Kort overblikk
- Hva skal du gjøre hvis du har et brukket ben? Immobiliser, foreta et nødanrop, avkjøl (lukket benbrudd) eller dekk til med en steril bandasje (åpent benbrudd)
- Benbrudd – risikoer: inkludert samtidige skader på leddbånd, nerver eller kar, alvorlig blodtap, kompartmentsyndrom, sårinfeksjon
- Når skal man oppsøke lege? Et brukket ben skal alltid behandles av lege for å forhindre komplikasjoner og varig skade.
Oppmerksomhet!
- Lårbensbrudd skyldes ofte fall fra høyden, for eksempel fra stillaser eller en trafikkulykke i høy hastighet.
- Ankelen stabiliseres av leddbånd. Disse kan rives hvis ankelen ryker.
- Et benbrudd kan gro spesielt godt dersom stoffskiftet fungerer godt og bruddet behandles profesjonelt fra start til slutt. Dette betyr immobilisering eller kirurgi, etterfulgt av målrettet trening/rehabilitering for å vedlikeholde og gjenoppbygge musklene.
Brukt bein: Hvordan gjenkjenne det?
Har du mistanke om at du har brukket beinet? Disse symptomene bekrefter mistanken:
- Benet kan bare beveges i begrenset grad eller ikke i det hele tatt.
- Det har dannet seg hevelse i skadeområdet.
- Skadeområdet gjør vondt (alvorlig).
- Benet eller deler av beinet er i en unaturlig stilling.
- En knasende lyd kan høres når det skadde området flyttes.
Symptomer som en lindrende holdning og et åpent sår med synlige beinfragmenter er også mulig. I sistnevnte tilfelle er det et åpent benbrudd – i motsetning til et lukket benbrudd, hvor huden over bruddstedet ikke er skadet.
Ved et benbrudd sprekker minst ett av de tre lange beinene i beinet:
- leggbenet (tibia) og/eller
- fibula i leggen og/eller
- lårbeinet (lårbenet).
Tibia og fibula
Tibia- og fibulabrudd er vanligvis forårsaket av en voldsom vri, for eksempel i en snowboardulykke.
Du kan lese mer om årsaker til og behandling av denne typen benbrudd i artikkelen Fibulabrudd og tibiabrudd.
Hvis skinnebenet knekker i øvre del, omtales dette som et tibialplatåbrudd.
Dette er ofte forårsaket av hopp fra stor høyde. Du kan finne ut mer om denne typen benbrudd i artikkelen Tibial plateau fraktur.
Den vanligste skaden i underbenet er imidlertid et ankelbrudd – et brudd i ankelleddet som vanligvis oppstår når foten er vridd.
femur
Lårbenet er det største beinet i menneskekroppen. Det skal derfor normalt mye til for at den skal knekke (for eksempel i en trafikkulykke). Du finner alt du trenger å vite om denne typen benbrudd i artikkelen Femur fraktur.
Personer med osteoporose bryter ofte låret som følge av et relativt ufarlig fall eller slag. Bruddlinjen går da vanligvis mellom "hodet" og skaftet på dette lange beinet, dvs. ved halsen på beinet. Du kan finne ut mer om dette såkalte lårhalsbruddet i artikkelen Lårhalsbrudd.
Brukt bein: Hva skal jeg gjøre?
Hvis noen har brukket beinet, bør førstehjelpere gå frem som følger:
Et brukket ben er smertefullt og skadde mennesker er svært sannsynlig å være rastløse eller til og med engstelige. Forsikre derfor de berørte og forklar hva du gjør. Dette bygger tillit. For å beskytte deg mot infeksjon bør du ta på deg engangshansker før du hjelper – spesielt ved åpent benbrudd. Du bør ta disse førstehjelpstiltakene hvis du har et brukket ben:
- Forsikre pasienten: Spesielt med barn kan det også være nyttig å forklare de neste trinnene for dem – dette bygger selvtillit.
- Ta på deg engangshansker: Dette er spesielt tilrådelig ved åpent benbrudd for å beskytte deg mot mulig infeksjon (blodkontakt!).
- Immobiliser: Sørg for at den berørte personen ikke beveger seg eller legger vekt på det brukne beinet hvis mulig. Du kan også polstre det skadde beinet med et sammenrullet teppe, sammenrullede klesplagg etc. for å stabilisere det.
- Kjøle lukkede benbrudd: Legg forsiktig en ispose eller kjølepose på det skadede området av benet for å lindre smerte og hevelse – men ikke direkte på huden, med et lag stoff mellom (fare for frostskader!). Om nødvendig vil våte kluter også gjøre.
