CMD: Symptomer, behandling

Kort overblikk

Symptomer: f.eks. smerter i tyggemuskler eller kjeveledd, tannpine, begrenset bevegelse av underkjeven, sprekker eller gnisninger i kjeveleddet; muligens også hodepine, nakkesmerter, ryggsmerter, tinnitus o.l.
Behandling: f.eks okklusal skinne, tann- eller kjeveortopedisk korrigerende tiltak, fysioterapi og osteoterapi; om nødvendig medisiner, psykoterapi, biofeedback, akupunktur.
Hva kan du gjøre selv? Blant annet målrettet avspenning av kjeven (f.eks. i stressende situasjoner), avspenningsteknikker, utholdenhetsidretter, balanse mellom arbeid og privatliv.
Årsaker og risikofaktorer: f.eks. tap av tenner, fyllinger eller kroner som er for høye, malokklusjoner av tenner eller kjever, psykisk stress, tanngnissing
Diagnose: basert på typiske tegn på CMD (som feiljusterte tenner, klikk i kjeveleddet, anspente tyggemuskler), magnetisk resonanstomografi (MR), om nødvendig.

CMD: Symptomer

De tydeligste tegnene på kraniomandibulær dysfunksjon (CMD) er smerte og begrenset bevegelse i hode- og nakkeregionen:

Kjevesmerter kan oppstå under tygging eller hvile, på en eller begge sider av over- eller underkjeven.
Tempromandibulære ledd og/eller tyggemuskler kan være følsomme for berøring.
Tannverk er også mulig.

Samtidig, med CMD, er det ofte problemer med å åpne munnen vidt – noen pasienter kan ikke få den helt åpen i det hele tatt. I andre tilfeller er kjeveleddene for bevegelige og "baller" lett ut (lockjaw).

Ofte har personer med CMD en malocclusion: de kan ikke bringe tennene i under- og overkjeven sammen på en helt passende måte, men bare på en forskjøvet måte. I tillegg kan en sprekkdannelse og gnidning i kjeveleddet være merkbar når man tygger eller snakker.

Mange CMD-pasienter gnisser tenner (bruxisme), enten om dagen eller om natten. Omvendt øker risikoen for CMD når pasienter gnisser tenner. På den måten sliper de tannemaljen. Som et resultat reagerer tennene overfølsomt på varme, kalde, søte eller sure ting.

Medfølgende symptomer

Med CMD kan det også være noen symptomer som ved første øyekast ikke ser ut til å være relatert til tyggesystemet eller kjevesmerter (alltid forutsatt at det ikke er diagnostisert andre tilstander som er ansvarlige for disse symptomene):

Øresmerter og/eller subjektiv øresus (tinnitus).
Hodepine, vanligvis i den temporale regionen
Svimmelhet
Vanskeligheter med å svelge (dysfagi)
Stemmeforstyrrelser
Spenninger og smerter i nakke, skuldre eller rygg
Trykk bak øynene og i bihulene
smerte hos kvinner under samleie (dyspareunia)
emosjonelt stress
angstlidelser eller depresjon

Det er ikke uvanlig at CMD forårsaker smerte eller ubehag i tilstøtende områder av kroppen som skuldre, nakke eller rygg. Spenne tyggemuskler fører til at muskler i hode- og nakkeområdet også blir anspente. Denne spenningsspiralen kan fortsette enda lenger inn i ryggen. Musklene begynner å verke (myalgier), stivne (myogelose) eller til og med bli betent (myositt).

Hva er CMD?

Begrepet kraniomandibulær dysfunksjon er sammensatt av flere ord eller deler av ord:

cranio: avledet fra det latinske ordet cranium, som betyr hodeskalle.
mandibular: medisinsk betegnelse for "tilhøre underkjeven".
dysfunksjon: svekkelse av funksjon.

Dette er derfor en funksjonell forstyrrelse av tyggesystemet. Flere sykdommer er oppsummert under dette begrepet, som kan forekomme individuelt eller i forskjellige kombinasjoner:

sykdom i tyggemusklene (myopati)
sykdom i temporomandibulære ledd (artropati)
Okklusjonsforstyrrelse (okklusopati): Kontakten mellom tennene i over- og underkjeven er feil – over- og undertennene møtes ikke i det hele tatt eller passer ikke ordentlig sammen.

Noen ganger snakker vi også om myoartropati i tyggesystemet (MAP; engl. "temporomandibular disorder"). Dette er en undergruppe av CMD og refererer bare til forstyrrelser i tyggemusklene og temporomandibulære ledd, og utelater den okklusale lidelsen.

CMD: Frekvens

CMD: Behandling

Ulike sykdommer og plager er en del av CMD. Dette krever en helhetlig terapi. I tillegg til tannlegen kan også kjeveortoped, fysioterapeut, osteopat og/eller psykoterapeut være involvert. Hvis du lider av underliggende sykdommer som revmatisme, artrose eller leddgikt, er behandling hos revmatolog også indisert.

