Diagnostikk går foran hver behandling av en sykdom. Først når årsaken til sykdommen er identifisert, kan en målrettet behandling brukes. Dette er også tilfelle i tannlegen.
En presis anamnese er en viktig forutsetning for tanndiagnose. Ved første besøk av en ny pasient blir han generelt bedt om å fylle ut et spørreskjema der han blir spurt om kjente sykdommer tidligere, samt hans nåværende klager. Etterpå blir klagenes art og omfang diskutert med tannlegen.
Tannlegen vil registrere tilstand av tennene, tannkjøtt og muntlig slimhinne og vurdere total tannstatus. Hver eneste tann vil bli evaluert og hull, broer, kroner og fyllinger blir registrert og registrert i tannstatusen. Deretter brukes et speil og en sonde for å undersøke om det er alvorlige mangler.
Speilet kan også brukes til å vise områder som ellers er vanskelige å undersøke. Sonden brukes til å oppdage jevn karies i sine tidlige stadier. Hvis det mistenkes at periodontal sykdom allerede er tilstede og tannkjøttlommer er tilstede, måles dybden på lommene på de aktuelle tennene ved hjelp av en periodontal sonde.
I motsetning til den normale sonden er sonden avrundet på spissen og har en gradering slik at lommedybden kan leses i millimeter. Normal dybde er 1 til 2 millimeter. Med en lommedybde på opptil ca.
5 millimeter, en lukket utskrapningfjerning av alt lommeinnhold som forårsaker sykdom, kan fremdeles utføres uten syn. Lommedybder utover dette krever åpne utskrapning under visuelle forhold. Videre undersøkes følsomheten for banking (perkusjonsfølsomhet).
Dette gjøres ved å banke tannen med et instrument. De Røntgen bildet viser alle funn som ikke kan oppdages ved øyekontakt. For eksempel er det mulig å bestemme graden av eksisterende beinresorpsjon eller, i tilfelle døde (devitaliserte) tenner, tilstedeværelsen av bleking ved rotspissen, noe som indikerer et suppurativt fokus som kan være asymptomatisk, men som krever behandling.
Ved rotfylling, blir kontrollen også utført ved hjelp av en Røntgen. Hvis det er planlagt en restaurering med implantater, vil Røntgen viser om beinforholdene er tilstrekkelig for dette. En videreutvikling av røntgenteknologi er digital røntgen.
Det har flere fordeler. En røntgenfilm er ikke lenger nødvendig, og det er derfor ikke nødvendig med utvikling av røntgenfilmen. Bildet er umiddelbart tilgjengelig og kan også behandles for bedre å gjenkjenne detaljer.
Det er ingen dårlig eksponerte bilder. Ortopantomografi er tilgjengelig som en panoramateknikk for bilder av hele tannsett. Det gir en oversikt over hele tannsett i ett bilde.
Detaljert informasjon om denne diagnostiske teknikken finner du under røntgen. Noen ganger er det ikke helt klart om en tann er i live (vital) eller død (devital). I dette tilfellet er tilstand kan bestemmes ved hjelp av en vitalitetstest.
Tidligere ble dette gjort med strøm, noe som forårsaket ganske mye smerte i levende tenner. Derfor bruker vi i dag en kald stimulans, som produseres av en kald spray. Hvis tennene løsnes på grunn av periodontologiske sykdommer eller beinresorpsjon, kan Periotest-enheten brukes til å bestemme graden av løsning.
Periodontometri gir dermed grunnlag for nødvendige terapeutiske tiltak. Fargetabletter er tilgjengelige for demonstrasjon i praksis eller for hjemmebruk. Det røde fargestoffet erytrosin gjør plakett synlig.
Du vil bli overrasket over hvor mye av disse plakett er fremdeles til stede etter pusse tennene. Fargingen kan deretter brukes til å spesielt fjerne plakett rester. Ulempen med denne metoden er at den røde fargen også kan sees på tunge og varer en stund.
I tillegg til fargetablettene er det også oppløsninger som inneholder fluorescein, som får plakk til å lyse grønt etter å ha blitt belyst med blått lys. Fordelen er at uten fargeforstyrrelse kan sees uten belysning. Ulempen er tilgjengeligheten av en blå lyslampe.
Tanndiagnostikk er forutsetningen for nødvendige terapeutiske tiltak. I tillegg til anamnese og konsultasjon med tannlegen, har tannlegen en rekke diagnostiske verktøy.
