Svettekjertler

Introduksjon

Svettekjertler kalles normalt de såkalte ekskrine svettekjertlene, dvs. de svettekjertlene som er fordelt over hele kroppen med noen få unntak. Deres oppgave er å skille ut svette, noe som gir et viktig bidrag til reguleringen av varmen balansere av kroppen vår. Videre er det de såkalte apokrine svettekjertlene, som bare ligger i bestemte områder av huden og hvis funksjon er sekresjon av dufter.

Forekomst

De ekskrene svettekjertlene tilhører hudvedleggene, akkurat som negler og hår. Hos mennesker finnes de overalt i huden, unntatt i leppene og glansene (den indre delen av forhuden). Tettheten som huden dekkes med svettekjertler varierer imidlertid sterkt fra område til område.

Dermed finnes de fleste svettekjertler på fotsålene og håndflatene, omtrent 600 per kvadratcentimeter. I tillegg forekommer de også i stort antall på pannen og i armkroken. Steder der det bare er ca 60 til 100 kjertler per kvadratcentimeter er for eksempel rygg og lår. Ekriske svettekjertler er innebygd i det subkutane vevet (subcutis) og har en gjennomsnittlig diameter på 0.4 millimeter.

Struktur av svettekjertlene

Disse kjertlene er uforgrenede og leder den produserte væsken gjennom rørkanaler gjennom skjæret til overflaten av huden, der kjertlene deretter utvides i en ball og sekresjon finner sted. Ekkrine (som apokrine) svettekjertler er omgitt av en basal membran. Imidlertid er det fremdeles et lag med glatte muskelceller mellom kjertelen og denne membranen.

Disse hjelper til å praktisk talt uttrykke sekresjonen fra kjertlene, og siden de styres av det autonome nervesystemet, de er ikke underlagt vår vilkårlige kontroll. Sekresjonen av svette følger den eksokrine mekanismen, som beskriver frigjøring av et stoff til en indre eller, som i tilfelle svettekjertlene, den ytre overflaten. Blant de eksokrine kjertlene tilhører svettekjertlene gruppen av ekskrine (merokrine) kjertler, noe som betyr at sekresjonen av deres sekresjon skjer uten noe påvisbart tap av mobilkomponenter.