Ord
- Radiokonologi
- bestråling
- Svulstbestråling
Behandling
I dag, høy kvalitet kreft terapi utføres i samråd mellom relevante medisinske avdelinger (kirurgiske fag, intern onkologi, strålebehandling) og pasienten. I begynnelsen må det oppnås enighet om det oppnåelige terapeutiske målet. Viktige spørsmål her er om svulsten kan helbredes, om det er symptomer som må behandles, hva er pasientens vilje og evne til å takle stress osv.
Når det terapeutiske målet er definert, bør det utarbeides en behandlingsplan som tar hensyn til gjeldende terapeutiske anbefalinger fra medisinske samfunn og pågående studieresultater. Mulige behandlingsalternativer er: Som regel utføres en kombinasjon av de enkelte behandlingsalternativene. I følge handlingsstedet kan det skilles mellom tre overordnede terapiformer.
- Svulstkirurgi
- strålebehandling
- Klassisk cellegift
- Hormonterapier
- Antistoffterapier
- immunterapi
- Etc.
- Kirurgi som en rent lokal terapeutisk prosedyre
- Strålebehandling som en regional terapimetode
- Legemiddelterapi som en systemisk behandlingsmetode (fungerer i hele kroppen).
Avhengig av krav, strålebehandling kan utføres som en enkelt terapi eller i kombinasjon, eller før eller etter de andre terapiene. Hvis det er indikasjon for stråling, må medisinsk avklaring på forhånd gis med hensyn til mål, implementering og mulige bivirkninger av behandlingen. For å sikre at den effektive strålingsdosen også når tumorområdet, utføres strålingsplanlegging før den faktiske starten av behandlingen.
For dette formålet utføres regelmessig datatomografi av den berørte kroppsregionen i dag. Fra disse bildedataene beregnes en tredimensjonal modell av pasienten, der behandlingsregionen og de tilstøtende organene kan sees. Denne modellen brukes til å bestemme hvilket område som skal behandles effektivt med strålebehandling.
Videre er det definert hvilke organer som må spares fra strålingen. Basert på disse spesifikasjonene beregnes en behandlingsplan som gjør at den terapeutiske stråledosen kan plasseres med millimeter presisjon. Med unntak av hudsvulster ligger behandlingsområdet noen centimeter under kroppsoverflaten.
Når det gjelder elektroner, er området med størst energioverføring veldig nær overflaten og faller bratt i dybden. Fotonbjelker har maksimal overføring en til to centimeter under halvparten av huden. For effektivt å behandle dypere regioner uten å skade det tilstøtende vevet, deles den ønskede terapidosen over flere strålingsfelt som møtes i terapiregionen.
Dermed blir dosen til hvert felt lagt til den av de gjenværende feltene. Dette betyr at den maksimale stråledosen er tilstede i svulstområdet og strålingseksponeringen synker betydelig i det omkringliggende området. For å sikre at den samme regionen blir behandlet ved hver økt, hjelpemidler brukes som pasienten kan plasseres trygt og stabilt med. Vil du vite hvilke effekter som kan oppstå som en langsiktig effekt etter bestråling?
