Hvordan moxonidin virker
Som mange medikamenter mot hjerte- og karsykdommer, virker moxonidin på det såkalte sympatiske nervesystemet (forkortet sympatisk nervesystem). Denne delen av det autonome nervesystemet setter kroppens organer til å utføre:
Antagonisten til det sympatiske nervesystemet er det parasympatiske nervesystemet, som gir hvile, regenerering og økt fordøyelse.
Via visse dokkingsteder (reseptorer) på medulla oblongata, imidazolinreseptorene, formidler moxonidin en sympatolytisk effekt. Siden det sympatiske nervesystemet ofte oppreguleres ved hypertensjon uten noen åpenbar grunn, kan stoffet dermed brukes til å senke blodtrykket.
Absorpsjon, nedbrytning og utskillelse
Moxonidin utskilles stort sett uendret i urinen. En liten andel – rundt ti til tjue prosent – er tidligere metabolisert til ineffektive nedbrytningsprodukter. Omtrent to til tre timer etter inntak utskilles halvparten av virkestoffet igjen (halveringstid).
Når brukes moxonidin?
Hvordan moxonidin brukes
Det antihypertensive stoffet tas i form av tabletter. Den daglige dosen er 0.2 til maksimalt 0.6 milligram moksonidin. Behandlingen startes vanligvis ved å ta 0.2 milligram per dag, om morgenen, uavhengig av et måltid.
Seponering av legemidlet (som den første doseøkningen) bør gjøres sakte. Faktisk kan plutselig seponering resultere i en plutselig og rask økning i blodtrykket (såkalt "rebound"-effekt).
Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon må dosen reduseres.
Hva er bivirkningene av moxonidin?
Den desidert vanligste bivirkningen er munntørrhet, som forekommer hos mer enn ti prosent av pasientene.
Hva bør vurderes når du tar moxonidin?
Kontraindikasjoner
Moxonidin må ikke tas av:
- overfølsomhet overfor virkestoffet eller noen av komponentene i legemidlet
- visse former for hjertearytmi
- redusert hjerterytme (bradykardi), dvs. mindre enn 50 hjerteslag per minutt
- hjertesvikt (hjertesvikt)
Legemiddelinteraksjoner
Moxonidin kan øke effekten av beroligende medisiner og sentralstimulerende midler som tas samtidig, slik som midler mot depresjon (som trisykliske antidepressiva), beroligende midler og sovemedisiner (som benzodiazepiner) og alkohol.
Moxonidin skilles ut via nyrene. Det kan samhandle med andre legemidler som også skilles ut av nyrene.
Aldersbegrensning
Graviditet og amming
Det er utilstrekkelige data om bruk av moxonidin under graviditet. Derfor bør det aktive stoffet tas av gravide kvinner bare hvis det er absolutt nødvendig fra medisinsk synspunkt.
Siden moxonidin går over i morsmelk, hvis bruk er absolutt nødvendig, anbefales avvenning.
Foretrukket midler for behandling av hypertensjon under graviditet og amming er alfa-metyldopa og metoprolol.
Preparater som inneholder virkestoffet moxonidin er tilgjengelig på apotek og på resept i Tyskland, Østerrike og Sveits i alle doser og må derfor foreskrives av lege.
Siden når er moxonidin kjent?
Det antihypertensive legemidlet ble patentert allerede i 1980. I mellomtiden selges det også generiske legemidler med virkestoffet moxonidin.
