Utviklingen av barnet

Synonymer i bredere forstand

  • Milepæler i utvikling
  • Somatisk, motorisk, sensorisk, mental og åndelig utvikling

Barnets utvikling inkluderer på den ene siden modning av kropp og sinn i løpet av en viss tidsperiode, og på den andre siden utvidelse av evner som allerede er tilstede gjennom genetiske disposisjoner og som kan påvirkes av miljøet til barnet. Selv om utviklingen av barnet er en individuell og kontinuerlig prosess, er standardverdier (for eksempel for høyde og vekt) og såkalte "milepæler for utvikling" oppkalt etter de respektive aldersgruppene. Milepælene eller rettere sagt grensesteinene i et aldersintervall i barnets utvikling markerer tidsperioder der de fleste barn (> 97%) når en viss evne.

For eksempel kan de fleste barn gå fritt 13-16 måneder. Innholdsmessig kan man beskrive forskjellige (kronologisk parallelle) nivåer av barnets utvikling. På den ene siden ser vi på den fysiske (somatiske) utviklingen, som inkluderer utvikling av høyde og vekt og kjønnets utvikling.

Videre vurderer man utviklingen av bevegelsesmønstre som å gå og gripe (grov og finmotorisk utvikling) og utvikling av sosiale ferdigheter som å le eller snakke. Utviklingsforsinkelser-akselerasjoner, forstyrrelser eller til og med regresjoner kan være indikasjoner på fysiske eller mentale utviklingsforstyrrelser, som igjen kan være av medfødt eller ervervet natur. Tidlig påvisning av slike utviklingsforstyrrelser er av stor betydning, da dette muliggjør målrettet intervensjon.

I denne sammenheng forebyggende undersøkelser i barndom er uunnværlige. Høyde og kroppsvekt øker under utviklingen av barnet etter alder. Andelene skifter, ettersom ikke alle kroppsdeler og organer vokser i samme hastighet (dette kalles allometrisk vekst).

For eksempel hode hos en nyfødt baby er en fjerdedel av den totale lengden, mens den hos voksne bare er en åttende. Bestemmelsen av kroppsmålinger er en del av hver pediatrisk undersøkelse, da dette gjør det mulig å vurdere barnets fysiske utviklingsstadium og mulig vekst eller ernæringsforstyrrelser bli gjenkjent tidlig. Barnelege legger inn verdiene i diagrammer (somatogrammer) og kombinerer dem i kurver.

Disse sammenlignes med kurver hvis verdier gjelder ”normen”, dvs. 97% av barna (persentilkurver). Andre fysiske abnormiteter, som bueben hos babyer, kan også avklares under disse undersøkelsene. Veksthastigheten varierer under utviklingen av barnet, slik at det er to veksttopper.

Opprinnelig vokser den nyfødte babyen veldig raskt (med en hastighet på ca. 2 cm / år); denne høye vekstraten avtar det første leveåret. I puberteten er det en annen “vekstspurten".

Ved fødselen | 50cm | 3-3.5 kg 6 måneder | 60cm | 7 kg (ca. 2x fødselsvekt) 1. leveår | 75cm | 9-10.5 kg (ca. 3x fødselsvekt) 4. leveår | 100cm (2x fødselsstørrelse) | 15-17.5 kg (ca.

5x fødselsvekt) 6. Forstyrrelser som kort eller høy vekst, synkende eller akselerert vekstrate og mangel på vektøkning krever nærmere undersøkelse. De kan være familiære (familiær liten / stor vekst), resultatet av genetiske defekter (f.eks Down syndrom) eller på grunn av metabolske og hormonelle ubalanser; de kan også oppstå på grunn av skade på foster i livmoren av skadelige stoffer som narkotika eller alkohol eller på grunn av barnets manglende eller feil ernæring.

Hode vekst eller hodeomkrets er en annen verdi som blir bestemt av barnelege og sammenlignet med standardverdier. Hode vekst tilsvarer normalt masseøkningen av hjerne. De bein av skull vokse i områder som ennå ikke er ossified (kraniale suturer); innfelte områder mellom hodeskallen (liten og stor fontanel) nærmer seg kort tid etter fødselen (liten fontanel) eller 6-24 måneder (stor fontanel).

