Hva er dysenteri (shigellose)?

Kort overblikk

Beskrivelse: Smittsom diarésykdom forårsaket av infeksjon med bakterier (shigella).
Årsaker: Infeksjon med bakterier som overføres av syke personer direkte gjennom forurensede hender eller indirekte gjennom forurenset mat, drikke- og badevann eller gjenstander
Symptomer: Diaré (vannaktig til blodig), magekramper, feber og oppkast er vanlige.
Diagnose: Diskusjon med legen, fysisk undersøkelse (f.eks. påvisning av bakterier fra en avføringsprøve).
Behandling: Legen behandler vanligvis shigellose med antibiotika. I tillegg er tilførsel av væske og elektrolytter (f.eks. drikkeløsninger) viktig. Bare sjelden er et sykehusopphold nødvendig.
Forebygging: Vask hendene regelmessig, drikk kun rent drikkevann (f.eks. originale forseglede flasker), kok eller stek maten grundig før inntak.

Hva er dysenteri sykdom?

Dysenterisykdom – også kalt shigellose, shigella-dysenteri, bakteriell dysenteri, bakteriell dysenteri eller shigella-dysenteri – er en tarmsykdom forårsaket av infeksjon med ulike bakterier av slekten Shigella. De tilhører tarmbakteriene medisinsk kjent som enterobakterier.

Infeksjonen gir ofte alvorlig diaré og magesmerter. I Tyskland rammer det hovedsakelig reisende og spesielt de som kommer tilbake fra varme land med dårlige hygieniske forhold.

Bakteriell dysenteri må skilles fra amøbedysenteri. Sistnevnte er ikke forårsaket av bakterier, men av parasitten Entamoeba histolytica (amoebae).

Hvor finnes shigella?

Shigella er svært utbredt over hele verden. Dårlige sanitære forhold og varmt klima favoriserer spredning av sykdommen, og derfor er den spesielt vanlig i såkalte utviklingsland. Ifølge studier kommer tilfellene av shigellose som forekommer i Tyskland hovedsakelig fra land som Egypt, Marokko, India, Kina og Tyrkia.

Vanligvis forekommer bakteriell dysenteri hyppigere i de varme månedene (sommer til tidlig høst). De fleste barn under fem år og unge voksne (mellom 20 og 39 år) er påvirket av en infeksjon med Shigella.

I dette landet forekommer dysenteri noen ganger også i lokalmiljøer (f.eks. sykehjem eller barnehager) når hygienetiltak ikke er tilstrekkelig observert.

Hvordan utvikler shigellose?

Dysenteri sykdom er forårsaket av infeksjon med Shigella-bakterier. Disse bakteriene begynner å produsere giftstoffer (endotoksiner og eksotoksiner) i tarmene som forårsaker betennelse i tarmslimhinnen (vanligvis tykktarmen). De vanligste bakterieartene fra shigella-gruppen inkluderer:

Shigella sonnei: utbredt hovedsakelig i Vest-Europa; relativt ufarlig
Shigella flexneri: utbredt hovedsakelig i østlige land og USA; sjeldnere og ganske ufarlig
Shigella boydii: hovedsakelig distribuert i India og Nord-Afrika
Shigella dysenteriae: distribueres hovedsakelig i tropene og subtropene; danner både et endotoksin, som i alvorlige tilfeller fører til tykktarmssår, og et eksotoksin (Shiga-toksin), som fører til alvorlig, ja blodig diaré og sirkulasjonsproblemer

Hvordan skjer overføringen?

Indirekte overføring av bakteriene skjer via forurenset mat, forurenset drikkevann og infiserte gjenstander (f.eks. håndklær) samt gjennom felles bruk av toaletter. Smitte gjennom badevann forurenset med bakterier er også mulig.

Smitte skjer også gjennom infiserte personer som ikke viser symptomer (asymptomatiske bærere eller "utskillere"). Fluer er i stand til å frakte avføringspartikler forurenset med bakterier på gjenstander eller mat. Det er også mulig for shigella å overføres under seksuell anal kontakt og noen ganger gjennom forurenset medisinsk utstyr.

