Ord
- Radiokonologi
- bestråling
- Svulstbestråling
Definisjon
Strålebehandling er behandling av godartet og ondartet (kreft) sykdommer som bruker høyenergistråling. Det medisinske feltet strålebehandling eksisterer uavhengig som en tredje radiologisk spesialitet i tillegg til diagnostisk radiologi og nukleærmedisin.
Fysiske prinsipper for strålebehandling
Begrepet stråling står for en fysisk form for energi. Synlig lys er en kjent form for stråling. Begrepet stråling kombinerer en mengde forskjellige typer stråling.
I prinsippet kan bølgestråling (fotonstråling) skilles fra partikkelstråling (korpuskulær stråling). Bølgestrålingen inneholder mange små energibærere, fotonene. Det spesielle med fotoner er at de ikke har sin egen masse.
I vid forstand er det ren energi i form av elektromagnetiske bølger. I motsetning til dette har energibærerne i partikkelstråling sin egen masse. Som et eksempel, elektronstrålen, som består av mange små elektroner.
Både partikkelstråling og bølgestråling er fortsatt kollektive begreper som oppsummerer fysisk forskjellige typer stråling brukt i strålebehandling. Individuelle fotoner kan skille seg fysisk ut fra bølgelengden. Bølgelengden beskriver avstanden som nøyaktig en bølge beveger seg fra begynnelsen til endepunktet.
Den indre energien og mulighetene for interaksjoner avhenger sterkt av bølgelengden i tilfelle bølgestråling. Partikkelbjelker er forskjellige i typen partikkel. Alle brukes i strålebehandling.
Eksempler er:
- Elektronstråler
- Proton bjelker
- Neutronstråler
- Tunge ionebjelker
Elektronstråler (negativt ladet partikkel fra atomskallet) Protonstråler (positivt ladet partikkel fra atomkjernen) Nøytronstråler er uladede partikler fra atomkjernen. Tunge ioner kan for eksempel bestå av karbonioner C12.
