Påføring av trykkbandasje: instruksjoner og risikoer

Kort overblikk

  • Hva er en trykkbandasje? Et førstehjelpstiltak for sterkt blødende sår.
  • Hvordan påføres en trykkbandasje? Hev eller løft den skadde kroppsdelen, påfør og fikser sårbandasjen, påfør og fikser trykkputen.
  • I hvilke tilfeller? For sterkt blødende sår, for eksempel kutt, stikksår, kontusjoner.
  • Risikoer: Kvelning av blod- og/eller nervebaner.

Forsiktighet.

  • Som regel kan og bør du legge en trykkbandasje kun på ekstremitetene (armer, ben).
  • Med trykkbandasjen på plass, sjekk områdene rundt den for å sikre at blodtilførselen og nervene ikke blir klemt av.
  • Observer bandasjen for å se om blodet blør gjennom den. I så fall må du bruke en ekstra trykkbandasje over den.
  • Ring legevakten! Sår som blør kraftig må behandles av lege.

Hva er et trykkbandasje?

Hvis et sår blør kraftig eller spruter, er det viktig å stoppe blodtapet så raskt som mulig. For å gjøre dette, bør du bruke en trykkbandasje. Til dette formålet er det best å bruke en steril sårbandasje, en bandasjepakke som "trykkmiddel" og enten en gasbind eller en trekantet klut for festing.

Slik legger du en trykkbandasje!

Før du legger trykkbandasje på en skadet person, bør du ta på deg tynne vernehansker (f.eks. laget av lateks, vinyl osv.). Dette tjener et dobbelt formål: For det første reduserer det risikoen for at bakterier kommer fra hendene dine inn i såret. På den annen side beskytter engangshansker deg også mot infeksjoner forårsaket av direkte blodkontakt. På denne måten forhindrer du overføring av mulige sykdommer til pasienten, som hepatitt C, via små åpne sår på hendene.

Du finner engangshansker og alt annet du trenger til trykkbandasje i førstehjelpsskrinet. Du bør ha en slik boks lett tilgjengelig hjemme. Det skal til og med være et lite førstehjelpsskrin i bilen.

Hvis du trenger å bruke en trykkbandasje som et førstehjelpstiltak for en skade, følg disse trinnene:

  • Forklar: Snakk med den skadde personen og forklar hvert trinn du tar i påføringen av tourniqueten. De som blør voldsomt er vanligvis redde og fortvilte. Å vite hva du gjør som førstehjelper og kanskje bli litt distrahert av å lytte kan bidra til å roe den skadelidte.
  • Klem større blodårer: I tillegg kan du prøve å presse større blodbærende kar inn i sårområdet. På armen er det riktige punktet for dette arterien mellom biceps og triceps (overarmsmuskulaturen). På benet, trykk inn i lysken til den skadde (sentrert) før du legger på trykkbandasjen.
  • Påfør sårbandasje: Plasser først en steril sårbandasje på såret, og dekk det helt.
  • Sikre sårbandasjen: Fest bandasjen ved å vikle en gasbind eller elastisk bandasje rundt den flere ganger med litt spenning (men ikke hele bandasjen). Bandasjen skal være stram, men ikke for stram.
  • Legg trykkpute: Legg nå en trykkpute over såret oppå den innpakket bandasjen. En uåpnet forbindingspakke passer til dette, for eksempel en bandasje som fortsatt er pakket inn. Hvis ingen er tilgjengelig, kan en pakke med vev eller lignende også brukes.
  • Fest trykkputen: Hold trykkputen på plass med den ene hånden og vikle nå gjenværende bandasje rundt den skadde kroppsdelen med den andre. Pass på at det er en viss spenning her også. Fest enden av bandasjen slik at den ikke løsner.
  • Fortsett å heve: Sørg for at den skadde kroppsdelen er plassert lenger oppe, gjerne over hjertets nivå. Tyngdekraften reduserer da blodstrømmen til sårområdet.

Fortsett å ta hensyn til pasientene

Når du gir førstehjelp til et blødende sår, må du alltid være oppmerksom på mulige tegn på sjokk hos pasienten. Sjekk pust og puls regelmessig og iverksett passende tiltak hvis pasienten blir bevisstløs.

Dersom pasienten besvimer eller er bevisstløs, men puster på egenhånd, plasser han i hvilestilling til redningstjenesten ankommer. Hvis pasienten slutter å puste, start gjenoppliving umiddelbart.

Hvis offeret har fått en amputasjonsskade, legg den avkuttede kroppsdelen (f.eks. fingeren) i en steril klut, pakk den inn og pakk den i en lufttett plastpose. Plasser plastposen i en annen pose med isvann. Dette øker sjansene for at en kirurg vil være i stand til å feste den avkuttede kroppsdelen på sykehuset igjen.

Alternativ med den trekantede bandasjen

I stedet for en bandasje, kan du bruke en trekantet klut for å bruke en tourniquet for å førstehjelpe en skade.

  • For å gjøre dette, brett kluten til et "slips" og plasser den sentralt på såret dekket med en steril pute.
  • Før nå de to endene av "slipset" rundt den skadde ekstremiteten, kryss dem på baksiden og før dem deretter fremover igjen.

Hvis såret på fingeren eller fingertuppen blør kraftig, er det ofte tilstrekkelig med fingertuppbandasje. Skjær en kile ut på midten av begge sider av et stort plaster. Stikk først den ene halvdelen over den uskadde siden av fingeren og brett deretter den andre halvdelen over fingertuppen. Brett de selvklebende overflatene over.

Ytterligere påkledning ved alvorlig blødning

Hvis blødningen er så kraftig at den siver gjennom trykkbandasjen, påfør en annen bandasje. Plasser en andre trykkpute over såret og fest den med flere gasbind og knyt dem.

Når lager jeg en trykkbandasje?

Spesielt for sterkt blødende sår på armer eller ben (f.eks. stikk, kutt, rifter) er trykkbandasje det riktige førstehjelpstiltaket.

Noen ganger er det også nødvendig med trykkbandasje på hodet. Det er imidlertid vanskeligere å søke. Dersom trykkputen ikke kan festes med bandasje eller kun kan festes utilstrekkelig, må du eller den skadde selv trykke på og holde trykkputen med hånden for å stoppe blødningen.

Dette kan forårsake et smertefullt blåmerke og hevelse. Da hjelper PECH-regelen:

  • Ta en pause
  • Påfør ispose
  • Påfør trykkbandasje (kompresjon)
  • Hev den skadde regionen

Trykkbandasjen skaper mottrykk fra utsiden. Dette begrenser blåmerker og hevelse.

Risiko for trykkbandasje

Som førstehjelper bør du ikke legge en trykkbandasje for stramt. Ellers kan blodtilførselen bli fullstendig kuttet. I tillegg kan for mye trykk skade nervebaner. Sjekk derfor alltid områdene rundt trykkbandasjen: Hvis trykkbandasjen misfarger fingrene eller tærne (ved trykkbandasje på armen eller benet) eller de føles veldig kalde, er bandasjen sannsynligvis for stram. Så løsner du den litt.

Ikke påfør trykkbandasje på nakken! Det kan kutte blodstrømmen til hjernen eller pusten.

Ved stikk er det noen ganger den skarpe gjenstanden som fortsatt sitter fast i såret. Dette gjør det vanskelig å legge på trykkbandasjen. Trekk den imidlertid ikke ut under noen omstendigheter! Dette vil øke blødningen. Bygg heller trykkputen rundt den fastsittende gjenstanden og ikke vikle bandasjen over den heller.