Hva er en sykehistorie?
Definisjonen av en sykehistorie er "tidligere sykdomshistorie". Ved hjelp av åpne og konkrete spørsmål innhenter legen eller helsepersonell informasjon ikke bare om pasientens aktuelle plager, men også om sykehistorie og livsforhold. Den første anamnesen er spesielt detaljert slik at legen kan få et helhetlig bilde av pasienten.
Dersom anamnesesamtalen skjer med pasienten selv, omtales dette som en personlig anamnese. Dersom andre personer, for eksempel nære pårørende, blir intervjuet, er dette kjent som en ekstern sykehistorie. I tillegg kan sykehistorier deles inn i ulike undergrupper dersom de tar utgangspunkt i et spesifikt emne eller tema.
|
medisinsk historie |
Innhold |
Formål |
|
Omsorgshistorie |
||
|
Familie historie |
||
|
Sosialhistorie |
||
|
Vegetativ anamnese |
||
|
Smertehistorie |
||
|
Biografisk anamnese (psykosomatikk og psykiatri) |
||
|
Ernæringshistorie |
||
|
Legemiddelhistorie |
Når tar du sykehistorie?
Hva gjør du under en anamnese?
Til å begynne med vil legen spørre deg hvorfor du konsulterer ham. Han vil også stille mer detaljerte spørsmål om dine nåværende klager slik at han kan få et bedre bilde. Typiske anamnesespørsmål kan omfatte:
- Hva bringer deg til meg?
- Hvor og siden når har du hatt klagene?
- Har symptomene endret seg over tid?
- Er noe allerede gjort?
For at legen din skal bli bedre kjent med deg og din sykehistorie, vil han eller hun også diskutere tidligere sykdommer, operasjoner du allerede har hatt, risikofaktorer og allergier, for eksempel:
- Har du noen gang vært innlagt på sykehus?
- Lider du av høyt blodtrykk?
- Har du allergi?
Den nåværende helsetilstanden gir også viktig informasjon når det gjelder den vegetative anamnesen:
- Har appetitten eller tørsten endret seg?
- Svetter du ofte om natten?
- Har avføringen eller søvnvanene dine endret seg?
- For kvinner: Når hadde du siste mensen?
Et detaljert medisinsk historieintervju inkluderer også en medisin-, familie- og sosialhistorie. Mulige spørsmål inkluderer:
- Tar du medisiner?
- Hadde foreldrene dine noen helseproblemer?
- Hvem passer på deg når du er syk?
Selv om et sykehistorieintervju kan ha en viss struktur og en klar prosedyre, vil den tilpasses dine symptomer og utvides ved behov. Dette etterfølges av en fysisk undersøkelse og ytterligere diagnostiske trinn som røntgen eller blodprøve.
Hvis du ønsker det, kan du ta med deg en slektning eller nær venn til (innledende) sykehistorie.
Hva er risikoen for en sykehistorie?
Å ta en sykehistorie som sådan innebærer som regel ingen risiko og tjener også til å etablere et tillitsfullt forhold mellom lege og pasient. Informasjonen du gir til legen eller helsepersonell er underlagt taushetsplikt.
I sjeldne tilfeller kan det oppstå misforståelser som du kan forebygge ved å gi presis informasjon eller legen ved å stille presise spørsmål.
Hva må jeg huske på når jeg tar en sykehistorie?
Sykehistorien brukes til å stille en diagnose og bør derfor være så detaljert som mulig. Fortell legen din om ting som i utgangspunktet kanskje ikke virker viktige for deg i forhold til dine plager eller sykdom. Det er ingenting å skamme seg over, og du kan kommunisere åpent med legen din.
Hvis noe er uklart for deg i løpet av sykehistorien eller du føler deg ukomfortabel, si ifra umiddelbart. Ved en språkbarriere kan tolk når som helst oversette sykehistorieintervjuet.
