Når er et MR-kontrastmiddel nødvendig?
En MR uten kontrastmiddel er stort sett risikofri, men er ikke tilstrekkelig for alle spørsmål. Når tvilsomt vev vises i lignende gråtoner, er bruken av et kontrastmiddel fornuftig. Dette er for eksempel tilfellet ved undersøkelse av mistenkelige foci i milten, bukspyttkjertelen eller leveren eller ved avklaring av svulster og metastaser. Områder med dårlig blodtilførsel kan også finnes ved bruk av kontrastmidler, for eksempel arrdannelse eller blokkerte blodårer etter slag.
Kontrastmidler brukt i MR
Stoffer som inneholder gadolinium, jernoksider og manganforbindelser brukes ofte til MR med kontrastmiddel. Mens gadolinium bare kan administreres via en vene, kan pasienten også drikke de to andre stoffene. Dette er spesielt nyttig for undersøkelser av mage-tarmkanalen.
MR-kontrastmidler: bivirkninger
Hos friske pasienter gir MR-kontrastmidler generelt kun milde bivirkninger som f.eks
- Følelse av varme, kulde eller prikking
- hodepine
- Generell ubehag
- hudirritasjon
I noen tilfeller kan MR-kontrastmidler også forårsake allergiske reaksjoner.
I sjeldne tilfeller kan administrasjon av kontrastmidler som inneholder gadolinium føre til såkalt nefrogen systemisk fibrose (NSF) ved eksisterende nyresvikt. Denne bindevevssykdommen er preget av en spredning av bindevev i huden, leddene eller indre organer. Gadolinium kan også avsettes i visse områder av hjernen. Dette kan føre til sekundære symptomer som smerte eller parestesi.
En revurdering av sikkerhetsprofilen er gjenstand for kontroversiell debatt blant eksperter. Kontrastmidlene gadobutrol, gadoteric acid og gadoteridol brukes foreløpig fortsatt, dog med anbefaling om å bruke dem i lavest mulig dosering. Av hensyn til pasientsikkerheten bestemmer leger bruk av gadoliniumholdige kontrastmidler fra sak til sak etter å ha veid opp risikoer og fordeler.
