Kort overblikk
- Definisjon: smertefull inneslutning av vev i leddrommet i skulderen som permanent begrenser mobiliteten
- Symptomer: Hovedsymptomet er smerte, spesielt ved visse bevegelser og tyngre belastninger; senere er det ofte begrenset bevegelse av skulderleddet
- Årsaker: Primært impingement-syndrom er forårsaket av en endring i beinstrukturen; sekundært impingement-syndrom utløses av en annen sykdom eller skade
- Behandling: Konservativ terapi består av fysioterapi, smertestillende medisiner og hvile; kirurgi brukes til å behandle årsaken
- Diagnose: Etter en anamnese og fysisk undersøkelse brukes avbildningsstudier, spesielt røntgen, MR og ultralyd
- Sykdomsforløp og prognose: Avhenger av eksakt årsak og varighet av symptomene før behandlingen starter
- Forebygging: unngåelse av feil holdning og monotont kontinuerlig stress, tilstrekkelig sport og mosjon
Impingement syndrom i skulderen: Beskrivelse
Fire mansjettlignende muskler omgir skulderleddet (rotatorcuff). Senene til rotatorcuff-musklene glir ikke lenger fritt i leddrommet på grunn av kompresjon. Tilstanden kalles også skulderimpingementsyndrom eller skulderstramhetssyndrom på grunn av "mangel på plass" i leddet.
To former for impingement skulder syndrom
Impingement skulder syndrom er delt inn i primært "outlet impingement syndrom" og sekundært "non-outlet impingement syndrom."
Primært utløpsimpingementsyndrom i skulderen er forårsaket av en endring i beinstrukturene. I dette tilfellet er en mulig årsak til innsnevring av leddrommet degenerative strukturelle endringer eller en benspore.
I motsetning til dette skyldes sekundært ikke-outlet impingement-syndrom i skulderen en ikke-benet forandring. I slike tilfeller reduserer betennelse i bursa (bursitt) og muskel- eller seneskader leddrommet og forårsaker bevegelsesbegrensninger og smerte.
Impingement skulder syndrom: frekvens
Symptomer
I de tidlige stadiene er impingement skuldersyndrom merkbart ved en akutt innsettende smerte. Det manifesterer seg bare diskret i hvile, men intensiverer under stressende aktiviteter, spesielt når det utføres over hodet. I mange tilfeller identifiserer pasienter en utløsende hendelse. Ekstraordinær belastning under overheadaktiviteter eller påvirkning av kulde er ofte assosiert med utbruddet av smerten.
Smerten ved impingement skuldersyndrom beskrives som å være dypt i leddet. I tillegg beskrives det å ligge på den berørte siden som ekstremt ubehagelig, da det øker smerten.
Når armen henger løst nedover kroppen og deretter heves lateralt i utstrakt stilling (abduksjon), rapporterer pasienter med impingement skuldersyndrom sterke smerter i en vinkel på ca. 60 grader eller mer. Abduksjon mellom 60 og 120 grader er umulig fordi supraspinatus-senen kommer i klem i prosessen. Dette fenomenet beskrives som en smertefull bue og er et viktig klinisk tegn på impingement skuldersyndrom.
Årsaker og risikofaktorer
Skulderleddet er det mest bevegelige leddet i kroppen. Den er dannet av hodet på overarmen (caput humeri) og leddoverflaten av scapulaen. Scapula har en benete prominens, acromion, som er det høyeste punktet i skulderleddet. Sammenlignet med hofteleddet er skulderleddet mye mindre beskyttet av beinstrukturer. Den er omgitt av fire mansjettlignende muskler (rotatorcuff).
Senene til rotatorcuff går under acromion gjennom det såkalte subacromial space og bidrar langt mer til stabiliteten i skulderleddet enn de omkringliggende leddbåndene. Ved skulderimpingement-syndrom skyldes innsnevringen av leddrommet enten beinforandringer i akromion eller skade på det omkringliggende bløtvevet.
Ved non-outlet impingement skuldersyndrom forårsaker det omkringliggende bløtvevet ubehaget, for eksempel bursitt. Det er vanligvis ledsaget av hevelse, som innsnevrer leddrommet.
Behandling
Impingement syndrom i skulderen behandles med ulike behandlingsmetoder. I første omgang forsøker man å behandle symptomene konservativt gjennom fysisk hvile, smertestillende medisiner eller fysioterapi. Men for en fullstendig kur, krever skulderimpingementsyndrom vanligvis kirurgi (årsaksbehandling).
Konservativ terapi av skulderpåvirkning
Konservativ terapi inkluderer i utgangspunktet å skåne skulderleddet og unngå stressende faktorer som sport eller fysisk krevende overheadarbeid.
Medikamentell behandling gir antiinflammatoriske smertestillende midler som ibuprofen eller acetylsalisylsyre. Imidlertid lindrer de vanligvis bare ubehaget og eliminerer ikke den utløsende årsaken.
Øvelsene tjener først og fremst til å styrke den muskelgruppen i skulderleddet som er nødvendig for leddrotasjonen til utsiden (ekstern rotasjon): Målrettet trening av de såkalte eksternrotatorene (rotatorcuff) øker leddrommet, noe som gir avlastning.
Siden musklene avtar (muskelatrofi) med langvarig tilbakeholdenhet, bidrar også impingement-skulderøvelser til å opprettholde styrken til musklene. Det berørte skulderleddet bør imidlertid ikke overbelastes i prosessen. Bare riktig utført, vanlig fysioterapi gjør det mulig å redusere smerten. Prøv å innlemme de lærte øvelsene i din daglige rutine for å oppnå best mulig terapeutisk suksess.
