Silikose: årsaker, tegn, forebygging

Pneumokoniose: Beskrivelse

Leger omtaler pneumokoniose (gresk pneuma = luft, conis = støv) som pneumokoniose. Pneumokoniose oppstår når lungevevet er patologisk endret av inhalert uorganisk (mineralsk eller metallisk) støv. Hvis bindevevet i lungene får arr og stivner, snakker eksperter om fibrose.

Mange yrkesgrupper er utsatt for skadelig støv. Støvlunge er derfor en av de vanligste yrkessykdommene. Avhengig av hvilken type støv som inhaleres, skilles det mellom godartede og ondartede støvlungesykdommer, som er forskjellige med hensyn til fare.

Godartet støvlunge

Noe støv avsettes kun i lungevevet, men utløser i utgangspunktet ingen betennelsesreaksjon. I motsetning til ondartet støv, forverres lungefunksjonen ved benign pneumokoniose bare over tid i enkelttilfeller.

Godartet støv

Støvlungesykdom

Sot, grafitt, kullstøv

antrakose

Jernstøv

Siderose, sveisers pneumokoniose

Bariumstøv

barytose

Blikkstøv

stannose

Kaolin (hvit leire for porselensproduksjon)

Silikatose (aluminose)

Antimon (mineral, f.eks. for blylegeringer)

antimonose

Talkum (vannholdig magnesiumsilikat, for eksempel som hovedkomponenten i kleberstein)

talkose

Ondartet pneumokoniose

Ondartet støv fører ofte til farlige lungeforandringer. Lungevevet får stadig mer arr, noe som kan begrense oksygenopptaket betydelig. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, stivner lungevevet på grunn av fibrose.

Ondartet støv

Støvlungesykdom

Kvartsstøv (cristobalitt, tridymitt)

asbest

beryllium

Berylliose

Harde metaller (wolfram, titan, krom, molybden)

Hardmetall pneumokoniose

Blandet tannpluggstøv

Tanntekniker pneumokoniose

Aluminum

Aluminose

Støving (forårsaket av uorganisk støv) står i kontrast til lungesykdommer forårsaket av organiske stoffer (som fugleskitt, kornmugg). Disse faller inn under betegnelsen eksogen allergisk alveolitt. Dette er en betennelse i alveolene som følge av en allergisk reaksjon på inhalerte animalske proteiner eller soppsporer. Bønder (bondens lunge) eller fugleoppdrettere (fuglebondens lunge) er vanligvis rammet.

Støvlunge: frekvens

silikose

Silikose er en av de vanligste yrkessykdommene i lungene og finnes hovedsakelig hos gruvearbeidere. Du kan lese alt du trenger å vite om utvikling, forløp, behandling og prognose for denne formen for pneumokoniose i artikkelen Silikose!

asbestose

En annen velkjent type pneumokoniose er forårsaket av inhalering av asbestfibre, som tidligere ble brukt i stor skala til brannsikre isolasjonsmaterialer, fasadekledning og brannsikre verneklær – inntil deres lungeskadelige og kreftfremkallende effekter ble oppdaget. Les mer om asbestose!

Støvlunge: symptomer

Tegnene på støvlunge kan variere sterkt. Pasienter har vanligvis ingen symptomer, spesielt når godartet støv avsettes i lungene. Først etter år oppstår hoste og kortpustethet under fysisk anstrengelse. Hvis lungevevet har endret seg som følge av innånding av giftige stoffer, er symptomene på pneumokoniose avhengig av omfanget av betennelsen eller fibrosen. Vanlige symptomer er

  • bronkitt
  • Tørr hoste som kan vare i årevis
  • Svakhet og vekttap
  • lungebetennelse
  • kortpustethet

Støvlunge: årsaker og risikofaktorer

De berørte er vanligvis utsatt for skadelig støv i årevis – ofte på arbeidsplassen. Viktige aktiviteter eller yrkesfelt som øker risikoen for støvlunge er f.eks

støv

Risikofylte aktiviteter eller yrker

Sot, grafitt, kullstøv

Gruvedrift (spesielt steinkull), innbyggere i industribyer mer utsatt enn innbyggere på landsbygda

