Nyrekreft: årsaker, symptomer, terapi

Kort overblikk

  • Hva er nyrekreft (nyrekarsinom)? En ondartet svulst i nyrene, med nyrecellekreft (nyrecellekarsinom) som den vanligste varianten. De fleste pasientene er eldre menn.
  • Symptomer: Vanligvis ingen i starten, senere vanligvis blod i urinen og nyre-/flankesmerter. Svulsten kan være følbar. Andre mulige symptomer: Tretthet, feber, mangel på matlyst, vekttap, anemi, høyt blodtrykk og muligens tegn på metastaser som beinsmerter, kortpustethet, hodepine m.m.
  • Årsaker: Ikke helt kjent. Risikofaktorer er røyking, fedme, høyt blodtrykk, nyresvikt i sluttstadiet, genetisk disposisjon og høy alder.
  • Diagnostikk: Lege-pasientkonsultasjon, fysisk undersøkelse, laboratorietester, bildediagnostikk (ultralyd, datatomografi, magnetisk resonanstomografi), biopsi ved behov. Videre undersøkelser for tumorspredning.
  • Terapi: Kirurgisk fjerning hvis mulig. Hvis svulsten er liten, aktiv overvåking eller ablativ terapi (f.eks. ødeleggelse med kulde). I avanserte stadier, som et alternativ eller i tillegg til kirurgi, medikamentell behandling, strålebehandling.
  • Prognose: Relativt god dersom nyrekreften oppdages og behandles i god tid. Men hvis det allerede er metastaser av nyrekreft, er forventet levealder (sjansen for å overleve) for de berørte betydelig lavere.

Hva er nyrekreft?

Den desidert vanligste varianten hos voksne er nyrecellekreft (nyrecellekarsinom, adenokarsinom i nyren). Det utvikler seg fra epitelceller i nefronene (nefron = grunnleggende funksjonell enhet av nyrene). Det finnes ulike typer nyrecellekarsinom: Den desidert vanligste er det såkalte klarcellekarsinomet; mindre vanlig er for eksempel papillært karsinom og ductus Bellini karsinom.

Denne artikkelen refererer først og fremst til nyrecellekarsinom!

I tillegg til nyrecellekarsinom, faller også andre ondartede nyresvulster inn under begrepet nyrekreft. Disse inkluderer for eksempel det sjeldnere nyrebekkenkarsinomet. Det utvikler seg fra vevet i urinveiene, som stammer fra nyrene.

Hos barn er den vanligste formen for ondartet nyresvulst ikke nyrecellekarsinom, men såkalt nefroblastom (Wilms-svulst). Det utvikler seg fra celler som ligner nyreceller i embryoet, og det er derfor det omtales som en embryonal svulst. Generelt sett utvikler barn imidlertid sjelden en ondartet nyresvulst.

Nyremetastaser og nyrekreftmetastaser

I noen tilfeller viser en ondartet vekst i nyren seg ikke å være nyrekreft, men en metastase av en annen type kreft et sted i kroppen. Slike nyremetastaser kan være forårsaket av for eksempel lungekreft eller brystkreft.

Så snart de første metastasene har dannet seg, forverres prognosen og sjansene for bedring for pasienter med nyrekreft.

Funksjon av nyrene

De sammenkoblede nyrene utfører livsviktige oppgaver i kroppen: først og fremst filtrerer de blodet kontinuerlig, og fjerner blant annet skadelige stoffer, som deretter skilles ut i urinen de produserer.

Nyrene er også med på å regulere vann- og elektrolyttbalansen samt syre-basebalansen. Sist men ikke minst produserer de to hormoner: renin (viktig for å regulere blodtrykket) og erytropoietin (involvert i reguleringen av erytrocyttproduksjonen).

Du kan finne ut mer om disse oppgavene til nyrene i artikkelen Nyrefunksjon.

Nyrekreft: hyppighet

Nyrekreft – den desidert vanligste typen nyrecellekreft – rammer hovedsakelig eldre menn. Totalt sett er det en ganske sjelden form for kreft:

I Tyskland registrerte Center for Cancer Registry Data (Robert Koch Institute) totalt 14,029 2017 nye tilfeller i 8,864, hos 5,165 2.9 menn og 489,178 XNUMX kvinner. Det betyr at nyrekreft utgjorde i underkant av XNUMX prosent av alle nye krefttilfeller* (XNUMX XNUMX) det året.

Hvordan kan du gjenkjenne nyrekreft?

