vitamin D

Til oversikten: Vitaminer

Ord

kolekalsiferol

Forekomst og struktur

Kolekalsiferol / vitamin D er forløperen til Kalsitriol. Den er syntetisert fra kolesterol. De kolesterol blir delt i huden ved eksponering for sollys (dvs. UV-lys) og blir dermed kolekalsiferol, som faktisk er vitamin D. Den aktive formen er imidlertid kalsitriol, hvis kjemiske navn egentlig er 1.25 - dihydroxycholecalciferol.

Dette betyr at kolekalsiferol, som er produsert av kolesterol, hydroksyleres to steder (ved C1 og C25) (OH-grupper tilsettes). Dette skjer i leveren og nyre. Resultatet kalsitriol er aktiv og fungerer som et hormon.

Cirka 80% av vitamin D i kroppen produseres av kroppen selv. De resterende 20% skal tas inn med mat. Vitamin D3 finnes i animalsk mat, som fisk, egg og melk.

Derimot finnes vitamin D2 hovedsakelig i vegetabilsk mat, som sopp. Vitamin D3, akkurat som vitamin D2, omdannes til hormonet kalsitriol i menneskekroppen, og det er derfor vitaminer kalles også forløpere av hormonet. Vi vil påpeke at det er skrevet et eget tema om ernæring i kolesterol om dette emnet.

Funksjon av vitamin D

Calcitriol spiller en viktig rolle i kalsium og fosfat balansere. For regulering av konsentrasjonen av disse to stoffene er det tre hormoner, hvorav noen handler på motsatte måter for å være forberedt på enhver situasjon. Derfor er her en kort digresjon: Parathyroideahormonet er et av disse tre stoffene.

Det syntetiseres i biskjoldbruskkjertlene og frigjøres der når kalsium nivå i blod dråper. En gang i blod, det sørger for at økt kalsium blir gjort tilgjengelig i tarmene så vel som i nyrene. Dette betyr at mer kalsium absorberes i tarmen (tas opp fra maten) og mindre kalsium skilles ut i nyrene.

I tillegg frigjør Parathormon styrket kalsium fra bein. Samtidig sikrer det imidlertid - i kontrast - økt utskillelse av fosfat via nyrene. Hvorfor?

Kalsium og fosfat danner komplekser (f.eks. I beinstoffet), slik kompleksdannelse i blod ville være ekstremt ugunstig, slik at det forhindres av økt eliminering av fosfat. Motstanderen av paratyreoideahormonet er kalsitonin. Det syntetiseres i C-cellene i skjoldbruskkjertelen og forårsaker en reduksjon i nivået av kalsium og fosfat i blodet.

På den ene siden, gjennom økt utskillelse via nyrene, og på den andre siden gjennom reintegrering av begge stoffene i bein. Dette kalles mineralisering av beinet. Den tredje i bunten er kalsitriol.

Den stammer fra nyre, da dette er der det siste trinnet i aktivering beskrevet ovenfor finner sted. Parathormone øker frigjøringen av kalsitriol, så de to jobber hånd i hånd, for å si det sånn. kalsitonin sørger for at mer kalsium og fosfat absorberes i tarmen og mindre kalsium og fosfat skilles ut i nyre. Samtidig bygger den begge tilbake til beinstoffet, noe som resulterer i økt mineralisering. kalsitonin fungerer sammen med paratyreoideahormonet ved å re-integrere kalsium og fosfat som ble tatt fra bein, og motvirker dermed langvarig bentap.