Introduksjon
Virus er små parasitter som er potensielle patogener. De er utbredt overalt og kan oppdages i hver celle. Som andre parasittorganismer trenger de en fremmed organisme for å formere seg.
Planter, dyr eller til og med mennesker kan brukes til dette. Hvis virus angripe en svak immunsystem eller svake individer, for eksempel barn, kan infeksjon oppstå. De virus gå inn i kroppen gjennom åpninger som munn, nese, øyne eller gjennom samleie. I dag kan man beskytte seg mot noen smittsomme sykdommer ved hjelp av vaksinasjoner og egnede prevensjonsmidler. Kjente smittsomme sykdommer som overføres via virus er AIDS (HI-Virus) eller meslinger hos barn.
Hvordan er et virus strukturert?
Et virus er en liten organisme som bare kan observeres ved hjelp av et elektronmikroskop. Størrelsen på virus er i nanometerområdet, men det er større (Marburg-virus med ca. 1 000 nm) og mindre virus (poliovirus med en diameter på ca. 30 nm).
Siden virus er obligatoriske parasitter, er de ikke i stand til å utføre en metabolisme og er derfor avhengige av en vertscelle. Virus består av bare noen få komponenter. Deres genetiske materiale består av nukleinsyre, som i andre organismer.
Avhengig av viruset, kan de tildeles enten DNA eller RNA. Videre kan dette genetiske materialet være tilstede i viruset i mange forskjellige former. For eksempel kan det genetiske materialet bestå av enten en enkelt streng eller en dobbel streng og være rett eller sirkulær i form.
Totalt kan nukleinsyren ta opptil 30% av den totale vekten av viruset. Virusets genom er omsluttet av strukturell proteiner (capsomeres) som beskytter genetisk materiale mot miljøpåvirkninger. I sin helhet er disse strukturelle proteiner kalles kapsider fordi de danner en slags kapsel rundt DNA / RNA.
Komplekset av kapsid og nukleinsyre kalles et nukleokapsid. Avhengig av type virus legges det til en viruskonvolutt. Dette inkluderer en dobbel konvolutt med fett (lipidkonvolutt), som er avledet fra konvolutten til vertscellen.
Hvis virus har en slik feit konvolutt, kalles de innhyllede virus, de andre er de nakne virusene. Innhyllede virus er følsomme for fettløselige stoffer. Dermed mister slike virus smitteevnen når de behandles med fettløselige kjemikalier.
Av denne grunn er nakne virus ofte mer motstandsdyktige enn innhyllede virus. I tillegg kan glykoproteiner være innebygd i dette fettdekselet, som dermed ligger på overflaten av viruset. Disse er synlige under elektronmikroskopet som små projeksjoner og kalles pigger.
De har den funksjonen å feste seg til ønsket vertscelle og dermed hjelpe viruset til å trenge gjennom. Noen virus inneholder også spesielle enzymer. Et eksempel er humant immunsviktvirus (HI-virus), som tilhører retrovirusene og har revers transkriptase. Dette enzymet er i stand til å transkribere et RNA til et DNA. Omvendt transkriptase er også angrepsstedet for forskjellige stoffer som administreres som medisiner mot den smittsomme sykdommen.