Nyrekreft (nyrecellekarsinom) gir ofte ingen symptomer over lang tid. De første symptomene vises vanligvis bare i mer avanserte stadier – når svulsten har nådd en viss størrelse og/eller har metastasert til fjernere områder: Nyrekreft forårsaker da ofte blod i urinen (hematuri) og smerter i nyreområdet eller flankesmerter . Hos noen pasienter kan svulsten merkes.

Generelle symptomer på nyrekreft kan omfatte tretthet, feber, tap av matlyst og uønsket vekttap. Disse symptomene er imidlertid svært uspesifikke – de kan også forekomme med andre former for kreft og mange andre sykdommer.

Andre mulige nyrekreftsymptomer inkluderer høyt blodtrykk (hypertensjon), anemi og et forhøyet kalsiumnivå i blodet (hyperkalsemi). Leverdysfunksjon med en økning i alkalisk fosfatase (AP) i blodet – kjent som Stauffers syndrom – er typisk for nyrecellekarsinom.

Hos mannlige pasienter kan det være et ytterligere tegn på nyrekreft: Hvis svulsten bryter inn i en av nyrevenene, kan det utvikles en åreknuter i testikkelen (varicocele).

Metastatisk nyrekreft: symptomer

Nyrekreft: årsaker og risikofaktorer

Årsakene til nyrekreft eller nyrecellekreft er fortsatt stort sett ukjent. Imidlertid er det en rekke påviste risikofaktorer som favoriserer utbruddet av sykdommen. Disse inkluderer

  • røyking
  • fedme
  • Høyt blodtrykk
  • Terminal nyresvikt: Dette refererer til kronisk nyresvikt i stadium 5 (sluttstadiet). Mulige årsaker inkluderer nyreskade på grunn av diabetes eller høyt blodtrykk samt polycystisk nyresykdom (genetisk sykdom der det dannes mange væskefylte hulrom i nyrene).
  • Genetisk disposisjon: I sjeldne tilfeller bidrar arvelige genetiske mutasjoner til utvikling av nyrecellekreft (arvelig nyrecellekarsinom). Den vanligste av disse er von Hippel-Lindau syndrom, forårsaket av mutasjoner i VHL-genet. De øker betydelig risikoen for klarcellet karsinom (den vanligste formen for nyrecellekreft).

Høy alder er også forbundet med økt risiko for nyrekreft. Forventet levealder og prognose påvirkes da vanligvis av samtidige sykdommer, som svært ofte oppstår i høy alder (f.eks. hjerte- og karsykdommer).

Påvirkning av kosthold uklart

Sammenhengene mellom ernæringsmessige faktorer og risikoen for nyrecellekreft er motstridende. Det er heller ingen bevis for at inntak av frukt og grønnsaker kan forhindre utvikling av svulster. Samlet sett tillater ikke de tilgjengelige dataene noen konklusjoner om mulig påvirkning av visse matvarer eller næringsstoffer på utviklingen av nyrecellekreft.

Hvordan diagnostiseres nyrekreft?

Nyrekreft (nyrecellekreft) oppdages i økende grad ved en tilfeldighet: Som en del av undersøkelser utført av andre årsaker (f.eks. ultralydundersøkelse eller datatomografi av magen) kommer mange pasienter over den ondartede nyresvulsten. Den er ofte fortsatt ganske liten, altså ikke særlig avansert.

I andre tilfeller stilles diagnosen nyrekreft bare når symptomer på den allerede avanserte svulsten ber pasienten om å oppsøke lege.

Sykehistorie og fysisk undersøkelse

Ved uforklarlige symptomer tas sykehistorien rutinemessig først (anamnese): Legen spør nøyaktig hvilke plager pasienten har, hvor uttalte de er og hvor lenge de har eksistert. Han vil også spørre om eventuelle tidligere eller underliggende sykdommer.

Det er imidlertid nødvendig med ytterligere undersøkelser for å diagnostisere nyrekreft. Det finnes også undersøkelser som kan brukes til å fastslå omfanget av kreften (f.eks. tilstedeværelse av metastaser). Dette er viktig for behandlingsplanlegging.

laboratoriet~~POS=TRUNC

Laboratorietester kan oppdage patologiske endringer i pasientens blod- og urinprøver. Ved mistanke om nyrekreft bestemmes blodverdier som blodtelling, blodkoagulasjon og elektrolytter i blodet (som natrium, kalium, kalsium). I tillegg måles blodnivået av alkalisk fosfatase (AP), nyreverdiene i blod og urin og leververdier.

