Den menneskelige kjeven består av to deler, overkjeve og underkjeven. Disse to benete strukturene skiller seg betydelig fra hverandre både i størrelse og form. Mens overkjeve (Lat.
Maxilla) er dannet av et paret bein og er godt koblet til skull ben, underkjeven (lat. mandibula) består av en veldig stor, kompakt beinparti og kommer fritt i kontakt med skull via den to kjeven skjøter. Av denne grunn danner underkjeven den mobile delen av kjeven, noe som er viktig for tyggeprosessen.
Generelt er det to store deler av skull, ansiktsskallen og hjerneskallen. Disse delene av bein som omgir hjerne som et skall og dermed oppfylle en viss beskyttende funksjon kalles hjerneskallen. Bones av ansiktsskallen definerer i sin tur de grunnleggende funksjonene i menneskets ansikt.
Tilhører ansiktsskallen: Over- og underkjeven telles også anatomisk som en del av ansiktshodeskallen. I motsetning til overkjeve, underkjeven oppfyller neppe noen beskyttende funksjon. Den er koblet til resten av hodeskallen via temporomandibular skjøter på begge sider og er hovedansvarlig for tygging og i samspill med tunge, viktig for taledannelse.
- Deler av frontbenet
- Det timelige beinet
- Nesebenet
- Det zygomatiske beinet
- Tårbeinet
- Den sammenkoblede nesekonchaen
- Etmoidbenet og
- Plogdelbeinet
Justering av underkjeven
Underkjeven (lat. Mandibula) består av en hesteskoformet benstruktur, som danner kroppen (lat. Corpus mandibulae).
Den fremre kanten av underkjeven danner den menneskelige haken. Den store underkjeven blir videreført oppover på begge sider av en stigende gren, underkjeven (lat. Ramus mandibulae).
Kroppen av underkjeven og de stigende grenene danner sammen en vinkelstruktur, mandibularvinkelen (lat. Angulus mandibulae), som fungerer som base og opprinnelse til forskjellige muskler involvert i tyggeprosessen. Det skilles mellom tre utvidelser av dette beinet i ansiktsskallen.
Den alveolære prosessen (lat. Processus alveolaris) ligger på oversiden av kjevehulen, og alveolene er innebygd i den, små fordypninger som gir plass til tennens røtter. I området til den stigende grenen skiller en ytterligere prosess seg fra beinet, den såkalte leddprosessen (lat.
Processus condylaris eller Processus articularis). Dette har igjen en sylindrisk skjøt hode, som utgjør den bevegelige delen av den temporomandibulære leddet. Den såkalte muskulære prosessen (lat.
Processus muscularis) danner festepunktet til forskjellige muskler. I området på innsiden av underkjevegren kan man se et lite fremspring. Denne strukturen er kjent i anatomi som bein tunge (Lat.
Lingula mandibulae). Den dekker et lite hull som går over benet i underkjeven (lat. Foramen mandibulae) og fungerer som et passasjepunkt for mandibularnerven (nervus alveolaris inferior).