Shigella er svært smittsom og forårsaker symptomer selv i små mengder (mindre enn 100 bakterier).

Hva er symptomene på dysenteri?

Hvis kroppen skiller ut for store mengder væske som følge av diaréen, mister den ofte også elektrolytter, spesielt natrium og kalium. I alvorlige tilfeller fører mangel på væske og elektrolytter til hemolytisk uremisk syndrom (HUS) i det videre forløpet. Dette innebærer dannelse av små blodpropper (trombi) i hele kroppen. Disse blokkerer blodtilførselen til vitale organer (f.eks. hjerne, hjerte, nyrer). Nyresvikt, koma og til og med sirkulasjonssvikt er mulige konsekvenser.

Symptomer på bakteriell dysenteri på et øyeblikk:

Voldsomme, krampelignende magesmerter (kolikk)
Oppkast
Smertefull trang til å gjøre avføring
Fever
Vannaktig til slimete-blodig diaré
sår i tarmen; intestinal blødning; i alvorlige tilfeller utvider tarmen seg og sprekker (tarmperforasjon) eller bukhinnen blir betent (peritonitt)
Mangel på væske (dehydrering), tap av elektrolytt

Hvordan stiller legen diagnosen?

Det første kontaktpunktet ved mistanke om en Shigella-infeksjon er fastlegen. Ved behov eller for videre undersøkelser vil han eller hun henvise pasienten til spesialist eller sykehus. For å diagnostisere shigellose er vanligvis de typiske symptomene på sykdommen og en avføringsundersøkelse tilstrekkelig.

For å diagnostisere dysenteri gjennomfører legen først et detaljert intervju (anamnese) med den berørte personen. Dette etterfølges av en fysisk undersøkelse.

Et besøk til lege er nødvendig senest hvis alvorlig diaré varer lenger enn tre dager, er blodig eller ledsaget av feber over 38 grader Celsius.

Snakk med legen

Fysisk undersøkelse

Legen utfører deretter en fysisk undersøkelse. For eksempel palperer han eller hun magen for indurasjoner eller sjekker for iøynefallende tarmlyder med et stetoskop.

Ved mistanke om shigellose stiller legen diagnosen på grunnlag av en avføringsprøve fra den berørte. For eksempel undersøker han avføringen under et mikroskop for å se om det er økt antall hvite blodceller (leukocytter).

Shigella kan også påvises direkte i laboratoriet. Der kan det også fastslås om typen Shigella-bakterie som påvises allerede har utviklet resistens mot et spesifikt antibiotikum (antibiogram). Dette forteller legen om et bestemt antibiotikum er effektivt mot shigella eller ikke.

Fordi shigella er svært sensitiv, anbefales det at en så fersk avføringsprøve som mulig transporteres umiddelbart til laboratoriet i en spesiell transportbeholder.

Hvordan behandle shigellose?

I de fleste tilfeller behandler legen en infeksjon med shigella med antibiotika. Disse forkorter sykdommens varighet, reduserer utskillelsen av patogenene (og dermed risikoen for infeksjon) og forhindrer komplikasjoner. Virkestoffene azitromycin eller ciprofloksacin har vist seg å være spesielt effektive. Legen administrerer antibiotika i form av tabletter eller, i alvorlige tilfeller, via en infusjon.

Noen shigella er resistente mot visse antibiotika og er derfor ufølsomme for disse stoffene. I prinsippet anbefaler leger behandling med antibiotika først etter at deres effektivitet på den aktuelle bakterien er testet i laboratoriet (antibiogram). Dette sikrer at antibiotikumet faktisk er effektivt mot patogenet.

Hvis du har god generell helse, er det i noen tilfeller mulig å unngå antibiotikabehandling. Legen vil vurdere om dette er mulig i ditt tilfelle.

Antispasmodiske midler

Tilførsel av væsker og elektrolytter

Det er også viktig at pasienter drikker nok til å kompensere for tap av væske på grunn av diaré. Hvis de ikke kan drikke nok selv, får de infusjoner via en blodåre.