Jernstøv

Sveisearbeid

Bariumsulfatstøv

Barittutvinning (nedbrytbart mineral), dypboringsteknologi (barium som borevæske), bruk i bilindustrien i plast- og isolasjonsmatter og som komponent i tung betong

Blikkstøv

spesielt i glassindustrien

kaolin

Utvinning av hvit leire, porselensproduksjon

antimon

Gruvedrift (antimonutvinning, malmgruver); produksjon av kabelisolasjon, byggematerialer (f.eks. folier), elektriske apparater, brannsikre tekstiler og plast; flammehemmere for maling

Talkum (vannholdig magnesiumsilikat, for eksempel som hovedkomponenten i kleberstein)

Dekkindustri

Kvartsstøv (cristobalitt, tridymitt)

Grus- og sandindustri, sandblåsing, sementproduksjon, malm- og kulldrift

Asbest

Behandling av isolasjonsmateriale, asbestsement, ildfast materiale; plast forsterkning; byggearbeid

beryllium

Harde metaller (wolfram, titan, krom, molybden)

hovedsakelig hardmetallarbeid som sliping, sintring, støping (f.eks. verktøyproduksjon)

Tannkutterstøv

tannteknologi

aluminium

Maskinteknikk, emballasje industri, byggebransjen; tog, bil, fly konstruksjon; luftbetong produksjon, maling og lakk industri; raketter og eksplosiver; farer spesielt ved aluminiumsveisearbeid og aluminiumspulverproduksjon

Avgjørende faktorer for utvikling av støvlunge er

  • perioden for eksponering for støv
  • mengden støv som pustes inn
  • størrelsen på støvpartiklene: Større støvpartikler holdes tilbake i nasopharynx. Derimot kan partikler med en diameter på mindre enn 2.5 mikrometer trenge inn i alveolene og avsettes der.

Støvlunge: undersøkelser og diagnose

Legen med ansvar for lungesykdommer er en lungelege eller en bedriftslege. Legen vil først stille deg noen spørsmål om din arbeidsplass og symptomer for å fastslå sykehistorien din (anamnese). Mulige spørsmål inkluderer:

  • Hvor lenge har du hatt symptomene dine (f.eks. hoste, kortpustethet)?
  • Har du oppspytt når du hoster?
  • Har du problemer med å puste?
  • Føler du deg uvanlig sliten og utslitt?
  • Har du gått ned i vekt?
  • Hvilket yrke hadde du før din nåværende jobb?
  • Puster du inn støv ofte?
  • Er det noen spesielle beskyttelsestiltak på arbeidsplassen din, som å bruke vernemaske eller vernebriller, og overholder du dem?
  • Er det foretatt målinger av svevestøv på din arbeidsplass?

Fysisk undersøkelse og røntgen

En generell fysisk undersøkelse følger etter konsultasjonen med legen. Å lytte til og tappe på lungene (auskultasjon og perkusjon) er en vesentlig del av dette.

Lungene dine blir deretter røntgenfotografert (røntgen thorax): Betente områder av lungene er synlige som hvitaktige områder på røntgenbildet på grunn av økt væskeansamling. I alvorlige tilfeller samler det seg spesielt mye væske i lungene. Leger omtaler dette som giftig lungeødem.

Lungefunksjonstest

Blodgassanalyse og spiroergometri

For å finne ut effekten av kongestiv lungesykdom på oksygentilførselen din, vil leger ta en blodprøve for en blodgassanalyse. Dette innebærer å måle oksygen- og karbondioksidnivået i blodet ditt. Ved alvorlig pneumokoniose reduseres oksygen og karbondioksid økes, da utveksling av de to gassene i de syke lungene kun er mulig i begrenset grad.

Siden gassutvekslingsforstyrrelser i begynnelsen av sykdommen hovedsakelig er merkbare under fysisk anstrengelse, utføres også spiroergometri (på sykkelergometer) for å bestemme blodgassverdiene – en svært informativ undersøkelse som også brukes til ekspertuttalelser for å vurdere kardio- pulmonal ytelse.

