Kort overblikk
- Tegn: Tap av bevissthet, stirrende blikk, avslapping, ukontrollerte muskelrykninger
- Behandling: Førstehjelpstiltak som stabil sideleie og sikring av barnet under anfallet. Hvis en sykdom eller annen lidelse forårsaker anfallene, vil årsaken bli behandlet.
- Årsaker og risikofaktorer: feber, metabolske forstyrrelser, infeksjoner i sentralnervesystemet, traumatisk hjerneskade, svulster
- Diagnostikk: Avklaring av om for eksempel feber, infeksjon, metabolske forstyrrelser eksisterer; elektroencefalografi (EEG) måler hjerneaktivitet
- Prognose og forløp: Ingen hjerneskade med korte anfall, men muligens på grunn av årsakssykdommen
- Forebygging: Antiepileptika ved tendens til anfall på grunn av sykdom
Hva er et anfall hos et barn?
Under et anfall sprer unormal elektrisk aktivitet seg plutselig gjennom hjernen. Dette fører til at barnet mister bevisstheten, rykker ukontrollert og blir uresponsivt i en periode. I de fleste tilfeller får et barn eller en baby kun kortvarige kramper og uten følgeskader. Likevel er et slikt anfall ofte svært truende.
Hvordan viser et anfall seg?
Et anfall manifesterer seg hos barn og babyer gjennom disse tegnene:
- Plutselig tap av bevissthet: barnet mister kontakten og reagerer ikke lenger.
- Plutselig besvimelse
- Eller: lynlignende, rytmisk "nikk" med hodet, rive armene fra hverandre, rytmiske rykninger i arm eller ben
- Fast blikk eller vridning av øynene, mysing
- Endringer i pusten (pustepauser, raslende pust)
- Gråaktig-blåaktig hudfarge
- For det meste en såkalt "ettersøvn" eller "utmattelsessøvn"
Hva skal man gjøre ved et anfall?
Ved et anfall er toppprioritet å bevare roen og reagere rolig. Dette er førstehjelpstiltak ved anfall:
- Flytt barnet ut av en mulig faresone, legg dem om nødvendig på gulvet, putt dem på nytt.
- Ikke hold rykninger i lemmer, da skader er mulig.
- Ro barnet.
- Følg anfallsforløpet så nøye som mulig, se på klokken og sjekk hvor lenge anfallet varer. Denne informasjonen er viktig for legen og behandlingen.
- Etter at anfallet er over: plasser barnet i hvilestilling.
- Ring legevakten så snart som mulig.
- Ro barnet, hold det varme og ikke la det være i fred før legevakten kommer.
- Hvis barnet føler seg veldig varmt, er det mistanke om feberkramper eller infeksjon. Leggekompresser eller kalde kompresser vil redusere feberen.
Videre behandling
Hva er årsakene til et anfall?
Det er en rekke mulige årsaker som utløser et anfall hos et barn eller en baby. Disse inkluderer:
- Feber (feberanfall)
- Infeksjoner i sentralnervesystemet som betennelse i hjernen (encefalitt) og meninges (meningitt)
- Forgiftning
- Kraniocerebralt traume
- Metabolske forstyrrelser (f.eks. hypoglykemi ved diabetes mellitus)
- Hjernesvulst
Hvordan diagnostiseres et anfall?
Etter et anfall blir barnet fysisk undersøkt. Legen måler kroppstemperaturen og oksygeninnholdet i blodet. Blod- og urinkulturer gir bevis på en infeksjon.
For å fastslå årsaken til et anfall, utfører leger blant annet en elektroencefalografi (EEG). Dette innebærer at sensorer i hodebunnen måler hjernebølger og oppdager unormal elektrisk aktivitet i hjernen.
Mulige stoffskifteforstyrrelser kan påvises ved å bestemme blodsukker (glukose), kalsium, magnesium, natrium og andre stoffer i blodet.
En datatomografi (CT) eller magnetisk resonanstomografi (MRI)-skanning oppdager misdannelser i hjernen, blødninger eller svulster.
Hva skjer etter et anfall?
Hvordan kan et anfall forebygges?
Et anfall har mange mulige årsaker. Det første anfallet oppstår vanligvis plutselig. Hvis det viser seg at barnet er utsatt for anfall på grunn av en sykdom, for eksempel, brukes spesielle medisiner kjent som antiepileptika i noen tilfeller for å forebygge anfall.
Hos mange, men ikke alle barn, forsvinner anfallstendensen i løpet av livet. Hos voksne kan anfall utløses av spesielt epilepsi, men også av andre sykdommer. Les mer om dette emnet i artikkelen "Anfall".