Urinen undersøkes også for tilstedeværelse av blod (hematuri). Noen ganger er dette blodinnholdet så stort at urinen er synlig rødaktig i fargen (makrohematuri). I andre tilfeller finner man usynlige mengder blod i urinen (mikrohematuri).

Imaging prosedyrer

Hvis nyresvulsten er av en viss størrelse, kan den vanligvis oppdages ved hjelp av ultralydundersøkelse (sonografi). Computertomografi (CT) gir en mye høyere bildeoppløsning. Det er standardprosedyren for å oppdage små nyresvulster. Den brukes også til å bestemme omfanget av kreften (stadieinndeling) og for å planlegge kirurgisk fjerning av svulsten.

Biopsi

Bildediagnostikk er vanligvis tilstrekkelig for å diagnostisere nyrekreft (nyrecellekreft) med sikkerhet. Men hvis diagnosen fortsatt er uklar i etterkant, er det mulig å ta en vevsprøve og undersøke den i mikroskop (biopsi). Dette bør imidlertid kun gjøres dersom valg av behandling avhenger av resultatene av undersøkelsen. Hvis det derimot fra første stund er klart at en uklar nyresvulst vil bli fjernet kirurgisk, bør for eksempel ikke tas vevsprøve på forhånd.

Årsaken til dette er at prøvetaking er forbundet med visse risikoer (inkludert blødninger). En nyrebiopsi anbefales derfor kun i visse tilfeller – for eksempel ved beslutning om behandling for en uklar nyresvulst. I tillegg bør eller kan en biopsi utføres i følgende tilfeller for å bekrefte diagnosen:

  • før ablativ terapi – dvs. før målrettet ødeleggelse av tumorvevet ved bruk av kulde (kryoablasjon) eller varme (radiofrekvensablasjon)
  • hos pasienter med metastaser før en planlagt nyrefjerning (cytoreduktiv nefrektomi)

Derimot anbefales ikke biopsi ved cystisk nyretumor (= nyresvulster med væskefylte hulrom). En årsak til dette er den potensielle risikoen for at cystevæske lekker inn i friskt vev under prøvetaking og dermed sprer tumorceller.

Biopsien skal utføres som en punch needle biopsi. Under ultralyd- eller CT-veiledning "skytes" en fin hul nål inn i svulstvevet via bukveggen ved hjelp av en stanseanordning for å få en sylindrisk vevsprøve. Minst to slike vevssylindre bør tas. Pasienten får lokalbedøvelse før biopsien.

Videre undersøkelser

Når diagnosen nyrekreft (nyrecellekreft) er bekreftet, er det viktig å finne ut hvor langt kreften allerede har spredt seg i kroppen (spredningsdiagnostikk). Hvilke undersøkelser som er nødvendige og nyttige for dette avhenger av den enkelte sak.

For eksempel bør alle symptomfrie pasienter hvis nyresvulst er større enn tre centimeter ha en datatomografi av brystet (thorax CT). Jo større svulsten er, desto større er sannsynligheten for metastaser, for eksempel i lungene.

Ved mistanke om hjernemetastaser (f.eks. på grunn av anfall, lammelser, hodepine), anbefales magnetisk resonansavbildning av skallen (kranial MR). For bedre bildediagnostikk bør pasienten injiseres med kontrastmiddel før undersøkelsen.

Hvis det er mulige tegn på benmetastaser (f.eks. smerte), undersøkes hele pasientens kropp ved hjelp av CT eller MR (helkropps-CT eller MR).

Nyrekreft: Terapi

Stadiet av svulsten har størst innflytelse på typen behandling for nyrekreft. Det tas imidlertid også hensyn til pasientens alder og generelle helsetilstand ved planlegging av behandling.

I prinsippet opereres lokalisert (ikke-metastatisk) nyrecellekreft om mulig: Dersom det er mulig å fjerne den ondartede svulsten fullstendig, er nyrekreften helbredelig. I enkelte tilfeller av små nyretumorer kan aktiv overvåking eller ablativ terapi velges som et alternativ til kirurgi.

Ved nyrecellekarsinom med metastaser er kur som regel ikke lenger mulig – dvs. ingen kurativ terapi rettet mot kur. I stedet får personer med terminal nyrekreft palliativ behandling. Dette har som mål å forebygge eller lindre symptomer, forbedre pasientens livskvalitet og forlenge livet. Ulike behandlingsalternativer er tilgjengelige for dette formålet.