Datatomografi

Computertomografi (CT) gir mer detaljerte bilder av lungene enn en røntgenundersøkelse. Det er imidlertid forbundet med større stråleeksponering for pasienten og brukes derfor vanligvis kun i spesielle tilfeller – for eksempel ved mistanke om lungekreft (mulig konsekvens av kvartsstøvlunge).

Lungebiopsi

Vevsprøven kan tas fra lungene på ulike måter, for eksempel som en del av en lungeendoskopi (bronkoskopi). Prøven undersøkes deretter nærmere i laboratoriet. På denne måten kan det etableres en sammenheng mellom yrke/arbeidsplass og pneumokoniose uten tvil.

Bronkoalveolær skylling

Som en del av en bronkoskopi kan bronkoalveolær skylling («lungeskylling») også utføres sammen med en lungebiopsi. Til dette formålet dryppes saltvannsoppløsning inn i bronkiene via bronkoskopet (et rørformet instrument med lyskilde og kamera på spissen) satt inn i lungene. Dette gjør at celler og inhalerte fremmede stoffer (som asbestfibre) kan fjernes. Skylleløsningen (med celler og fremmedstoffer) suges deretter opp via bronkoskopet og undersøkes i detalj.

Denne prosedyren kan brukes til å bekrefte diagnosen asbestose, for eksempel. I tillegg er bronkoalveolær lavage – så vel som spiroergometri – egnet for ekspertuttalelser.

Støvlunge: behandling

Noen pasienter med pneumokoniose får foreskrevet såkalte bronkodilatatorer – legemidler som utvider luftveiene ved å redusere muskelspenningen i bronkiene. Dette kan gjøre det lettere for pasientene å puste.

I svært alvorlige tilfeller er pasienten avhengig av separat oksygentilførsel (oksygenflasker). De kan trenge en ny lunge (lungetransplantasjon).

Administrering av glukokortikoider (“kortison”) eller immundempende midler for inflammatorisk pneumokoniose eller lungefibrose har vist seg å være ineffektiv.

Pneumokoniose: sykdomsprogresjon og prognose

Progresjonen av de fleste støvlungesykdommer kan forhindres dersom pasienten ikke lenger inhalerer det farlige støvet. Betennelser leges vanligvis i løpet av flere uker, forutsatt at de berørte beskytter seg tilstrekkelig mot massiv støveksponering. Eventuell arrdannelse av lungevev som allerede har oppstått kan imidlertid ikke reverseres.

Hvis pasienten fortsetter å være eksponert for miljøgifter i årevis, kan sykdommen forverres og føre til alvorlig lungefibrose. I tillegg kan en del støv (som kvartsstøv) føre til kreft.

Yrkessykdom pneumokoniose

Støvlunge: forebygging

For å forhindre utvikling av pneumokoniose eller stoppe en eksisterende pneumokoniose fra å utvikle seg, bør du følge disse tipsene:

  • Unngå å puste inn støv.
  • Overhold forholdsregler for helse og sikkerhet på arbeidsplassen.
  • Sørg for at din arbeidsgiver sørger for de lovbestemte vernetiltakene som spesialklær, pustemasker, vernebriller eller ventilasjons- og avtrekksutstyr.
  • Delta i bedriftshelsesjekker.
  • Dra nytte av forebyggende medisinske kontroller.
  • Slutt å røyke (røyking kan også skade lungene alvorlig og øke risikoen for kreft ytterligere).

Oppsøk fastlege, bedriftslege eller lungespesialist i god tid dersom du har symptomer. Dersom støvlunge oppdages på et tidlig stadium, har du mulighet til å treffe egnede tiltak (tilpasse eller endre arbeidsplass etc.) for å beskytte deg mot ytterligere eksponering. Dette kan forhindre eller i det minste forsinke de alvorlige konsekvensene av støvlungesykdom (som lungekreft).