Hva er Parkinsons demens?
Parkinsons demens er begrepet som brukes av leger for å beskrive en demenslidelse hos personer med Parkinsons syndrom som oppfyller visse krav. Disse inkluderer det faktum at demensen begynner gradvis og utvikler seg sakte. I tillegg må minst to såkalte kognitive funksjoner være svekket, for eksempel oppmerksomhet, språk eller hukommelse.
Forringelsene må være så alvorlige at de begrenser dagliglivet, uavhengig av motoriske symptomer forbundet med Parkinsons syndrom.
Hyppighet av Parkinsons demens
Ikke alle mennesker med Parkinsons sykdom utvikler demens. Risikoen er imidlertid rundt seks ganger høyere enn for befolkningen generelt. Eksperter antar at rundt 40 til 80 prosent av de berørte vil utvikle Parkinsons demens i løpet av sykdomsforløpet.
Hvor lenge varer sluttfasen av Parkinsons demens?
Det er imidlertid kjent at Parkinsons demens øker dødeligheten: mange lider dør innen rundt fem år etter utbruddet av Parkinsons demens.
Hva er symptomene på Parkinsons demens?
Parkinsons demens manifesterer seg gjennom ulike forstyrrelser i kognitive funksjoner:
- Nedsatt oppmerksomhet: Oppgaver som krever høy oppmerksomhet er vanskelige å utføre for de berørte
- Vansker med å planlegge og gjennomføre aktiviteter
- Senket tenkning
- Svekkelser i romlig orientering og persepsjon
- Vansker med å huske nylige hendelser eller nylig lært innhold
- Noen ganger problemer med å finne ord og problemer med å danne kompliserte setninger
I motsetning til Alzheimers sykdom, som først og fremst rammer kort- og langtidshukommelsen, påvirker Parkinsons demens hovedsakelig oppmerksomhet og hastigheten på tankeprosesser. Evnen til å lære seg selv beholdes også, men lært innhold kan bare tilbakekalles med en forsinkelse.
Parkinsons demens: diagnose
Ved mistanke om demens som Parkinsons demens vil legen foreta ulike undersøkelser. Først vil de imidlertid ta en sykehistorie (anamnese) ved å snakke med den berørte og pårørende. For eksempel vil legen be om en detaljert beskrivelse av symptomene, for eksempel problemer med konsentrasjon. Legen vil også spørre hvor lenge disse symptomene har eksistert, om det er andre sykdommer og hvilke medisiner pasienten tar.
Sykehistorieintervjuet etterfølges av en fysisk undersøkelse. Legen vil også ta en blodprøve for laboratorieanalyse.
Legen bruker såkalte korte kognitive tester for å sjekke om vedkommende faktisk lider av Parkinsons demens (eller annen demens). Disse testene er imidlertid ikke særlig meningsfulle i tilfeller av mild demens. I dette tilfellet kan det være nødvendig med en grundig nevropsykologisk undersøkelse.
Hvis det er mistanke om demens, blir hjernen ofte avbildet - ved hjelp av datatomografi (CT) eller magnetisk resonanstomografi (MRI). Hos personer med demens viser bildene at hjernevevet har krympet (atrofi). Ved uklare tilfeller av demens følger videre undersøkelser.
Parkinsons demens: behandling
Medikamentell behandling for demens
Det finnes også medisiner som spesifikt lindrer symptomene på Parkinsons demens. Disse inkluderer først og fremst preparater som inneholder virkestoffet rivastigmin, som er en såkalt acetylkolinesterasehemmer:
Acetylkolinesterase er et enzym som bryter ned nervebudbringeren (nevrotransmitteren) acetylkolin i hjernen. Som ved Alzheimers demens er det også mangel på acetylkolin ved Parkinsons demens. Rivastigmin avhjelper denne mangelen ved å hemme enzymet som normalt bryter ned acetylkolin. Dette betyr at hjernefunksjoner som å tenke, lære og huske beholdes lenger. I tillegg kan de som rammes takle hverdagen bedre.
Vær forsiktig med antipsykotika!
Antipsykotika (nevroleptika) er legemidler som brukes til å behandle psykotiske symptomer som hallusinasjoner. De brukes til visse former for demens. Ved Parkinsons demens er imidlertid de fleste antipsykotika (klassiske og mange atypiske antipsykotika) tabu. Grunnen til dette er at de som rammes har økt risiko for bivirkninger. Spesielt kan slike legemidler alvorlig svekke mobilitet og årvåkenhet (våkenhet) ved Parkinsons syndrom.
Ikke-medikamentelle tiltak
Hukommetrening («hjernejogging») egner seg for milde former for Parkinsons demens, så lenge de berørte deltar med glede og uten frustrasjon. Kunstnerisk-ekspressive terapiformer som maling, musikk og dans kan også ha en positiv effekt på velvære og helse hos de berørte.
Ved Parkinsons demens er det også viktig å utforme oppholdsrom for å møte pasientens behov. Dette inkluderer eliminering av potensielle kilder til fare og skade. For eksempel bør små tepper fjernes (snuble- og sklifare!). For å gjøre det lettere for de berørte å orientere seg rundt sine egne fire vegger, er det lurt å merke de ulike rommene med farger eller symboler på for eksempel døren.