Avvik fra normen indikerer også vekst- og utviklingsforstyrrelser. De første tennene vises omtrent 6 måneder til melketenner er komplette i omtrent 3 år med 20 tenner. Tannskiftet begynner i en alder av 6 år og fullføres omtrent 12 år.

Når egget og sperm celler smelter sammen, er menneskekjønnet genetisk bestemt. Som et resultat utvikler det seg et kvinnelig eller mannlig kjønn i embryoI løpet av puberteten fører hormonelle endringer til utvikling av såkalte sekundære seksuelle egenskaper: Hos jenter vokser brystene og kjønnshulen og aksillæren. hår begynner å vokse. De fysisk blir mer feminin i form av bredere hofter og smalere midje og skuldre.

Hos gutter, kropp hår er nå mer rikelig, stemmeendringen begynner og gjennom økt muskulatur bygges det opp et mer maskulint utseende med brede skuldre og smale hofter. I tillegg er det endringer i kjønnsorganene (inkludert vekst av blarney or testiklene). Puberteten begynner hos jenter rundt elleve år og hos gutter rundt 13 år.

Kort tid etter utvidelse av brystet eller testiklene, den andre vekstspurten setter inn. Den første menstruasjonen (menarche) forekommer hos jenter mellom 12 og 13 år; endelig seksuell modenhet er endelig nådd i alderen 15-19 år. Forstyrrelser i seksuell utvikling kan bestemmes genetisk eller hormonelt, men ernæring spiller også en rolle; for eksempel en spiseforstyrrelse kan føre til forsinket pubertet.

Mange bevegelser av babyen er i utgangspunktet basert på refleks, de såkalte primitive refleksene. Disse skal oppdages under undersøkelsen av den nyfødte, men går tapt i de neste månedene av livet under videre utvikling. I den “gråtende refleksen” er det for eksempel en skrå bevegelse av den nyfødte babyen hvis du holder den slik at føttene berører en overflate.

Et annet eksempel er griperefleksen. Her lukker barnet fingrene så snart du berører håndflaten. Denne refleksen kan ikke utløses etter den fjerde måneden, den ovennevnte gråtrefleksen allerede fra 4. levemåned.

Learning å gå er et viktig skritt i barnets grovmotoriske utvikling. I de første månedene av livet lærer spedbarnet først å løfte hodet ut av liggende stilling, slik at det omtrent 4-6 måneder kan snu seg selvstendig og sitte med støtte. Omtrent 9 måneder begynner han å trekke seg opp av gjenstander og stå med støtte.

Spedbarnet skal allerede være i stand til å krype før det er fylt ett år. Turgåing læres endelig i en alder av rundt ett år, og 1.5 år går barnet til slutt uavhengig og relativt trygt. For å kunne utføre mer presise bevegelser utvikler barnet finmotorikk.

Hånden spiller en stor rolle i dette. Før barnet lærer å gripe ordentlig, utvikler det seg samordning mellom øyet og hånden. Den innledende "pawing" for gjenstander som leker utvikler seg til å bli mer presis gripende ("tanggrep") etter omtrent 3-4 måneder.

Disse finmotorikkene blir stadig utviklet i løpet av videreutvikling: Fra riktig bruk av saks til skriving med en fyllepenn etc. Utviklingen av språk er nært knyttet til sosial utvikling. En forutsetning er en intakt hørselsevne.

Mens spedbarnet i utgangspunktet babler, forstår og snakker sine første ord i en alder, har det ved 2 år et vokabular på ca. 200 ord og i en alder av 4 år har det mestret et i hovedsak grammatisk korrekt språk. Den første sosiale utviklingen skjer allerede i de første ukene av livet med det første målrettede smilet.

I en alder av et halvt år reagerer spedbarnet på ansiktsuttrykk, hvorpå i 8.9. i livsmåneden skilles det mellom fremmede og kjente ansikter, og spedbarnet reagerer deretter ("fremmede"). Med tilegnelsen av språk utvikler kommunikasjonsveien seg også videre. KITA eller barnepass - Hvilken form for omsorg passer for barnet mitt?