Stressmestring

Begrepet stresset refererer på den ene siden til mentale og fysiske (somatiske; kroppslige) reaksjoner forårsaket av stressorer (spesifikke ytre stimuli; belastninger) som gjør det mulig for kroppen å takle spesielle krav, og på den annen side til den fysiske og mentale belastningen det resulterer. Stress kan derfor beskrives som enhver fornuftig reaksjon fra kroppen til en mulig fare. Dette er ”flykampkampreaksjoner”. En reaksjon som var uunnværlig for å overleve under evolusjonen - spesielt i jeger-samler-perioden. Alle stresset kroppsreaksjoner kan lett forklares med en slik flykampkampreaksjon. Hvis fare truer, må organismen forberede seg på fysisk aktivitet. For dette formålet er hjerte renteøkninger, blod forskyves fra bukorganene (bukorganene) til musklene, og samtidig reduseres oppfatningen til et minimum. Smerte følelser blir strupet, kognitive evner reduseres betraktelig immunsystem forbereder seg på mulige skader og dermed er organismen forberedt på å fly eller slåss. Hvis energiene som blir gjort tilgjengelig på denne måten ikke blir spredt, resulterer symptomene på permanent stress (se nedenfor). Denne mekanismen gjelder både for såkalt eustress, dvs. stress som oppleves som hyggelig, og for ubehag, dvs. stress som oppleves som ubehagelig. Jo høyere ubehag, desto mer hemmes forekomsten av eustress, fordi ubehag reduserer serotonerg nevrotransmisjon. Serotonerg nevrotransmisjon er frigjøringen av nevrotransmitter (Messenger) serotonin og bindingen av det samme til reseptoren. Begrepet stress blir ofte misbrukt og misforstått. Først og fremst forstås “stress” som en normal og fremfor alt nødvendig reaksjon av kroppen vår på krav som stilles til oss. “Stress” er altså en fysisk og mental tilstand av aktivering og spenning. Bare vi selv bestemmer om stress “inspirerer” oss eller om det gjør oss syke. Hvis organismen ikke var følsom for stress, ville den ikke reagere på de ytre faktorene og ville derfor ikke være i stand til å tilpasse seg og ville ikke være levedyktig. Det følger at det er en balansere mellom de oppfattede kravene og tilgjengelige mestringsstrategier. En sentral forebyggingsfaktor for permanent stress er den mentale lukkingen med en stressende omstendighet, dvs. en seponering av patologisk overtenking. Det er ønskelig å tenke på stressende problemer så lite som mulig hvis de oppleves som subjektivt stressende. Hvis dette oppleves som subjektivt belastende, betyr det at kroppen har nådd grensen for sin "energiske reservekapasitet". Som et resultat oppstår økt oksidativt stress. Negative, dvs. ubehagelige tanker, kan bare kompenseres ved å tømme tankene som oppleves som hyggelige. Et målrettet tiltak for dette er psykoterapi, for å utvikle positive, optimistiske tankestrukturer. Dette kan være ganske langvarig når det gjelder opplevelser som traumer (f.eks. Psykisk skade).

Symptomer eller klager over stress:

Psykovegetative lidelser

  • Raskere puls, økt blod press.
  • Endringer i pustemønster: pusten blir raskere og reduserer også varigheten - dette kan føre til "hyperventilering"
  • Munntørrhet, tørr hals
  • Våte hender og føtter
  • Følelse av varme
  • Rastløshet, rykninger

Organiske lidelser (som regel er dette allerede sekundære sykdommer med permanent stress).

Stress fører blant annet til kortisol og katekolaminfrigjøring (biogen aminer noradrenalin, dopamin og adrenalin), kan dette igjen være årsaken til mange sekundære sykdommer.

Følgende stresssykdommer

Følgende er de viktigste sykdommene som kan forårsakes av stress:

Stressmestring eller stressmestring

Folk har forskjellige buffersoner, kalt individuelle ressurser, som de møter de daglige stressene med. Disse ressursene kan være høy selvtillit, mellommenneskelige empatigaver eller god trening tilstandMentale, mellommenneskelige og fysiske aspekter henger sammen. For eksempel kan stort stress i arbeidslivet forbli uten negative effekter hvis det er et sterkt familiemiljø. Et stabilt familiemiljø eller en vennekrets som en følelse av velvære vokser fra, er en betydelig forebyggende faktor for kronisk stress. Individuelle karaktertrekk påvirker også stress: én person tar alt for å hjerte og den andre gjør det beste ut av alt. Begrepet motstandskraft brukes til å beskrive menneskers evne til å fornye seg selvstendig etter dype kriser, i betydningen selvregulering. Jo høyere motstandsdyktighet, jo sterkere er evnen til å bli enig med et psykologisk stress og jo større er sannsynligheten for å se frem og finne løsninger. Motstandsdyktigheten er et individuelt kjennetegn. Det er underlagt genetiske så vel som epigenetiske faktorer, hvorav de fleste stammer tidlig barndom. Fokus for stressmestring eller stressmestring er:

  • Emosjonell intelligens Emosjonell intelligens bestemmer hvordan stress føles eller håndteres. Den beskriver måten man intuitivt håndterer andre mennesker og kritiske situasjoner på. Måten man håndterer mennesker på, varierer avhengig av egenskapene til halvkulene til hjerne. Jo mer dominerende venstre hjerne er (= analytisk tenkning), jo mer saklig og mer dominerende er høyre hjerne (= nettverkstanking og følelser), jo mer emosjonell.
  • Sosial støtte Uten folk til snakke til, uten støtte fra partnere, familie eller venner mangler en viktig hjelp til å håndtere stress og stressende livssituasjoner. De gir styrke. Mange kritiske hendelser og stress mister terroren så lenge du har folk som bryr seg om deg og som du kan snakke og som tilbyr hjelp. Merk: Så lenge du er i god mental form, kan en sunn positiv selvdialog være et passende supplement til det sosiale miljøet når du takler stress.
  • Positiv mestringsstrategi eller mestring Håndteringsstrategier eller mestring (engelsk: å takle, "takle, overvinne") refererer til måten å håndtere en livshendelse (her: stress) eller livsfase oppfattet som betydelig og vanskelig. [her: Evne til å håndtere konstruktivt kritiske situasjoner eller stress = sykdomsreduserende]. I motsetning til emosjonell intelligens kan konstruktive mestringsstrategier læres.

Det skilles mellom:

  • Positive mestringsstrategier - evne til å takle konstruktive kritiske situasjoner eller stress = sykdomsreduserende.
  • Negative mestringsstrategier - stressforsterkende holdninger som selvskyld, isolasjon fra medmennesker = sykdomsfremmende.

Stressmestring

Mange måter føre til stressmestring. Dette refererer til alle handlingene som opprettholder mental Helse som å møte venner, trening, latter, læring og ro. Følgende er støttesøylene for stresshåndtering:

  • Tidsstyring
  • Sunn diett
  • Sport og trening
  • Psykisk hygiene
  • Sosiale kontakter
  • Vanlig hvile og søvn - meditasjon hvis nødvendig.
  • Learning et nytt kunnskapsområde (f.eks. språk), hvis det er forbundet med glede og motivasjon.