/ml

gratis T3 (fT3)

2.5 – 4.4 ng/l (3.9-6.7 pmol/l)

Totalt T3

0.8 – 1.8 µg/l (1.2-2.8 nmol/l)

gratis T4 (fT4)

9.9 – 16 ng/l (12.7-20.8 pmol/l)

Totalt T4

56 – 123 µg/l (72-158 nmol/l)

Disse referanseområdene kan imidlertid variere fra laboratorium til laboratorium da de bruker forskjellige målemetoder. Hos barn gjelder høyere standardverdier avhengig av alder; hos eldre pleier lavere verdier å gjelde.

I praksis bestemmer ikke alltid legen alle skjoldbruskkjertelverdier. For eksempel er TSH-verdien tilstrekkelig til å utelukke en primær skjoldbrusklidelse. I tillegg er verdiene av de frie skjoldbruskkjertelhormonene mer informative enn de totale verdiene, siden bare de førstnevnte er biologisk aktive. For å bestemme hypotyreose, bestemmer legen vanligvis nivåene av TSH og fT4. For diagnosen hypertyreose er TSH, ft4 og ft3 viktige.

Når økes eller reduseres skjoldbruskkjertelverdiene?

Noen ganger produserer imidlertid hypofysen også utilstrekkelig TSH (og andre hormoner). Dette kalles hypofyseinsuffisiens. Svært sjelden kan en svulst i hypofysen også produsere for mye TSH. Hvis TSH-verdien endres, bestemmes også T3 og T4. Dette resulterer i typiske konstellasjoner av skjoldbruskkjertelverdier i forskjellige sykdommer:

TSH økte, T3 og T4 reduserte.

Denne konstellasjonen indikerer en underaktiv skjoldbruskkjertel (hypotyreose). Verdiene av T3 og T4 reduseres fordi skjoldbruskkjertelen produserer utilstrekkelige mengder av begge hormonene. Som svar forsøker hypofysen å øke skjoldbruskkjertelfunksjonen med økt utskillelse av TSH. Hypotyreose forekommer hovedsakelig ved autoimmune skjoldbrusksykdommer (som Hashimotos tyreoiditt).

TSH gikk ned, T3 og T4 økte

  • Graves sykdom eller tyreoiditt i akutt episode
  • autonomt hormonproduserende skjoldbruskkjerteladenom (“hot nodule”)
  • skjoldbruskkjertelforstørrelse (struma, "struma")

TSH økt/redusert, T3 og T4 normal

Ved begynnende (latent) hypotyreose eller hypertyreose forstyrres også skjoldbruskkjertelen. T3- og T4-verdiene er imidlertid (fortsatt) normale fordi hypofysen motvirker dette ved å øke eller redusere TSH-verdiene.

TSH gikk ned, T3 og T4 gikk ned

Denne konstellasjonen av verdier indikerer den sjeldne hypofunksjonen til hypofysen (mer presist: hypofyseinsuffisiens fremre). Det burde faktisk produsere mer TSH hvis T3 og T4 er for lave. Dette er imidlertid ikke mulig med hypofysen hypofunksjon.

TSH normal/økt, T3 og T4 økte.

Ved hypofysehyperfunksjon skjer det motsatte: hypofysen reduserer ikke TSH-sekresjonen når T3- og T4-nivåene øker. Noen ganger produserer den til og med mer TSH (for eksempel på grunn av en svulst), da øker også TSH-verdien i blodet. Som hypofunksjon av hypofysen, er hyperfunksjon også svært sjelden.

Enda en tilstand kan øke TSH, samt T3- og T4-nivåer: Skjoldbruskhormonresistens. I denne svært sjeldne arvelige sykdommen er genet til T3-reseptoren endret og defekt.

Det kan også være at nivået av kun ett av hormonene T3 eller T4 er endret. I de tidlige stadiene av hypertyreose, for eksempel, er T3 forhøyet, men T4 er det ikke. Ved ekstrem jodmangel er T3 forhøyet, men T4 er redusert.

Endrede verdier i skjoldbruskkjertelen: Hva skal jeg gjøre?

Hvis en eller flere skjoldbruskkjertelverdier endres, bør en endokrinolog (spesialist i hormonforstyrrelser) sette i gang ytterligere undersøkelser for å fastslå årsaken.

I de fleste tilfeller utføres en sonografi (ultralydundersøkelse) av skjoldbruskkjertelen først for å undersøke strukturen nærmere. Dette kan avsløre endringer i størrelse og tilstand. I tillegg kan den metabolske aktiviteten til skjoldbruskkjertelen bestemmes ved en såkalt scintigrafi. Noen ganger må skjoldbruskkjertelen også punkteres for å få en vevsprøve – for eksempel ved mistanke om kreft.

Hvis årsaken til de endrede skjoldbruskkjertelverdiene er funnet, kan man i mange tilfeller starte en terapi med medisiner.