KOLS: Symptomer, stadier, terapi

Kort overblikk

Symptomer: Kortpustethet, hoste, oppspytt
Stadier: leger skiller fire alvorlighetsgrader (gull 1-4) med økende symptombelastning til permanent kortpustethet i hvile.
Årsaker og risikofaktorer: Hovedsakelig røyking (kronisk røykehoste), også luftforurensning og visse lungesykdommer
Diagnose: Lungefunksjonsprøve, blodgassanalyse, røntgenundersøkelse av thorax (røntgen thorax), blodverdier
Behandling: Fullstendig røykeslutt, bronkodilatator og antiinflammatoriske medisiner, trening, åndedretts- og fysioterapi, langvarig oksygenbehandling, kirurgi (inkludert lungetransplantasjon)
Forløp og prognose: Avhenger av om progresjonen av lungesykdommen kan bremses. Det viktigste elementet er å slutte å røyke.
Forebygging: Det viktigste tiltaket er å avstå fra nikotin.

Hva er KOL?

KOLS blir ofte bagatellisert som "røykers lunge" eller "røykers hoste." Likevel er KOLS en alvorlig lungesykdom som, når den først har startet, utvikler seg og ofte fører til for tidlig død.

KOLS er utbredt, med estimater som tyder på at nesten tolv prosent av alle mennesker over hele verden lider av sykdommen. Dette gjør KOLS ikke bare til den vanligste kroniske luftveissykdommen, men en av de vanligste sykdommene av alle.

KOLS rammer i hovedsak personer over 40 år. Eksperter mener imidlertid at også yngre mennesker vil bli stadig mer berørt i fremtiden, ettersom mange unge begynner å røyke i svært tidlig alder – den viktigste risikofaktoren for KOLS.

KOLS er forårsaket av inhalering av tobakksrøyk i omtrent 90 prosent av tilfellene.

KOLS: Definisjon og viktige begreper

Hva er egentlig KOLS? Forkortelsen står for det engelske uttrykket "chronic obstructive pulmonary disease". På tysk betyr det "kronisk obstruktiv lungesykdom." Obstruktiv betyr at luftveiene blir innsnevret som følge av sykdommen. Denne tilstanden kan ikke reverseres helt selv med medisiner. KOLS forblir derfor livslang og kan fortsatt ikke kureres.

Lungesykdommen KOLS er vanligvis en kombinasjon av kronisk obstruktiv bronkitt (COB) og emfysem. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) er kronisk bronkitt, det vil si en permanent betennelse i bronkiene, tilstede hvis hoste og oppspytt vedvarer i minst tre måneder i hvert av to påfølgende år. Hos omtrent én av fem pasienter forekommer også kronisk innsnevring av luftveiene. Leger snakker da om kronisk obstruktiv bronkitt.

Begrepet eksacerbasjon er også hyppig brukt i forbindelse med KOLS. Det står for en episodisk, plutselig forverring av KOLS. Symptomer som kronisk hoste, kortpustethet og slimlignende oppspytt øker akutt. Eksacerbasjoner er en stressende og truende hendelse for mange lider. Forverret KOLS er et tegn på at lungefunksjonen forverres raskt. Hvis forverringen er assosiert med en infeksjon, omtaler leger det også som infisert forverret KOLS.

KOLS i seg selv er ikke smittsomt, i motsetning til luftveisinfeksjoner som fremmer KOLS eller fører til en forverring. Kols er heller ikke arvelig. Noen mennesker har imidlertid økt risiko for å utvikle KOLS på grunn av en annen arvelig lungetilstand, alfa-1 antitrypsinmangel.

Hva er symptomene på KOLS?

De viktigste typiske KOLS-symptomene inkluderer:

Kortpustethet, først kun ved anstrengelse, senere også i hvile.
Hoste, som blir verre og mer vedvarende over tid.
Sputum som blir mer tyktflytende og stadig vanskeligere å hoste opp.