For eksempel kan svulsten på nyren og de enkelte metastaser behandles lokalt ved hjelp av kirurgi og/eller strålebehandling. I tillegg er medisiner tilgjengelig for å behandle nyrekreft som påvirker hele kroppen (systemisk terapi).

Aktiv overvåkning

Ved et lite nyrecellekarsinom som ennå ikke har metastasert, kan behandlingen begrenses til aktiv overvåking. Dette består av regelmessige kontroller der svulstveksten kontrolleres ved hjelp av bildeteknikker.

Slik aktiv overvåking kan være nyttig for pasienter der kirurgisk fjerning av svulsten eller andre former for kreftbehandling vil være for belastende – for eksempel pasienter med andre sykdommer og/eller begrenset forventet levealder. Aktiv overvåking er også en mulig strategi for pasienter som nekter kirurgisk eller ablativ terapi (se nedenfor) for sin lille nyretumor.

Hvis en aktivt overvåket svulst vokser, anbefaler eksperter kirurgisk fjerning.

Ablativ terapi

Et mulig alternativ til aktiv overvåking for pasienter med et lite nyrecellekarsinom samt tilleggssykdommer og/eller begrenset forventet levealder er ablativ terapi. Dette innebærer direkte ødeleggelse av svulstvevet uten større kirurgi. Dette gjøres vanligvis ved bruk av kulde (kryoablasjon) eller varme (radiofrekvensablasjon):

  • Radiofrekvensablasjon (RFA): Også her føres en sonde inn i nyresvulsten via bukveggen eller ved laparoskopi. Den bruker vekselstrøm for å varme opp kreftvevet til 60 til 100 grader Celsius, noe som ødelegger det.

I begge tilfeller overvåkes innsettingen og "arbeidet" av sonden på en skjerm ved hjelp av bildeteknikker (som ultralyd eller CT).

Kirurgi: forskjellige teknikker

Det finnes ulike alternativer og teknikker for kirurgisk behandling av nyrecellekreft.

Ikke-metastatisk nyrekreft: kirurgi

Kirurgisk fjerning er den foretrukne behandlingen for ikke-metastatisk nyrecellekreft. Der det er mulig, involverer dette organbevarende kirurgi (delvis nefrektomi): Kirurgen kutter bare ut den delen av nyren som er berørt av kreften. Ved å gjøre det passer han på å bevare så mye sunt nyrevev som mulig.

Inngrepet utføres vanligvis som åpen kirurgi, dvs. via et lengre snitt (avhengig av svulstens plassering, for eksempel på magen eller flanken).

Ikke-metastatisk nyrecellekarsinom kan ikke alltid fjernes på en slik måte at resten av nyren forblir intakt. I dette tilfellet må hele organet fjernes, som leger kaller en radikal nefrektomi. Normalt er dette imidlertid ikke et problem – den andre, friske nyren kan ta over alle nyrefunksjoner på egen hånd.

Hvis pasienter med ikke-metastatisk nyrecellekreft har forstørrede lymfeknuter, kan disse fjernes kirurgisk for å undersøke dem for kreftceller. Dersom bildeundersøkelser før eller under operasjonen viser at en binyre også er påvirket av kreften, fjernes også denne.

Metastatisk nyrekreft: kirurgi

Hvis nyrecellekreft allerede har spredt seg til andre organer, kan den ikke lenger kureres ved kirurgisk fjerning. Likevel kan det i noen tilfeller være fornuftig å kutte ut den ondartede nyresvulsten. Dette kan lindre symptomer som lokale smerter og blødninger. Operasjonen kan til og med forlenge en pasients overlevelse.

Systemisk terapi

Ved avansert og/eller metastatisk nyrecellekreft administreres vanligvis kreftmedisiner som virker gjennom hele kroppen (dvs. systemisk). Følgende stoffgrupper er tilgjengelige:

  • mTOR-hemmere (temsirolimus, everolimus): Enzymet mTOR er generelt viktig for cellevekst og tilførsel. Kreftceller inneholder spesielt mye av dette enzymet og kan derfor vokse og formere seg ukontrollert. mTOR-hemmere begrenser denne spredningen av kreftceller.
  • Sjekkpunkthemmere: Immunsjekkpunkter er kontrollpunkter i immunsystemet som begrenser immunreaksjoner (f.eks. mot kroppens egne celler) etter behov. Noen kreftsvulster (som nyrekreft) kan aktivere disse "bremsene" og dermed beskytte seg mot angrep fra kroppens immunsystem. Checkpoint-hemmere (som pembrolizumab, nivolumab) fjerner disse "bremsene".
  • VEGF-antistoffer: Det kunstig produserte antistoffet bevacizumab hemmer visse bindingssteder for vekstfaktorer (VEGF-reseptorer) og dermed dannelsen av nye blodårer, som den voksende nyresvulsten trenger for sin forsyning.