- Dekk til åpne benbrudd: Dekk til åpne sår med en steril sårbandasje.
- Fortsett med forsiktighet: Vær oppmerksom på den skadede personens smerteuttrykk i alt du gjør.
Prøv aldri å "sette" bruddet og ikke flytt det skadde beinet!
Benbrudd: Risikoer
Et brukket ben kan være ledsaget av alvorlige skader og ulike komplikasjoner. Uten behandling kan de noen ganger være farlige eller føre til permanente restriksjoner.
Mulige samtidige skader og komplikasjoner av et brukket ben inkluderer
- Skader på hud og bløtvev (spesielt ved åpent benbrudd)
- Leddbåndsskader: Spesielt hvis et ledd eller et bein nær et ledd ryker, påvirkes vanligvis også omkringliggende leddbånd.
- Blodtap: Hvis et bein i beinet ryker, kan også blodårer briste. Det dannes da et såkalt frakturhematom. Hvis den skadde mister mye blod, kan de gå i sjokk.
- Vaskulære og nerveskader
- Pseudartrose: Det dannes ikke nytt beinvev mellom beinfragmentene for å bygge bro over dem, men fragmentene forblir forbundet på en mobil måte. Dette "falske leddet" kan være smertefullt og begrense mobiliteten. Lårbenet er spesielt utsatt for pseudoartrose.
Brukt bein: Når skal man oppsøke lege?
Hvis det brukne beinet behandles av en spesialist på et tidlig stadium, forbedrer dette sjansene for restitusjon og prognose. Komplikasjoner og permanente konsekvenser (som permanent bevegelsesbegrensning) kan vanligvis unngås. Du bør derfor alltid få et brukket ben undersøkt og behandlet av lege så raskt som mulig.
Benbrudd: Undersøkelse av lege
Medisinsk sakkyndig for et brukket ben er spesialist i ortopedi og traumekirurgi. Han eller hun vil først stille spørsmål til deg eller den skadde for å få et presist bilde av hvordan ulykken skjedde, symptomene og eventuelle tidligere og underliggende sykdommer (sykehistorie). Leger stiller spørsmål som:
- Hvordan skjedde ulykken?
- Hvor har du egentlig vondt?
- Hvordan vil du beskrive smerten (stikkende, kjedelig osv.)?
- Har du andre plager (f.eks. nummenhet, prikking)?
- Har du noen gang hatt brokk før?
- Er du klar over noen eksisterende/underliggende tilstander (f.eks. osteoporose)?
Legen kan bruke bildediagnostiske prosedyrer for å bekrefte mistanken om et brukket ben og bestemme typen brudd mer nøyaktig. En røntgenundersøkelse (i to plan – forfra og fra siden) utføres vanligvis. Dersom det kreves enda mer presis avklaring, kan en datatomografi (CT) eller magnetisk resonanstomografi (MRI), som også viser bløtvevsdefekter, vurderes. Disse mer komplekse prosedyrene kan også være nødvendige som forberedelse til kirurgisk behandling av benbruddet.
Benbrudd: Behandling av lege
Hvordan legen behandler benbruddet avhenger av hvilket bein som er brukket. Det er viktig å vite nøyaktig hvor bruddet sitter og om det er et enkelt eller komplisert brudd. Et sammensatt brudd er tilstede, for eksempel hvis beinet har splintret i mange små biter. Eventuelle medfølgende skader spiller også en rolle i valg av behandling.
Generelt er målet med behandlingen å gjenopprette det frakturerte beinet til en funksjonell tilstand så raskt som mulig. Dette kan oppnås gjennom konservativ terapi eller kirurgi.
Du kan lese mer om behandling av beinbrudd i artikkelen Fraktur: Behandling.
Etterbehandling av benbrudd
Når de to beinendene har vokst stabilt sammen igjen, betyr ikke dette at gjenopprettingsprosessen er fullført. Kun profesjonell rehabilitering vil helbrede bruddet fullstendig. I et slikt individuelt tilrettelagt rehabiliteringsprogram trener pasienter bevegeligheten i leddene med spesielt skånsomme øvelser og gjenoppbygger også de tidligere svekkede musklene målrettet. Avhengig av pasientens behov kan rehabilitering gjennomføres poliklinisk eller poliklinisk.
Benbrudd: Progresjon og prognose
Med riktig behandling gror et brukket ben som regel godt og uten konsekvenser. Dette er imidlertid ikke alltid tilfellet med åpne sønderdelte brudd eller ytterligere vaskulære skader. Hvis sårområdet blir infisert, kan det til og med utvikles blodforgiftning (sepsis), som i spesielt alvorlige, men sjeldne tilfeller kan føre til amputasjon av det berørte benet.