Årsaksbehandling av skulderpåvirkning
I mellomtiden, i motsetning til åpen kirurgi, brukes normalt artroskopi (ledd endoskopi). Artroskopi er en minimalt invasiv kirurgisk teknikk i leddområdet som anbefales spesielt for unge pasienter for å minimere risikoen for leddstivning.
Et kamera med integrert lyskilde og spesielt kirurgisk utstyr settes inn i leddet gjennom to til tre små hudsnitt. På denne måten undersøker legen leddet fra innsiden og får en presis oversikt over årsaksforandringene.
Leddrommet frilegges da, for eksempel ved å slipe bort en benspore eller fjerne eventuelle bruskskader. Dersom skulderimpingement-syndromet allerede har forårsaket senerifter i fremskreden stadium, sys disse under artroskopien. Hudsnittene krever kun noen få suturer for lukking og etterlater kun svært lite iøynefallende arr sammenlignet med åpen kirurgi.
Siden pasienter ofte automatisk inntar en beskyttende holdning selv etter operasjon, anbefales alltid fysioterapeutiske øvelser i etterkant for å motvirke impingementsyndrom i skulderen.
Undersøkelser og diagnose
Riktig person å kontakte ved mistanke om impingement syndrom i skulderen er spesialist i ortopedi og traumekirurgi. Han eller hun vil først ta sykehistorien din (Anamnese) ved å stille deg ulike spørsmål, for eksempel:
- Hvor lenge har smertene vært tilstede?
- Var det en alvorlig belastning eller skade på det tidspunktet smertene begynte?
- Tiltar smertene ved anstrengelse, om natten eller når du ligger på den affiserte siden?
- Lider du av begrenset bevegelse i det berørte leddet?
- Stråler smertene fra leddet og er det av en kjedelig kvalitet?
- Driver du med sport, og i så fall hva slags?
- Hva jobber du med?
Fysisk undersøkelse
Styrkenivået til skulderleddmusklene måles ved bevegelse mot motstand. Det finnes ulike kliniske tester for å sjekke de enkelte musklene i skulderleddet for skader. I tillegg kan nakkegrep og forklegrep brukes for å sjekke hvilke bevegelser som gir smerte.
I nakkegrepet legger pasienten begge hendene på halsen med tommelen pekende nedover, og i forklegrepet tar pasienten tak i ryggen med begge hender som om han knyter på et forkle. Ved skulderimpingement-syndrom klager pasienter over smerter når de gjør dette og klarer ikke å følge instruksjonene.
Jobe test
Jobe-testen er en ortopedisk test som brukes som en del av den kliniske undersøkelsen for impingement-syndrom i skulderen for å bekrefte eller utelukke involvering av supraspinatus-muskelen og dens sene. Til dette formålet blir pasienten bedt av legen om å spre armene på skuldernivå (90 grader) med albueleddet forlenget og å snu hendene sammen med underarmene innover (indre rotasjon).
Impingement test i henhold til Neer (Neer test)
Impingement-testen ifølge Neer er en annen klinisk test for mistanke om impingement-skuldersyndrom. I denne testen blir pasienten bedt om å strekke armen fremover i lang tid og å snu hånden og underarmen innover i størst mulig grad (pronasjonsstilling). Legen fester pasientens skulderblad med den ene hånden og løfter pasientens arm med den andre hånden. Neer-testen er positiv hvis det er smerter når armen er hevet over 120 grader.
Hawkins test
Hawkins-testen er også en klinisk test som bidrar til å bekrefte eller utelukke skulderimpingementsyndrom. Den er imidlertid langt mindre spesifikk enn Jobe og Neer-testene fordi den ikke identifiserer individuelle muskler som årsak. Skulderleddet roteres passivt innover av sensor under Hawkins-testen. Hvis smerte oppleves, vurderer legen testen som positiv.
Impingement skulder syndrom: bildediagnostikk
Røntgenundersøkelse
Røntgenundersøkelse er det foretrukne bildediagnostiske verktøyet for å diagnostisere impingement-syndrom i skulderen. Den kan oppdage beinforandringer og gi oversikt over leddet.
Ultralyd
I sammenheng med en betennelse i skulderleddet, oppstår det ofte væskeansamlinger i bursa. De kan enkelt og rimelig oppdages ved ultralydundersøkelse (sonografi). Sonografi kan også brukes til å visualisere andre bursa-forandringer, muskelstrukturene i skulderleddet og eventuell tynning av musklene.
Mens alt dette gir bevis på skulderpåvirkningssyndrom, brukes sonografi først og fremst for å identifisere tilhørende patologi.
Magnetic resonance imaging
Sykdomsforløp og prognose
Prognosen for skulderimpingement-syndrom kan ikke generaliseres fordi den avhenger av den utløsende årsaken. I de fleste tilfeller kan symptomene lindres med betennelsesdempende smertestillende (anti-inflammatoriske midler). Dette er imidlertid ikke en permanent løsning. Fysioterapeutisk behandling må i mange tilfeller gjennomføres over lengre tid før tilfredsstillende resultater oppnås.
Det er ikke mulig å gi en generell prediksjon av hvor lenge en pasient med skulderimpingement-syndrom vil være syk. Siden sykdomsforløpet avhenger av symptomenes varighet, er det viktig å starte behandlingen så snart som mulig. Tross alt, hvis symptomene vedvarer ubehandlet i mer enn tre måneder, er det en sjanse for at skuldersmerter blir kroniske og behandling vil bli vanskeligere.
