Hva er en blodtransfusjon?
En blodoverføring brukes til å kompensere for mangel på blod eller blodkomponenter eller for å erstatte blodet i kroppen. For dette formålet føres blod fra plastposer (blodreserver) inn i pasientens kropp via en venøs tilgang. Hvis dette blodet kommer fra en utenlandsk donor, kalles blodenheten en utenlandsk bloddonasjon. Dersom pasienten får sitt eget blod, som tidligere har blitt tappet og lagret, omtales det som autolog bloddonasjon eller autotransfusjon.
Mens det tidligere ble utført fullblodtransfusjoner med alle komponenter, er blodenheter i dag separert i sine individuelle komponenter. Dette resulterer i:
- røde blodlegemer konsentrat – bestående av røde blodlegemer (erytrocytter)
- Granulocyttkonsentrat – bestående av visse hvite blodceller (granulocytter)
- Blodplatekonsentrat - bestående av blodplater (trombocytter)
- Blodplasma (= ikke-cellulær del av blod)
Når utfører du en blodoverføring?
Konsentrater av røde blodlegemer brukes mest ved akutt blodtap for å erstatte de tapte røde blodcellene.
Blodplatekonsentrater gis også ved høyt blodtap. I tillegg gis denne typen blodoverføring ved blodplatedannelsesforstyrrelser og som blødningsprofylakse før operasjon.
Siden blodplasma inneholder koagulasjonsfaktorer som er viktige for blodpropp, blir det også transfundert som et forebyggende tiltak ved mistanke om blødningstendenser.
Granulocyttkonsentrat kan gis som en del av en blodoverføring for kreft. De hvite blodcellene (nøytrofiler, basofiler og eosinofiler) som finnes i den, skal styrke det svekkede immunforsvaret.
Hva gjør du under en blodoverføring?
Før selve blodoverføringen vil legen diskutere mulige risikoer og bivirkninger med deg og bestemme blodtypen din. Du vil også bli bedt om å signere et samtykkeskjema.
AB0 Blodgruppesystem
På røde blodlegemer (erytrocytter) er det proteinstrukturer som kalles antigener. Antigener er proteiner som utløser en immunrespons i kroppen. Bærere med type A-antigener har blodtype A, og de med type B har blodtype B, tilsvarende. Hvis en person har begge antigentypene, har han eller hun blodgruppe AB. Hvis det ikke er antigener på erytrocyttene, snakker man om blodgruppe 0.
I blodplasmaet er det antistoffer mot erytrocyttantigener. For at immunsystemet ikke skal angripe sin egen kropp, har en person med blodgruppe A for eksempel ingen antistoffer mot type A antigener.
Rhesus blodgruppesystem
Rhesus-blodgruppesystemet skiller om blodcellene bærer et bestemt protein – rhesusfaktoren – (rhesus-positiv) eller ikke (rhesus-negativ). Omtrent 85 prosent av mennesker i Europa er rhesus-positive, de resterende 15 prosent rhesus-negative.
Nattbordstest
Nattbordstesten utføres på mottakerens blod så vel som på blodenheten beregnet for bruk.
Crossmatch
I kryssmatch-testen blandes de røde blodcellene i blodenheten med plasmaet til mottakeren (hovedtest), og de røde blodcellene til mottakeren blandes med plasmaet til blodenheten (mindre test). Igjen, agglutinasjon må ikke forekomme.
Videre prosedyre
Før blodoverføringen sjekkes pasientdataene dine på nytt for å unngå forvirring. Legen vil plassere en tilgangsledning inn i venen som blodoverføringen skal komme inn i kroppen din gjennom. Du vil bli overvåket både under blodoverføringen og i minst en halvtime etterpå. Dette inkluderer regelmessig overvåking av blodtrykket og hjertefrekvensen. Hvis du føler deg uvel, vennligst informer legen din umiddelbart.
Ytterligere informasjon: Bloddonasjon
Ytterligere informasjon: Donere plasma
Hvis du vil vite hva du må vurdere når du donerer plasma og hvordan det hele fungerer, les artikkelen Donating plasma.
Hva er risikoen for blodtransfusjon?
Risikoer forbundet med blodoverføringer er sjeldne, men vanligvis alvorlige. I en såkalt transfusjonsreaksjon reagerer giverens blod med mottakerens blod på grunn av inkompatibilitet av blodgrupper. Dette fører til at immunsystemet ødelegger donorblodet, noe som kan føre til feber, anemi, gulsott, sirkulasjonsproblemer og nyresvikt. Transfusjonsreaksjonen kan oppstå direkte under selve transfusjonen eller kan bli forsinket.
Også mulig er allergiske reaksjoner som viser seg som feber, kvalme, kortpustethet, blodtrykksfall, rødhet, kløe og i sjeldne tilfeller sjokk.
Hvis en pasient får mange røde blodlegemer, kan jernet i de røde blodcellene avsettes i organene og forårsake celle- og organskader. Lever, hjerte, benmarg og hormonproduserende organer er spesielt påvirket.
Hva må jeg være oppmerksom på etter en blodoverføring?
Etter en poliklinisk blodoverføring kan du vanligvis gå hjem. Hvis du merker ubehag, for eksempel kvalme eller sirkulasjonsproblemer, bør du informere legen din umiddelbart.
Med regelmessige blodoverføringer overvåkes suksessen til terapien. Det er spesielt viktig å måle hemoglobin (rødt blodpigment) og jern med tanke på jernoverskudd forårsaket av blodoverføringen. Bivirkninger oppstår ikke her før organene er svekket i sin funksjon av overbelastningen.
