Ytterligere terapeutiske metoder
Generelt anbefales osteopatiske økter med jevne mellomrom Piriformis syndrom, hvorved strukturelle skader kan bli funnet og behandlet direkte. Innen osteopati, kan kraniosakral terapi brukes. Dette er også en helhetlig prosedyre der pasienten blir behandlet gjennom milde applikasjoner uten at pasienten merker mye under økten, men enda mer etterpå.
I tillegg kan regelmessige fysioterapeutiske økter forbedre muskeltonen gjennom passende massasje teknikker. Å utdanne pasienten er like viktig. Det handler hovedsakelig om hvordan man skal takle hverdagen, for eksempel de sunne balansere mellom å sitte, stå, bevege seg og ta pauser.
Ernæring spiller også en viktig rolle. Et økt syreinnhold i kroppen på grunn av usunn eller feil ernæring påvirker musklene. Samarbeid med ernæringskonsultasjon kan hjelpe pasienten på lang sikt.
Et godt treningsprogram og fremfor alt a stretching programmet skal utføres av pasienten regelmessig hjemme og bør også følges av sport. I tilfelle av piriformis syndrom, er det viktig for osteopaten å finne ut hvorfor M. piriformis forårsaker problemer. Ikke bare kontrollerer osteopaten muskelen for styrke lokalt, men han kontrollerer også bekkenposisjonen og etablerer sammenhengen mellom muskel og ryggrad.
Hvis bekkenet stikker fremover, er muskelen overstrekket og irriterer dermed nerven som går under piriformis muskel. De resulterende symptomene forsvinner etter at bekkenet er rettet. Hvis muskelen er for strukket, utføres ikke terapi direkte på muskelen.
Hvis bekkenet er plassert relativt bakover, er det en indikasjon på overdreven tone i muskelen, som kan være forårsaket av en skade direkte på muskelen eller av feil bekkenet. I begynnelsen blir muskelen behandlet direkte med bløtvevsteknikker. Hvis dette ikke lykkes, blir bekkenet rettet opp ved mobilisering eller manipulasjon.
Etterfølgende direkte behandling på muskelen gjør at klagene kan forbedres betydelig. Hvis begge variasjonene ikke hjelper, kan det være en blokkering i korsryggområdet, som også lett kan behandles. Avhengig av anamnese er det også lurt å undersøke bekkenbunn og tarmen osteopatisk. Vedheft eller hyperton i de tilsvarende områdene kan også føre til en bekkenbesvær og kan derfor reguleres ved behandling. Etter en økt bør pasienten få en omfattende øvelse og stretching program slik at han eller hun kan lære å hjelpe seg selv.
- Ostheopati ved slitasjegikt
- Osteopati gled skiven
- Fysioterapi Piriformis syndrom
- Bindevevsmassasje
- Fascial trening
- Lymfedrenering
- Mobiliseringsøvelser
- Gangtrening
Alle artiklene i denne serien:
