Dissosiativ lidelse: beskrivelse
Dissosiativ lidelse er et komplekst psykologisk fenomen. Som reaksjon på en uutholdelig opplevelse, sletter de berørte minner om den til det punktet at de sletter sin egen identitet.
Friske mennesker oppfatter deres "jeg" som en enhet av tanker, handlinger og følelser. I en dissosiativ lidelse bryter dette stabile bildet av ens egen identitet sammen. Derav begrepet dissosiasjon (lat. for separasjon, disintegrasjon).
En slik splittelse i bevisstheten er vanligvis forbundet med en traumatisk opplevelse eller alvorlige konflikter. Dissosiativ lidelse oppstår ofte samtidig med andre psykiske lidelser som depresjon, schizofreni eller borderline personlighetsforstyrrelse.
I de fleste tilfeller oppstår dissosiative lidelser først før fylte 30. Kvinner rammes tre ganger oftere enn menn. Det er anslått at 1.4 til 4.6 prosent av befolkningen lider av en dissosiativ lidelse.
Dissosiative lidelser inkluderer følgende lidelser:
Dissosiativ hukommelsestap.
Dette refererer til et delvis eller fullstendig tap av hukommelse relatert til traumatiske hendelser.
I svært sjeldne tilfeller resulterer dissosiativ hukommelsestap i tap av hukommelse fra hele livet til dags dato.
Det anslås at risikoen for å oppleve dissosiativ amnesi i løpet av livet er syv prosent.
Dissosiativ fuga
Utløst av en stressende hendelse, forlater den berørte personen plutselig hjemmet eller arbeidsplassen og antar en ny identitet (fuge = flukt). Han kan ikke lenger huske sitt tidligere liv (amnesi). Hvis han senere vender tilbake til sitt gamle liv, har han vanligvis ingen minner fra avgangen og mellomspillet i annen identitet.
Risikoen for denne dissosiative lidelsen over et liv er bare 0.2 prosent, anslår eksperter.
Dissosiativ stupor
Berørte individer beveger seg lite eller ikke i det hele tatt, slutter å snakke og reagerer ikke på lys, lyd eller berøring. I denne tilstanden er det ikke mulig å få kontakt med dem. Personen er imidlertid ikke bevisstløs fordi musklene ikke er slappe og øynene beveger seg. Symptomene på dissosiativ stupor skyldes ikke organiske problemer, men psykisk stress.
Dissosiativ stupor forekommer sjelden. Eksperter antyder at denne dissosiative lidelsen forekommer hos 0.05 til 0.2 prosent av befolkningen i løpet av livet.
Dissosiative bevegelsesforstyrrelser
For eksempel kan berørte personer ikke lenger stå eller gå fritt, har koordinasjonsproblemer eller kan ikke lenger artikulere. Lammelse er også mulig. Symptomene kan likne på nevrologiske lidelser, noe som kan gjøre diagnosen vanskelig.
Dissosiativ sensitivitet og sensoriske forstyrrelser.
Ved dissosiativ følsomhet og sensasjonsforstyrrelser går enten normal hudfølelse tapt i visse områder av kroppen eller over hele kroppen. Alternativt er berørte individer bare delvis i stand til sensorisk persepsjon (som å se, lukte, høre) eller er ute av stand til det i det hele tatt.
Hyppigheten av dissosiative bevegelses-, sanse- og sanseforstyrrelser er anslått til om lag 0.3 prosent. Kvinner lider dessverre av det oftere enn menn.
Dissosiative anfall
Dissosiative anfall er psykogene anfall som ofte har en spesifikk situasjonsutløsende faktor (f.eks. en stressende situasjon). De ligner sterkt på epileptiske anfall, men skiller seg fra dem på flere måter. For eksempel har de en forsinket (langvarig) begynnelse med sakte innsettende, mens epileptiske anfall er preget av et brå debut. I tillegg er dissosiative anfall ikke ledsaget av hukommelsestap under anfallets varighet – epileptiske anfall er det.
Dissosiativ identitetsforstyrrelse (multippel personlighetsforstyrrelse)
Dissosiativ identitetsforstyrrelse er den alvorligste formen for dissosiativ lidelse. Det er også kjent som "multippel personlighetsforstyrrelse."
Personligheten til den berørte personen er delt opp i forskjellige deler. Hver del har sitt eget individuelle minne, preferanser og atferdsmønstre. Ofte skiller de ulike personlighetsdelene seg veldig fra hverandre. De dukker heller aldri opp samtidig, men veksler – og de vet ingenting om hverandre.
I mange tilfeller er dissosiativ personlighetsforstyrrelse et resultat av alvorlige opplevelser av overgrep.
Les mer om temaet i artikkelen Multippel personlighetsforstyrrelse.
Dissosiativ lidelse: symptomer
Dissosiative lidelser kan vise seg forskjellig avhengig av form og ofte fra pasient til pasient.