Personer med avansert sykdom lider også ofte av kronisk tretthet, vekttap og manglende appetitt. Psykiske helseproblemer, spesielt depresjon og angst, er også mer vanlig.

KOLS-symptomer: rosa buffer og blå oppblåsthet

I henhold til det ytre utseendet til KOLS-pasienter, kan to typer i prinsippet skilles: "rosa puffer" og "blå bloater". Dette er imidlertid to kliniske ytterpunkter; i virkeligheten forekommer overveiende blandede former:

typen	Utseende
Rosa buffer	I den "rosa wheezer" er emfysem den primære tilstanden. De overoppblåste lungene fører til konstant kortpustethet, som overanstrenger respirasjonsstøttemusklene. Den berørte bruker derfor ekstremt mye energi på å puste. Den typiske "rosa bufferen" er derfor undervektig. Noen ganger oppstår en irritabel hoste. Oksygennivået i blodet reduseres ikke fordi tilstrekkelig karbondioksid pustes ut. Den vanligste dødsårsaken er respirasjonssvikt.
Blå oppblåsthet

KOLS-symptomer på en eksacerbasjon

I løpet av KOLS opplever mange en tilbakevendende akutt forverring av KOLS-symptomer (eksaserbasjon). Eksacerbasjoner kan deles inn i tre alvorlighetsgrader: mild, moderat og alvorlig. I disse tilfellene går KOLS-symptomer utover det normale nivået av døgnfluktuasjoner og varer vanligvis lenger enn 24 timer.

Tegn på forverrede KOLS-symptomer er:

Økning i kortpustethet
@ Økning i hoste
Økning i sputum
Endring i farge på sputum (gulgrønt sputum er et tegn på en bakteriell infeksjon)
Generell ubehag med tretthet og muligens feber
Borstetthet

Tegn på en alvorlig forverring er:

Kortpustethet i hvile
Redusert oksygenmetning i lungene (sentral cyanose)
Bruk av hjelpepustemuskler
Vannretensjon i bena (ødem)
Uklar bevissthet frem til koma

KOLS-symptomene øker om høsten og vinteren. Enhver akutt forverring utgjør en potensiell trussel mot den berørte personens liv, da det er risiko for lungesvikt innen kort tid med økende oksygenmangel og utmattelse av åndedrettsmuskulaturen. For pasienter med akutt forverring av KOLS-symptomer er det derfor tilrådelig å bli undersøkt av lege som et presserende spørsmål – de trenger mer intensiv behandling.

Men hvis tilstanden din forverres (økning i hoste, oppspytt og/eller kortpustethet), er det best å konsultere legen din umiddelbart. På denne måten kan forverring og komplikasjoner oppdages og behandles i tide.

KOLS-symptomer på grunn av komplikasjoner og samtidige sykdommer

Etter hvert som sykdommen utvikler seg, rammer lungesykdommen ofte andre organer og fører til ulike komplikasjoner og samtidige sykdommer. Disse blir igjen merkbare gjennom ytterligere symptomer:

Infeksjoner og kortpustethet: Langvarig KOLS resulterer vanligvis i hyppig tilbakevendende bronkialinfeksjoner og lungebetennelse. Nedsatt lungefunksjon fører også til konstant kortpustethet.

Cor pulmonale: I de sene stadiene av KOLS oppstår cor pulmonale ofte: høyre side av hjertet forstørres og mister sin funksjonelle styrke - en høyresidig hjertesvikt utvikler seg. Konsekvensene av dette inkluderer vannretensjon i bena (ødem) og i magen (ascites) samt tette nakkevener. Vannretensjonen er mest merkbar ved hevelse og fortykkelse av magen og bena. I noen tilfeller er det også en plutselig økning i vekt.

Alvorlige, livstruende komplikasjoner av cor pulmonale inkluderer hjertesvikt og respiratorisk muskelsvikt.

