Rautek grep: Slik fungerer førstehjelpstiltaket

Kort overblikk

  • Hva er redningsgrepet (hashgrepet)? Et førstehjelpstiltak som brukes til å flytte immobile personer fra et fareområde eller fra sittende til liggende. Oppkalt etter oppfinneren, den østerrikske Jiu-Jitsu-instruktøren Franz Rautek (1902-1989).
  • Slik fungerer redningsgrepet: Løft hodet og skuldrene til offeret bakfra, støtt ryggen med eget kne eller lår. Strekk deg under armhulene, grip offeret i underarmen og trekk ham ut av faresonen eller legg ham ned.
  • I hvilke tilfeller er dette nødvendig? Når noen ikke kan bevege seg ut av en faresone på egenhånd eller når førstehjelp ikke ville være mulig i sittende stilling/på dette tidspunktet og pasienten er ubevegelig.
  • Risikoer: Risiko for skade på offeret (f.eks. brukne bein, ryggmargsskader) og førstehjelperen (ved å bevege seg inn i en faresone).

Forsiktighet.

  • Ved mistanke om en ryggradsskade, bør førstehjelperen bare flytte offeret hvis hans eller hennes liv er i akutt livsfare!
  • Noen ganger må førstehjelperen tilpasse redningsgrepet til situasjonen og for eksempel bøye seg ned til siden ved siden av bildøren til den skadde.
  • Hvis en andre redningsmann er til stede, skal den andre redningsmannen bære pasientens ben mens den første redningsmannen griper overkroppen ved hjelp av hash-grepet.

Hvordan fungerer redningsgrepet (hash-grepet)?

Hash-grepet lar deg som førstehjelper bruke innflytelse til å flytte folk som er betydelig tyngre enn deg, i hvert fall over korte avstander. Slik gjør du det:

  1. Ta på deg engangshansker for å forhindre infeksjon
  2. Sjekk om den skadde er ved bevissthet ved å snakke med ham eller henne og om nødvendig riste han eller henne forsiktig (ikke hvis det er mistanke om ryggradsskader!)
  3. Hvis havaristen er i en bil: slå av motoren, men la nøkkelen stå i tenningen
  4. Hvis den berørte personen ikke reagerer eller ikke kan bevege seg selvstendig, bruk Rautek redningshåndtak for å flytte ham eller henne ut av faresonen. Om nødvendig, løsne først sikkerhetsbeltet og sjekk om bena til havaristen sitter fast
  5. Hvis mulig, kom bak havaristen. Snakk rolig med ham hvis han er bevisst – det gir selvtillit å vite hva som skjer med deg
  6. Skyv armene dine fremover under armhulene til havaristen, ta tak i en av underarmene hans med begge hender og vinkle den i en 90-graders vinkel foran havaristens bryst
  7. For å ta tak i underarmen anbefales det såkalte apegrepet: det vil si at du ikke tar tak i underarmen med tommelen på den ene siden og de fire andre fingrene på den andre siden av underarmen, men legger tommelen på armen ved siden av til de andre fingrene. På denne måten unngår du å klemme armen (for) hardt
  8. Trekk nå havaristen over på lårene, rett deg opp og flytt ham forsiktig bakover ut av faresonen.
  9. Legg havaristen på ryggen på et trygt sted, helst på et (rednings)teppe
  10. Hvis pasienten er bevisstløs, bør du sjekke pusten hans. Start om nødvendig gjenopplivning.
  11. Ring redningstjenesten senest nå eller be en tilskuer om å gjøre det

Hvis du vil sette deg selv i fare ved å yte førstehjelp eller om offeret sitter fastklemt, bør du umiddelbart ringe redningstjenesten og eventuelt brannvesenet. Vent så til de kommer.

Når bruker jeg redningshold (hash hold)?

Hash-grepet brukes når

  • i den posisjonen pasienten befinner seg i, kan nødvendige umiddelbare tiltak (f.eks. gjenoppliving, sårbehandling) ikke utføres

Rautek redningshold kan utføres på både bevisstløse og immobiliserte «våkne» pasienter. Dessuten kan den brukes på sittende pasienter så vel som på liggende pasienter. Men siden det innebærer en akutt fare for skade, bør det kun brukes dersom det ellers er livsfare.

Risikoer ved redningshold (hash-hold)

Rombegrepet er effektivt, men ikke nødvendigvis skånsomt. For eksempel er pasientens ryggrad beveget og ikke stabilisert. Dette kan føre til skader i dette området eller forverre allerede eksisterende skader.

I tillegg kan førstehjelperen utilsiktet forårsake ribbeinsbrudd og skader i arm- og skulderområdet til offeret ved å bruke redningsgrepet.

Førstehjelperen risikerer å skade seg selv om han går inn i faresonen for å sette inn redningsgrepet på en skadet person – uten å sikre seg eller ta visse beskyttelsestiltak.