Behandling hos tannlege og kjeveortoped

Målet med CMD-behandling er å slappe av musklene og redusere smerte samtidig. Til dette formålet vil tannlegen gi deg en bittskinne (okkklusal skinne). Han kompenserer også for tannkontakter som ikke passer, korrigerer fyllinger eller kroner som er for høye, og/eller fornyer proteser som er ubrukelige.

Bitt skinne

For CMD er skinne for tennene det viktigste terapeutiske tiltaket. Tannlegen tilpasser skinnen individuelt til deg, slik at over- og underkjevens tenner passer godt sammen. Dette forhindrer tanngnissing og fordeler trykket når du biter tennene sammen. Skinnen beskytter dermed tannstrukturen og periodontiet.

Som standard bruker tannleger en okklusal skinne av typen Michigan. Denne Michigan-skinnen er laget av hard plast og dekker alle tennene i overkjeven. Det finnes imidlertid andre typer skinner og systemer som består av flere typer skinner.

Hvis du må bruke kjeveskinne på dagtid, skal du kunne snakke normalt senest etter en uke. Hvis ikke, kontakt tannlegen din!

Noen ganger skifter individuelle tenner eller underkjeven med okklusalskinnen. Derfor er regelmessige kontroller hos tannlegen viktig med okklusal skinne. Bivirkninger kan oppdages og unngås på et tidlig stadium. Tannlegen skal også sjekke passformen til skinnen etter besøk på manuellterapi- eller osteopatiklinikk.

Igjen og igjen vil tannlegen også tilpasse tidspunktene du skal bruke skinnen etter dine behov. Du kan til og med få forskjellige skinner å bruke i rotasjon. Disse tiltakene hindrer deg i å bite tennene sammen på grunn av okklusalskinnen eller fra å utvikle nye spenninger eller feilstillinger på grunn av skinnen.

Ytterligere tiltak

Hvis bittskinnen forbedrer CMD-symptomene dine ved å kompensere for feiljusterte tenner eller feilaktige tannkontakter, kan tannlegen og kjeveortopeden iverksette ytterligere tiltak. Disse inkluderer:

Sliping i tenner
Lukke hull mellom tennene
rekonstruksjon av individuelle tenner med kroner eller broer
kjeveortopedisk korrigerende tiltak

For slike tiltak brukes først langtidsvikarer for å teste om CMD-klagene blir bedre. I så fall blir tennene permanent justert tilsvarende.

Hvis kjelledd er slitt og kronisk betent (artritttilstander), kan kjeveleddskylling (artrocentese) hjelpe. I denne prosedyren setter tannlegen kanyler inn i kjeveleddet og skyller skjøten forsiktig. Dette gjør at betennelsesceller kan fjernes, for eksempel. Noen ganger er det imidlertid nødvendig med operasjon, eventuelt med utskifting av kjeveleddet.

Fysioterapi og osteopati

Fysioterapi og eventuelt osteopati er også ofte viktige komponenter i CMD-behandling. De forbedrer effekten av tanntiltakene.

Spenne muskler kan løsnes ved fysioterapeutiske øvelser. De passive og aktive øvelsene fremmer også blodstrømmen til muskel og bindevev og hjelper til med å bevege kjevene på en mer koordinert måte.

Mange øvelser er mer effektive hvis du fortsetter dem hjemme. Få fysioterapeuten til å vise deg passende øvelser.

I tillegg til fysioterapiøvelser inkluderer CMD-terapi ofte varme- eller kuldeapplikasjoner og behandling med rødt lys, mikrobølger eller ultralyd. Smerter i muskler og ledd kan også lindres med kjevemassasje, manuell terapi og osteopatiske teknikker.

Psykoterapi

Stress på jobb eller i privatlivet bidrar ofte til at de som lider biter tenner eller biter tennene sammen. I tillegg kan psykiske sykdommer som depresjon eller en personlighetsforstyrrelse forverre CMD-symptomer. Spesielt hvis tannbehandling ikke virker eller symptomene forverres, bør du oppsøke en psykoterapeut. Han kan hjelpe deg med å håndtere og redusere stress og behandle eventuelle eksisterende psykiske lidelser.

Biofeedback

Biofeedback-prosedyrer er effektive for tannsliping. Siden tanngnissing og CMD ofte henger sammen, er det også nyttig her. Tennene gniss eller knyter seg ubevisst. Med biofeedback-prosedyrer lærer du ved hjelp av elektroniske enheter å bli bevisst på disse prosessene og deretter for eksempel spesifikt slappe av kjevemusklene. På denne måten avtar muskelsmertene på lang sikt.

Medisinering

I noen tilfeller kan medisiner også hjelpe mot CMD. Disse inkluderer, avhengig av tilfellet, for eksempel:

Smertestillende (smertestillende)
Antiinflammatoriske midler som ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler eller kortikosteroider ("kortison")
Muskelavslappende midler (slapp av kjevemusklene og andre spente muskler)
sovemedisiner og beroligende midler
Antidepressiva

Botulinumtoksin

I noen CMD-tilfeller blir visse kjevemuskler forstørret. Dette kan reduseres ved å injisere nervegiften botulinumtoksin målrettet. Botulinumtoksin er imidlertid ikke godkjent for denne applikasjonen og kan kun brukes til dette formålet "off-label" (utenfor godkjenningen som en individuell helbredelsesprøve).