Symptomene på en dissosiativ lidelse kan også endre seg fra det ene øyeblikket til det neste hos en og samme person. De varierer også ofte i alvorlighetsgrad avhengig av tid på døgnet. I tillegg kan stressende situasjoner forverre en dissosiativ lidelse.
Dissosiativ lidelse kan også manifestere seg gjennom selvskadende atferd. Noen pasienter påfører seg for eksempel kutt eller brannskader for å bringe seg tilbake til virkeligheten fra den dissosiative tilstanden.
Felles for dissosiative lidelser
Selv om symptomene på de forskjellige dissosiative lidelsene varierer mye, fra hukommelsestap til fysiske symptomer, deler de to kjennetegn:
I følge International Classification of Mental Disorders (ICD-10) er det ingen fysisk sykdom tilstede ved dissosiative lidelser som kan forklare symptomene. Og det er et overbevisende tidsmessig forhold mellom symptomene og stressende hendelser eller problemer.
Dissosiativ lidelse: årsaker og risikofaktorer.
Dissosiativ lidelse oppstår vanligvis i sammenheng med traumatiske livserfaringer. Alvorlige stressende situasjoner som ulykker, naturkatastrofer eller overgrep overvelder psyken. Symptomene på dissosiativ lidelse er en stressrespons på denne overbelastningen.
Negative erfaringer kan også ha biologiske effekter: Alvorlig stress kan endre strukturer i hjernen. For mye av stresshormonet kortisol, for eksempel, skader hippocampus, som er avgjørende for minnene våre.
Forskere antar også en medfødt tendens til dissosiative lidelser. Men rollen til gener er ennå ikke klart belyst.
Dissosiative lidelser blir noen ganger referert til som konverteringsforstyrrelser fordi mentalt innhold transponeres til det fysiske. Denne mekanismen kalles "konvertering".
Dissosiativ lidelse: årsaker til de forskjellige formene
Nøyaktig hvordan de ulike dissosiative lidelsene utvikler seg er gjenstand for forskning. For eksempel antas splittelse av bevissthet (dissosiasjon) å være årsaken til hukommelsestap og fugue. Stressende eller traumatiske opplevelser kan lagres på denne måten på en slik måte at de ikke lenger er tilgjengelige for den som rammes. Eksperter antar at dette er en beskyttelsesmekanisme. Hvis psyken ikke kan behandle en situasjon fordi den er for truende, avlaster den seg selv gjennom dissosiasjon.
Årsaken til multippel personlighetsforstyrrelse (dissosiativ identitetsforstyrrelse) anses fremfor alt å være alvorlige opplevelser av overgrep i barndommen. Splittelsen i ulike personligheter er en beskyttelse mot slike uutholdelige opplevelser.
Dissosiativ lidelse: risikofaktorer
Mottakeligheten for en dissosiativ lidelse øker dersom kroppen ikke får tilstrekkelig med alt den trenger. Derfor kan dissosiativ lidelse utløses av mangel på søvn, ikke drikke nok eller mangel på mosjon.
Dissosiativ lidelse: undersøkelser og diagnose
Viktig for diagnosen dissosiativ lidelse er symptomene som den berørte melder fra til legen/terapeuten under den første konsultasjonen (anamnese). Legen/terapeuten kan også stille spesifikke spørsmål, for eksempel:
- Savner du minner fra visse perioder av livet ditt?
- Befinner du deg noen ganger på steder uten å vite hvordan du kom dit?
- Har du noen ganger inntrykk av å ha gjort noe du ikke kan huske? Finner du for eksempel ting i hjemmet ditt som du ikke vet hvordan de kom dit?
- Føler du noen ganger at du er en helt annen person?
Legen/terapeuten kan også benytte seg av spesielle spørreskjemaer eller forhåndsdefinerte diskusjonsveiledninger («diagnostiske intervjuer») under anamnesesamtalen.
Under intervjuet er legen/terapeuten oppmerksom på mulige tegn på dissosiativ lidelse hos pasienten. For eksempel kan hyppige hukommelsessvikt som vises av en pasient under besøk hos terapeuten/legen indikere en dissosiativ lidelse.
Utelukkelse av organiske årsaker
Dissosiativ lidelse kan bare diagnostiseres dersom organiske årsaker til symptomene kan utelukkes. Dette fordi tegn som anfall, bevegelsesforstyrrelser eller føleforstyrrelser også kan utløses av for eksempel epilepsi, migrene eller hjernesvulster.
Av denne grunn sjekker legen for eksempel pasientens syns-, lukt- og smaksnerver, samt hans bevegelser og reflekser. I noen tilfeller lages også detaljerte tverrsnittsbilder av hjernen ved hjelp av en datatomografi (CT).
Hos mindreårige ser legen også etter mulige tegn på feilbehandling eller mishandling, blant annet.