Trommestikkfingre og urglassnegler: Såkalte trommestikkfingre med klokkeglassnegler forekommer noen ganger på hendene ved KOLS. Disse er avrundede fingerendelenker med buede negler. De er et resultat av redusert oksygentilførsel.

Barrel thorax: Barrel thorax er et av de typiske lungeemfysemsymptomene. I dette tilfellet er brystet formet som en tønne, og de fremre ribbeina løper nesten horisontalt.

Hos mange mennesker påvirker avansert KOLS muskulatur, skjelett og metabolisme. Dette fører til ytterligere symptomer som muskeltap, vekttap eller anemi. Smerter, spesielt ryggsmerter på grunn av overanstrengte åndedrettsmuskler, er også blant de mulige symptomene på KOLS.

Hva er stadiene av KOLS?

Før 2011 var det kun lungefunksjonsbegrensning og symptomer som var avgjørende for de såkalte GULLKOLS-stadiene. På slutten av 2011 ble en ny klassifisering av KOLS presentert av GOLD (Global Initiative for Chronic Obstructive Lung Disease). Den vurderte i tillegg hyppigheten av plutselig forverring av KOLS (eksacerbasjonsrate) og utfallet av pasientspørreskjemaer i stadieinndelingen.

KOLS-stadier: klassifisering til 2011

Det er totalt fire KOLS-stadier. Inntil 2011 var klassifiseringen basert på lungefunksjon, som måles ved hjelp av spirometeret. Ett sekunds kapasitet (FEV1) bestemmes. Dette er det maksimalt mulige lungevolumet som den berørte personen puster ut i løpet av ett sekund.

Alvorlighetsgrad	Symptomer	Ett sekunds kapasitet (FEV1)
KOLS 0	Kroniske symptomer:	lite iøynefallende
KOLS 1	Med eller uten kroniske symptomer:	upåfallende (ikke under 80 prosent
KOLS 2	Med eller uten kroniske symptomer:	begrenset
KOLS 3	Med eller uten kroniske symptomer:	begrenset
KOLS 4	kronisk utilstrekkelig oksygentilførsel	sterkt begrenset

KOLS 1

Når kapasiteten på ett sekund er mindre enn 80 prosent av normalen, omtaler legene det som mild KOLS, dvs. KOLS grad I. Typiske symptomer er vanligvis kronisk hoste med økt slimproduksjon. Noen ganger er det imidlertid ingen symptomer i det hele tatt. Som regel er det ingen kortpustethet. Ofte vet de berørte ikke engang at de har KOLS.

KOLS 2

KOLS 3

Dette stadiet av KOLS er allerede alvorlig KOLS: mange alveoler er allerede ikke lenger funksjonelle. Ett sekunds kapasitet er mellom 30 og 50 prosent av normalverdien. Symptomene på hoste og oppspytt er mer merkbare, og de som lider blir andpusten selv ved lett anstrengelse. Imidlertid er det også pasienter som fortsatt ikke har hoste eller oppspytt.

KOLS 4

Hvis kapasiteten på ett sekund er under 30 prosent av normalverdien, er sykdommen allerede langt fremskreden. Den berørte personen er i KOLS sluttstadium, dvs. KOLS grad IV. Oksygeninnholdet i blodet er svært lavt, og det er grunnen til at pasienter opplever kortpustethet selv i hvile. Som et tegn på KOLS i sluttstadiet kan høyre hjerteskade allerede ha utviklet seg (cor pulmonale).

KOLS GULL stadier: Klassifisering fra 2011

En revidert klassifisering av KOLS GULL-stadier fra 2011 fortsatte å være basert på lungefunksjon, målt ved ett sekunds kapasitet. I tillegg tok GOLD nå imidlertid hensyn til hyppigheten av eksacerbasjoner samt symptomer registrert ved hjelp av et spørreskjema (COPD Assessment Test), som kortpustethet eller redusert treningskapasitet. I følge de nye funnene dukket det opp fire pasientgrupper: A, B, C og D.