Hvordan torasemid virker
Torasemid har en vanndrivende effekt, senker blodtrykket og skyller ut ødem (antiødematøst).
I menneskekroppen er blodsalter (elektrolytter som natrium og kalium) utsatt for en hårfin balanse som er strengt kontrollert. Gjennom nyrene kan elektrolytter frigjøres til eller gjenvinnes fra urinen for å skilles ut etter behov. Mange forskjellige transportører er involvert i denne frigjøringen og gjenvinningen av elektrolytter.
Denne økte mengden salter i urinen fjerner også vann fra kroppen. Hvis en pasient har vannretensjon (ødem) i kroppen (f.eks. på grunn av redusert pumpekapasitet i hjertet), kan sløyfediuretika som torasemid fjerne vann fra kroppsvevet – hevelsen i vevet reduseres.
I motsetning til andre diuretika (f.eks. tiazider), skiller loop-diuretika ut ikke bare natrium-, kalium- og kloridioner, men også magnesium- og kalsiumioner.
Torasemid absorberes raskt og nesten fullstendig i blodet i tarmen etter inntak gjennom munnen. Som et resultat oppstår torasemideffekten relativt raskt (etter omtrent en time). Virkestoffet brytes ned i leveren. De resulterende nedbrytningsproduktene skilles hovedsakelig ut av nyrene.
Når brukes torasemid?
Indikasjonene for bruk (indikasjoner) av torasemid inkluderer:
- Ødem på grunn av nedsatt hjertevolum (hjerteødem).
- Lungeødem
- arterielt høyt blodtrykk (hypertensjon)
- økt urinutskillelse ved forgiftning
- Vedlikehold av gjenværende diurese ved alvorlig nyresvikt
Hvordan torasemid brukes
Torasemid brukes vanligvis i form av tabletter. På grunn av den lange virkningsvarigheten, er inntak én gang daglig (om morgenen med litt vann) tilstrekkelig.
Høyere daglige doser som 50 mg eller 100 mg opp til maksimaldosen på 200 mg kan være nødvendig hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (vanlig, for eksempel hos dialysepasienter med noe gjenværende utskillelse igjen).
Hva er bivirkningene av torasemid?
Hva bør jeg være oppmerksom på når jeg tar torasemid?
Ikke ta torasemid i følgende situasjoner:
- Nyresvikt
- leverkoma
- alvorlig lavt blodtrykk
- lavt blodvolum
- mangel på visse elektrolytter (natrium, kalium)
- betydelige problemer med vannlating
Legemiddelinteraksjoner
Legemiddelinteraksjoner er mulig når vanndrivende medisin tas samtidig med andre medisiner.
I motsetning til dette reduseres effekten av diabetesmedisiner og blodåresammentrekkende midler (adrenalin, noradrenalin) ved samtidig bruk med torasemid.
Bivirkningene av torasemid økes av avføringsmidler og kortikoider ("kortison").
Giktmedisinen probenecid og betennelsesdempende smertestillende (ikke-steroide antiinflammatoriske midler som acetylsalisylsyre og indometacin) svekker derimot effekten av torasemid.
Å ta torasemid kan svekke reaksjonsevnen. Eksperter fraråder derfor å delta aktivt i veitrafikken eller betjene tunge maskiner under behandlingen. Dette gjelder spesielt i kombinasjon med alkohol.
Graviditet og amming
Legemidler som inneholder torasemid brukes kun under graviditet etter en streng medisinsk risiko-nyttevurdering og med lavest mulig dose.
Aldersbegrensninger
Barn og ungdom bør ikke få preparater som inneholder torasemid, da det ikke er tilstrekkelig erfaring tilgjengelig for bruk i denne aldersgruppen.
Overdose
Ved overdose av vanndrivende middel kan det være svært stor væskeutskillelse. Som et resultat oppstår symptomer som døsighet (somnolens), forvirring, lavt blodtrykk, sirkulasjonskollaps og gastrointestinale plager.
Hvordan få medisiner med torasemid
Interessante fakta om torasemid
Virkestoffet torasemid skapte negative overskrifter i konkurranseidrett som dopingmiddel. I kroppsbygging og i idretter hvor det holdes konkurranser i vektklasser, blir det misbrukt for rask vannavskillelse og vekttap.