For å erstatte tapte mineraler og salter (elektrolytter) i kroppen, kan legen også gi infusjoner eller foreskrive elektrolyttløsninger å drikke fra apoteket. Hvis du ikke har medisinsk utstyr eller apotek i nærheten mens du reiser, kan du også selv tilberede en elektrolyttløsning i nødstilfeller.

Hvis du ikke har juice i huset, kan du bruke vann eller mild te (f.eks. kamille eller nype) i stedet. Men, spesielt i utlandet, sørg for at du bruker rent drikkevann!

En hjemmelaget elektrolyttløsning er ikke ment å behandle alvorlige sykdommer. Hvis barnet eller babyen din er påvirket av diaré, hvis diaréen varer lenger enn tre dager, eller hvis det er blod i avføringen, oppsøk lege umiddelbart!

Hva er forløpet av dysenteri?

Sykdomsforløpet varierer avhengig av type patogen. I Tyskland forekommer infeksjoner hovedsakelig med Shigella sonnei (omtrent 70 prosent av tilfellene) og Shigella flexneri (omtrent 20 prosent av de berørte). Disse to typene fører hovedsakelig til mildere sykdommer, men starter svært akutt og er vanligvis svært smittsomme.

Som regel oppstår plutselige symptomer som vannaktig diaré mellom omtrent fire timer og fire dager etter infeksjon. I noen tilfeller oppstår også feber, tap av matlyst og magesmerter. I de mildere, ufarlige formene forsvinner symptomene etter omtrent en uke.

I sjeldne tilfeller setter bakteriene seg permanent i tarmen og fortsetter å skilles ut i avføringen. Personer som dette er tilfellet kalles langtidsutskillere.

Hvis bakterien Shigella dysenteriae utløser sykdommen, er forløpet av shigellose vanligvis mer alvorlig. Ofte er det da blodig slimete diaré ledsaget av kraftige magekramper. I tillegg er det mulig at det dannes sår i tykktarmen i løpet av sykdomsforløpet, som fører til at tarmen utvider seg eller sprekker i ekstreme tilfeller (tarmperforasjon).

Hvor farlig er dysenteri?

Imidlertid er alvorlige og dødelige komplikasjoner av bakteriell dysenteri sjeldne. Her i landet er det mildere sykdomsforløp som dominerer, med infeksjoner som ofte starter plutselig og voldsomt og er svært smittsomme.

Hvor lenge er man smittsom?

Smittede personer som har blitt friske og ikke viser symptomer er fortsatt smittsomme i omtrent fire til seks uker. Dette er hvor lenge patogenene kan oppdages i avføringen til den berørte personen.

Hvordan kan dysenteri forebygges?

Den beste måten å forebygge dysenteri på er å vaske hendene regelmessig og fremfor alt grundig:

For å gjøre dette, hold hendene under rennende vann.
Gni hendene grundig på alle steder (håndflater og håndrygger, fingertuppene, mellomrom mellom fingre og tomler) med nok såpe i minst 20 til 30 sekunder.
Skyll deretter hendene igjen under rennende vann.
Tørk hendene forsiktig. Papirhåndklær er egnet på offentlige toaletter; hjemme er det best å bruke et personlig, rent håndkle.

Hvis du ikke har rennende vann og såpe tilgjengelig, bruk spesielle desinfiserende våtservietter, geler eller spray fra apoteket. Pass på at huden din er tørr og at du gnir alle områder grundig i ca 30 sekunder.

I tillegg må du følge følgende tiltak, spesielt i varmere land med dårlige hygieniske forhold:

Ikke drikk vann fra springen, men kun vann fra originale forseglede drikkeflasker.
Kok eller stek mat før du spiser den.
Ikke spis salat eller frukt uten skall (f.eks. druer, jordbær). Spis heller frukt med skall (f.eks. bananer, appelsiner) og skrell den selv.
Unngå å svømme i grunt, varmt vann.

Hvis du bor i samme husstand med noen som har sykdommen, bør du også være oppmerksom på følgende:

Vask sengetøy og håndklær ved en temperatur på minst 60 grader Celsius.
Desinfiser regelmessig alle gjenstander som den syke har kommet i kontakt med (f.eks. fjernkontroll, lysbryter, dørhåndtak).