Mandible: Anatomi og funksjon

Hva er underkjeven?

Underkjevebenet består av en kropp (corpus mandibulae), hvis bakre ende går over i en stigende gren (ramus mandibulae) på begge sider i kjevevinkelen (angulus mandibulae). Vinkelen som dannes av kroppen og grenen (angulus mandibulae) varierer mellom 90 og 140 grader avhengig av styrken til tyggeapparatet – hos nyfødte når den 150 grader. Den avtar med sterk utvikling av tyggemusklene.

Grunnlaget for underkjeven er basalbuen, som inkluderer basen, den midtre delen av grenen og leddprosessen. Basalbuen blir smalere mot toppen, hvor alveolbuen hviler, som bærer tannrommene til den nedre tannrekka. Den er noe mindre og smalere enn basalbuen og er satt tilbake fra haken.

Hvis tenner mangler, endrer alveolarbuen form. Ved fullstendig tanntap kan det til og med forsvinne helt, fordi et bein som ikke brukes funksjonelt går til grunne (atrofi av inaktivitet). Som et resultat ser kroppen til underkjeven smalere og lavere ut, munnen ser "nedsenket" ut - med mindre formen gjenopprettes med proteser.

Den ytre overflaten av underkjevekroppen

Den mentale foramen, et utgangspunkt for nerver og kar som fører fra underkjevekanalen til huden, er plassert mellom basen og alveolarmarginen i nivå med første til andre molar.

En liten forhøyning på den ytre overflaten av underkjeven, linea obliqua, går diagonalt oppover til ramus (stigende gren av underkjeven). To muskler fester seg til den: Den ene trekker munnvikene nedover, den andre trekker underleppen nedover og til siden.

Litt under dette er innsetting av en muskel som strekker seg fra halsen til andre ribbein og er en del av den mimiske muskulaturen. Over denne, på den alveolære prosessen og rett under jekslene, er muskelen som trekker munnvikene til siden og presser leppene og kinnet mot tennene. Det hjelper med å suge ved å stivne kinnene og tvinger mat mellom tennene når du tygger.

Den indre overflaten av underkjevekroppen

I nærheten av knokkelryggen der de to knoklene i underkjeven vokser sammen, er det to små, kraftige beinfremspring som tjener som forsterkning og som festepunkt for to muskler – muskelen som strekker ut tungen og en muskel i gulvet av munnen. Denne benete forsterkningen gjør at underkjeven alltid bryter til siden av hakeområdet ved en eventuell støt.

Underkjeven bærer avdelingene for tannrøttene i alveolarbuen. Som i overkjeven er de individuelle avdelingene atskilt av beinskillevegger; i tenner med flere røtter er de enkelte rotavdelingene ytterligere delt inn etter bein. Benet til de alveolære prosessene har en struktur av fine beinstråler, hvorved trykket som genereres under tygging overføres fra tennene til kjevene.

Underkjevegrenene

Det er to fremspring på underkjevens grener: den artikulære prosessen og den forbenede festingen av tinningsmuskelen.

Den kondylære prosessen har et leddhode og en nakke. Muskelen som trekker underkjeven frem og til siden fester seg til nakken i en grop. Leddhodet danner kjeveleddet i en fossa av tinningbeinet, sammen med en leddskive (meniscus articularis) plassert i mellom.

Den forbenede innsettingen av temporalmuskelen (processus coronoideus) er den andre projeksjonen på hver gren av underkjeven. Temporalmuskelen trekker opp pinna og spenner hodeskalleplaten. Muskelen som gjør at munnen lukkes og underkjeven beveger seg fremover, fester seg også til koronoidprosessen. Denne prosessen er pekt hos voksne og svinger bakover med alderen.

Hva er funksjonen til underkjeven?

Underkjeven er det eneste bevegelige beinet i skallen. Bevegelsene mot overkjeven hjelper til med å tygge og knuse matbiter. Det hjelper også med lyddannelse.

Bevegelser i underkjeven

Underkjeven kan utføre ulike bevegelser: I tillegg til å åpne og lukke munnen, kan underkjeven skyves fremover (protrusion) og trekkes tilbake (retrusion), sidelengs vekk fra midtlinjen og tilbake mot midtlinjen.

Hvor ligger underkjeven?

Underkjeven danner den nedre delen av ansiktshodeskallen. Dens to sidegrener er bevegelig forbundet med tinningbeinet i kjeveleddet.

Hvilke problemer kan underkjeven forårsake?

Et underkjevebrudd kan være ledsaget av brudd i tannrøttene.

Progenia er begrepet som brukes av leger for å beskrive en kjevefeilstilling der de nedre fortennene biter over de øvre fortennene. De berørte har en utstående hake.

Med lockjaw kan munnen ikke lenger åpnes og med lockjaw kan den ikke lenger lukkes. Mulige årsaker er inflammatoriske prosesser (som ved kusma), en dislokasjon eller brudd i kjeveleddet, arr eller svulster.