Leger bestemmer fra sak til sak hvilken medisin som er best egnet for en nyrekreftpasient. Virkestoffer kombineres ofte, for eksempel pembrolizumab pluss axitinib. VEGF-antistoffet bevacizumab gis heller ikke alene ved nyrecellekreft. I stedet kombineres det alltid med interferon – et aktivt stoff som motvirker vekst av kreftceller.

Den "klassiske" medikamentelle behandlingen for de fleste kreftformer er kjemoterapi. Det er imidlertid ikke et behandlingsalternativ for nyrekreft – dvs. metastatisk nyrecellekreft – fordi det generelt er ineffektivt.

Lokal behandling av nyrekreftmetastaser

Nyrekreftmetastaser (lunge, bein osv.) behandles også ofte lokalt. Målet er enten å øke sjansene for å bli frisk eller – hvis sykdommen er for avansert – å lindre eller forebygge symptomer (som smerte).

Avhengig av lokalisering, størrelse og antall metastaser kan kirurgisk fjerning og/eller stråling (strålebehandling) brukes. Under visse omstendigheter (f.eks. ved enkelte hjernemetastaser) kan sistnevnte også ha form av stereotaktisk strålebehandling. I dette tilfellet blir den ondartede svulsten bestrålt veldig presist fra forskjellige vinkler med høy intensitet.

Støttende terapi

Avhengig av behov behandles nyrekreftsymptomer og andre konsekvenser av kreften eller kreftbehandlingen målrettet. Eksempler

Denne smertebehandlingen kan noen ganger med fordel suppleres med andre medisiner (sammedisiner som muskelavslappende midler).

Ved anemi som følge av kreft eller kreftbehandling kan de berørte trenge blodoverføringer.

Kreftpasienter generelt lider ofte av uttalt utmattelse (tretthet). Eksperter anbefaler individuelt tilpasset utholdenhetstrening som en del av treningsterapi.

Nyrekreftpasienter med benmetastaser bør få medisiner for å forhindre benbrudd – bisfofonater eller det monoklonale antistoffet denusomab i kombinasjon med kalsium og vitamin D.

Nyrekreft: sykdomsforløp og prognose

De fleste pasienter er interessert i ett spørsmål fremfor alt: kan nyrekreft kureres? Faktisk er prognosen for den vanligste formen – nyrecellekreft – relativt gunstig sammenlignet med mange andre former for kreft.

I enkelttilfeller avhenger imidlertid sjansene for bedring av hvor stor svulsten på nyren er og hvor langt den allerede har spredt seg ved diagnosetidspunktet. Følgende gjelder: jo tidligere diagnose og behandling, jo bedre er prognosen for nyrekreft.

Pasientens alder og eventuelle samtidige sykdommer har også innvirkning på mulighetene for å bli frisk fra nyrekreft (nyrecellekreft).

Nyrekreft: ettervern og rehabilitering

Selv etter at nyrekreftbehandlingen er fullført, blir ikke pasientene stående alene. Ettervern og rehabilitering er neste steg.

ettervern

Det er svært viktig å delta på de anbefalte oppfølgingsundersøkelsene etter nyrekreft. Oppfølgingsavtalene tjener blant annet til å oppdage et mulig tilbakefall (residiv) av nyrekreften og (nye) metastaser på et tidlig stadium. Det er også viktig å holde øye med pasientens nyrefunksjon.

Oppfølgingsundersøkelser inkluderer rutinemessig lege-pasientkonsultasjon (sykehistorie), fysiske undersøkelser og laboratorieundersøkelser og bildeundersøkelse av magen og eventuelt brystet (ultralyd og/eller datatomografi eller magnetisk resonans).

Hvor ofte og hvor lenge en nyrekreftpasient inviteres til oppfølgingsundersøkelser avhenger i stor grad av risikoen for tilbakefall (lav, middels, høy). I utgangspunktet anbefales flere oppfølgingsavtaler over en periode på flere år. Til å begynne med planlegges de med kortere intervaller (f.eks. hver tredje måned), senere med lengre intervaller (årlig).