I tillegg avtar Botox-effekten etter omtrent et halvt år. Etter det kan det hende at injeksjonen må gjentas. Medfølgende fysioterapeutiske øvelser er derfor viktig.

Forskere studerer for tiden effekten av botulinumtoksin for smertelindring ved CMD.

Alternative helbredelsesmetoder

Noen ganger kan alternative terapier være nyttige for kraniomandibulær dysfunksjon. For eksempel kan akupunktur og akupressur brukes til å prøve å slappe av muskler, redusere smerte og forbedre psykologiske påvirkninger.

Alternative metoder kan ikke erstatte konvensjonell medisinsk behandling av kraniomandibulær dysfunksjon (CMD), men bare komplementere den.

CMD: Hva kan du gjøre selv?

CMD er en kompleks sykdom der også psykologiske faktorer spiller en stor rolle. På dette tidspunktet kan du selv bli aktiv:

I tillegg kan avspenningsøvelser som progressiv muskelavspenning, yoga eller autogen trening hjelpe mot CMD. Utholdenhetsidretter flere ganger i uken øker også trivselen.

Sosiale kontakter er også avgjørende: møt venner regelmessig og tilbring tid med familien. Og sist, men ikke minst: dyrke kjære hobbyer – dette fremmer også avslapning og velvære.

Tips: Barn kan også gjøre muskelavspenningsøvelser. Selvhevdelsestrening kan også redusere eksisterende frykt.

CMD: Årsaker

Mange faktorer er involvert i utviklingen av kraniomandibulær dysfunksjon (CMD), som også kan påvirke hverandre. Blant annet diskuteres følgende faktorer:

tannulykker, tanntap
for høye fyllinger eller kroner, ubrukelige proteser
Feilstillinger av tenner, tannforskyvning eller tannvandring
kjevefeiljusteringsforstyrrelser av tannkontakter
ugunstig hodeskallevekst
hormonelle lidelser
emosjonelt stress
psykiske problemer (angst, depresjon)
ugunstige atferdsmønstre
underliggende sykdommer som revmatisme, artrose og leddgikt

Tanngnissing i løpet av dagen eller natten øker i tillegg risikoen for CMD.

Dette kan igjen føre til øresmerter, tinnitus, svimmelhet, hodepine eller nakkespenninger, for eksempel. I tillegg kan problemer i tyggesystemet forverre ryggmargsproblemer, noe som sannsynligvis har å gjøre med en funksjonsfeil i nerveoverføringen.

CMD: undersøkelser og diagnose

Du bør få sjekket ut mulige tegn på kraniomandibulær dysfunksjon (CMD) umiddelbart. Så gå til tannlegen hvis:

å tygge gjør vondt,
@ underkjeven føles stiv om morgenen etter å ha våknet,
@du kan ikke åpne munnen på vidt gap,
du merker lyder når du beveger kjeveleddene,
du gnisser eller biter tenner oftere i løpet av dagen, eller noen nær deg forteller deg at du gnisser tennene om natten.

Sørg også for å oppsøke tannlegen din hvis du opplever plutselig ubehag etter tannbehandling eller kjeveortopedisk behandling (som smerte, en klikkefølelse i kjeveleddet eller manglende evne til å åpne munnen):

Eller en større tannbehandling som krever at du holder munnen åpen i en lengre periode, overbeskatter TMJ.

Før mer omfattende tannbehandling bør en tannlege kort screene hver pasient for CMD og tanngnissing.

Hvordan CMD blir diagnostisert

Tannlegen din vil utføre en CMD-screening i de mistenkte tilfellene som er oppført ovenfor. Ved å gjøre det vil han eller hun sjekke om du har en eller flere av følgende tegn på CMD:

Du kan ikke åpne munnen bredt nok.
Du åpner munnen skjevt eller asymmetrisk.
Du kan ikke bevege munnen sidelengs nok.
Noen tenner i over- og underkjeven møter hverandre vanskelig.
Det er tegn på tanngnissing som tannmerker i tungen og kinnet, glatt polerte tyggeflater, sprekker og fliser på emaljen, fliser på tannstrukturen, tannhalsene og incisalkantene eller smertefølsomme tenner.
Kjeveleddene sprekker eller gnis hørbart mot hverandre.
Tyggemusklene og eventuelt også omkringliggende muskler opp til nakkemuskulaturen er trykkfølsomme eller herdede.

I tillegg til den fysiske undersøkelsen vil tannlegen spørre deg om din psykiske tilstand. Han vil for eksempel spørre om du lider av angst eller følelsesmessig stress.

Dersom informasjonen fra pasientintervjuet og undersøkelsene bekrefter mistanken om kraniomandibulær dysfunksjon (CMD), vil tannlegen foreslå passende terapi.