Kort overblikk
- Hva skal jeg gjøre ved elektrisk støt? Slå av strømmen, hvis bevisstløs hold pasienten i hvilestilling og gjenoppliv om nødvendig, ellers: roe ned offeret, dekk til brannskader med sterile bandasjer, ring nødetatene.
- Når skal man oppsøke lege? Enhver elektrisk ulykke bør undersøkes av lege og behandles om nødvendig, for eksempel fordi helsemessige konsekvenser kan oppstå med flere timers forsinkelse.
Oppmerksomhet
- Ikke berør en skadet person under noen omstendigheter før strømmen er slått av! Dette gjelder spesielt ved ulykker på høyspentledninger.
- Ta ethvert elektrisk støt på alvor. Helseproblemer som hjertearytmi kan fortsatt oppstå timer senere!
Førstehjelp ved elektrisk støt
- Ring 911 eller be en annen førsteperson om å gjøre det.
- Før du gir førstehjelp i tilfelle elektrisk støt, bør du frakoble strømkilden for din egen sikkerhet: Koble fra det elektriske apparatet eller skru ut sikringen. Om nødvendig kan du fjerne en strømkabel fra den berørte personen ved hjelp av en trevisp. Vær forsiktig så du ikke setter deg selv i fare.
- Sjekk om offeret er lydhør, dvs. bevisst.
Ytterligere førstehjelp ved elektrisk støt (lavspenning) avhenger av om den skadde er ved bevissthet eller ikke:
Den skadde er ved bevissthet:
- Forsikre ham.
- Dekk eventuelle eksisterende elektriske støtmerker på huden til den skadelidte på en steril måte.
- Hold havaristen varm (f.eks. med et teppe).
- Bli hos ham til ambulansen kommer.
Havaristen er bevisstløs:
- Sjekk havaristens pust.
- Sett havaristen i hvilestilling.
- Fortsett gjenoppliving (om nødvendig, alternerende med annen førstehjelper) til offeret puster på egenhånd igjen eller redningstjenesten ankommer.
Elektrokutting: Når skal man oppsøke lege?
Små elektriske støt forårsaket av elektrostatisk utladning, for eksempel ved berøring av et dørhåndtak eller en kunstfibergenser, er ufarlige. Her trengs ingen lege.
Elektrokutring: Risikoer
Som også påvirker de mulige konsekvensene av en elektrisk ulykke er strømtypen – likestrøm (f.eks. bilbatteri, lynnedslag) er mindre farlig for kroppen enn vekselstrøm (f.eks. husholdningsstrøm) fordi sistnevnte er mer sannsynlig å utløse hjertearytmier pga. til endring i polaritet.
Samlet sett er de viktigste helsekonsekvensene og risikoene forbundet med elektrisk støt som følger:
- Elektrisitetsmerker (forbrenninger) på hudområdene der strømmen kommer inn og ut av kroppen.
- Muskelspasmer under elektrisk strøm (slik at personen kanskje ikke kan gi slipp på den forårsakende elektriske kabelen i hånden)
- pustestans på grunn av kramper i pustemusklene
- Hjertearytmier (noen ganger til og med timer etter elektrisk sjokk) opp til livstruende ventrikkelflimmer og hjertestans
Elektrokutting: Undersøkelser av lege
Hjerteaktivitet kan for eksempel kontrolleres og overvåkes ved elektrokardiografi (EKG). Om nødvendig er blod- og urinprøver, computertomografi (CT) eller magnetisk resonansavbildning (MR eller magnetisk resonansavbildning) også nyttig for å undersøke mistenkt organskade. Hvis EKG er unormalt eller det er brystsmerter, må pasienten forbli på sykehuset i flere timer for observasjon. Dette gjelder også gravide pasienter.
Elektrokutting: Behandling av lege
Behandling for elektrisk støt avhenger av typen og omfanget av skadene.
Forhindre elektrisk støt
De viktigste tipsene for å unngå elektrisk støt er:
- Vær forsiktig når du håndterer elektriske apparater og strømførende ledninger – spesielt når vann også er involvert (f.eks. på badet, kjøkkenet, vaskerommet).
- Ikke ta en telefon, hårføner eller radio inn i badekaret.
- Slå av strømmen før du setter på nye lys.
- Sikre stikkontakter og legg kabler utilgjengelig hvis du har (små) barn i huset.
- Få regelmessig service på elektriske apparater (også de på arbeidsplassen) og sjekk at de er riktig tilkoblet slik at verken du eller andre får elektrisk støt.