Rehabilitering etter nyrekreft

Detaljene i rehabiliteringsprogrammet avhenger av pasientens behov. Det er imidlertid innarbeidet komponenter fra ulike disipliner, for eksempel fra medisin, psykologi, fysioterapi, ergoterapi og idrettsterapi.

For eksempel tar leger i rehabilitering seg av eksisterende bivirkninger av kreftbehandling, som nerveskader forårsaket av kirurgi (f.eks. ved elektroterapi). Psykologiske individuelle og gruppeøkter og læring av avspenningsteknikker kan være nyttig for å ta tak i psykologiske konsekvenser som angst, depresjon eller nedstemthet. Den fysiske formen kan økes med tilpasset treningsterapi. Varmepakker, ernæringsråd og sosial rådgivning (f.eks. ved tilbakevending til jobb) kan også være en del av det mangfoldige spekteret av rehabilitering etter nyrekreft.

Nyrekreft: hvordan takler du sykdommen?

Nyrekreft er en alvorlig sykdom. Å håndtere det og behandlingen krever mye mental og fysisk styrke av deg som pasient. Du kan hjelpe på ulike nivåer for å takle denne vanskelige tiden så godt som mulig.

Nyrekreft og ernæring

Under nyrekreftbehandling vil legene dine holde et øye med din ernæringsstatus. Dette vil gjøre dem i stand til å iverksette mottiltak ved eksisterende eller forestående næringsmangel. Ernæringsråd eller ernæringsterapi kan da være nyttig – muligens også etter at behandlingen er fullført som en del av rehabiliteringen.

Nyrekreftpasienter som lider av nyresvakhet (nyreinsuffisiens) må være spesielt oppmerksomme på sitt eget kosthold – enten uavhengig av kreften eller som følge av kreftbehandlingen. På lang sikt må de være forsiktige med å innta for mye protein – å bryte det ned kan gi for mye belastning på de svekkede nyrene. En ernæringsfysiolog kan gi råd om nødvendige kostholdsendringer.

Generelt bør pasienter med nyrekreft også unngå overdreven alkoholforbruk.

Nyrekreft og trening

Sport og trening er ikke bare bra for kroppen, men også for sjelen. Det er derfor om mulig nyrekreftpasienter bør starte fysioterapi og treningstrening under kreftbehandlingen. Målrettet og individuelt tilpasset fysisk aktivitet bør fortsettes regelmessig under rehabiliteringen.

Under rehab får pasientene også tips til fremtidig trening hjemme.

Nyrekreft og psykologisk støtte

Mange pasienter og deres pårørende har problemer med å mestre en alvorlig sykdom som nyrekreft. Diagnosen alene kan være en tung belastning. I tillegg kommer stress og bekymringer i perioden med kreftbehandling og ettervern.

Profesjonell støtte fra psyko-onkologisk utdannede spesialister kan hjelpe i slike tilfeller. Slike spesialister fokuserer på de mentale og fysiske effektene av kreft og hjelper de berørte til å mestre seg bedre.

Kreftpasienter og deres pårørende bør ifølge eksperter ha mulighet til å benytte seg av psykososial rådgivning og behandling gjennom hele sykdoms- og behandlingsfasen. Snakk med legen din om dette om nødvendig! De kan diskutere bekymringer og frykt med deg og/eller sette deg i kontakt med passende profesjonelle kontakter.

Nyrekreft og komplementær terapi

  • Akupunktur
  • homeopati
  • mistelteinterapi
  • hypertermi

Hvis du ønsker å bruke slike metoder som et supplement – ​​dvs. komplementært – til konvensjonell ("ortodoks") nyrekreftbehandling, bør du først snakke med legen din. Han eller hun kan gi deg råd om mulige risikoer og interaksjoner.

De er imidlertid ikke egnet som alternative helbredelsesmetoder – krefteksperter fraråder på det sterkeste å bruke akupunktur etc. som erstatning for konvensjonell nyrekreftbehandling.

Det finnes ingen generelt etablerte definisjoner for "komplementær medisin" og "alternativ medisin". De to begrepene brukes noen ganger om hverandre. Generelt skiller imidlertid komplementære terapier seg fra alternative terapier ved at de ikke stiller spørsmål ved verdien og tilnærmingen til konvensjonell medisin («konvensjonell medisin»), men ser seg selv som komplementære til den.