Kort overblikk
- Hva er hallusinasjoner? Sanseillusjoner som oppleves som ekte. Alle sanser kan påvirkes – hørsel, lukt, smak, syn, berøring. Forskjeller i intensitet og varighet er mulig.
- Årsaker: for eksempel mangel på søvn, utmattelse, sosial isolasjon, migrene, tinnitus, øyesykdom, høy feber, dehydrering, hypotermi, hjerneslag, traumatisk hjerneskade, epilepsi, demens, schizofreni, depresjon, alkohol eller andre rusmidler, forgiftning, medisiner.
- Hva gjør legen? Foreløpig intervju (anamnese), fysisk undersøkelse, blodprøver ved behov og ytterligere tiltak som ØNH eller øyeundersøkelse, nevrologisk undersøkelse, elektroencefalografi (EEG), datatomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR), psykologiske tester.
Hallusinasjoner: Beskrivelse
- Auditive hallusinasjoner: Lider hører imaginære lyder, for eksempel susing, sprekker eller musikk.
- Teleologiske hallusinasjoner: Spesiell form for auditive hallusinasjoner der den berørte hører innbilte stemmer, for eksempel ved å gi ordre eller advare om en antatt fare.
- Optiske hallusinasjoner: Berørte personer ser for eksempel lysglimt eller gnister, men også mennesker, dyr eller gjenstander som ikke er ekte.
- Smakshallusinasjoner (smakshallusinasjoner): Disse sanseillusjonene oppstår ofte sammen med lukthallusinasjoner. Vanligvis registrerer den berørte personen en ubehagelig (f.eks. salt, såpelignende, svovelholdig eller fekal) lukt.
- Kroppshallusinasjoner (cenesthesias): I disse sanseillusjonene blir kroppssansen forstyrret. Typisk er overbevisningen om at de indre organene er endret eller at de to hjernehalvdelene gnis mot hverandre. Overgangen mellom kropps- og taktile hallusinasjoner er flytende.
- Kroppslige hallusinasjoner: Berørte personer har følelsen av at kroppen deres blir manipulert fra utsiden (f.eks. bestrålet eller elektrifisert).
- Vestibulære hallusinasjoner: De som lider har følelsen av å flyte eller falle.
- Hypnagogiske og hypnopompiske hallusinasjoner: Disse for det meste visuelle eller auditive sansevrangforestillinger oppstår under halvsøvn når du sovner (hypnagogisk) eller når du våkner (hypnopompe).
En hallusinasjon starter vanligvis plutselig. Det varer i noen timer, dager eller uker, men kan også bli kronisk og gå over til delirium. I denne tilstanden kan den berørte personen ikke lenger absorbere, behandle og lagre informasjon på en strukturert måte. Som et resultat kan de ikke lenger orientere seg og huske ting riktig, og hallusinerer ofte enda mer. I tillegg kommer angst, noen ganger også agitasjon, samt akutt fare for seg selv eller andre.
Eksperter omtaler hallusinose som tilbakevendende hallusinasjoner. Bevisstheten til den berørte personen er imidlertid ikke svekket. Et eksempel er alkoholisk hallusinose – en psykose med vrangforestillinger om forfølgelse og sterke hallusinasjoner, spesielt dermatozo-vrangforestillinger, som oppstår ved langvarig, kronisk alkoholisme. Dette refererer til følelsen av at små insekter, ormer, parasitter eller andre skadedyr kryper på og under huden.
Differensiering fra pseudohallusinasjoner
Skille fra vrangforestillinger
Mens hallusinasjoner er falske sanseoppfatninger, er vrangforestillinger falske tanker og tro, for eksempel forfølgende vrangforestillinger. Lidende kan ikke bare gi dem opp, selv om medmennesker gir dem «bevis på det motsatte».
Hallusinasjoner: Årsaker
De viktigste årsakene til hallusinasjoner er:
- Markert mangel på søvn eller fullstendig utmattelse.
- Sosial isolasjon, for eksempel isolasjon eller et lengre opphold i et miljø med lav stimulans (f.eks. et mørkt, stille rom): Hallusinasjoner er en naturlig reaksjon fra kroppen på mangel på ytre stimuli. Sanseillusjoner under meditative øvelser (åndelig ekstase og visjoner) regnes som spesielle former.
- Tinnitus (øresusing): Hvis det ringer eller suser i øret uten en ekstern lydkilde, er tinnitus tilstede.
- Øyesykdommer som netthinneløsning, skade på synsnerven eller skade på synssenteret kan også gi optiske hallusinasjoner, for eksempel lysglimt, flekker, mønstre, lys- eller fargeflekker.
- Høy feber: hallusinasjoner med agitasjon, rastløshet, manglende orientering osv. kan oppstå ved høy feber.
- Hypotermi: Hallusinasjoner er også mulig ved alvorlig hypotermi.
- Hjerneslag: Hallusinasjoner, vrangforestillinger, forvirring, nedsatt hukommelse og bevissthet kan oppstå under et slag.
- Kraniocerebralt traume: Hallusinasjoner og vrangforestillinger forekommer noen ganger i sammenheng med kraniocerebral skade.
- Epilepsi: I noen tilfeller er epileptiske anfall ledsaget av sansehallusinasjoner, som lukt- og smakshallusinasjoner.
- Huntingtons sykdom (Huntingtons chorea): Huntingtons sykdom er en arvelig, progressiv hjernesykdom som forårsaker bevegelsesforstyrrelser og mentale endringer. Hallusinasjoner og vrangforestillinger er også mulig.
- Depresjon: Plagsomme hallusinasjoner og/eller vrangforestillinger med nedstemthet og manglende drivkraft kan være tegn på depresjon.
- Alkoholmisbruk: Hallusinasjoner (spesielt auditive sensoriske vrangforestillinger) og vrangforestillinger kan oppstå under alkoholforgiftning. Alkoholmisbrukere kan også utvikle hallusinasjoner under abstinenser.
- Forgiftning: Hallusinasjoner og vrangforestillinger assosiert med iøynefallende utvidede pupiller indikerer forgiftning, for eksempel med belladonna eller datura. Deler av disse plantene blir noen ganger konsumert som hallusinogene stoffer eller ved et uhell spist av barn.
Hallusinasjoner: Når trenger du å oppsøke lege?
Sanseillusjoner som oppstår, for eksempel når det er en uttalt mangel på søvn, krever vanligvis ikke legehjelp. Ellers bør du imidlertid alltid oppsøke lege ved en eventuell hallusinasjon for å avklare mulig årsak. Dette gjelder spesielt i følgende tilfeller:
- Hallusinasjoner og vrangforestillinger ved medisinering: Snakk med behandlende lege umiddelbart.
- Hallusinasjoner og vrangforestillinger med iøynefallende utvidede pupiller: Mistanke om forgiftning (f.eks. med datura eller belladonna)! Ring umiddelbart legevakten og ikke la den berørte være i fred!
- Hallusinasjoner (som smådyr på huden) og vrangforestillinger med engstelig rastløshet eller agitasjon, forvirring, nedsatt hukommelse, og muligens bevissthetssvikt, svette og skjelving: Mistanke om akutt organisk psykose og delirium ved alkoholabstinens, høy feber, hypotermi, hjerneslag, hjernebetennelse osv. Ring legevakten og ikke la den berørte personen være alene.
Hallusinasjoner: Hva gjør legen?
Legen vil først spørre pasienten i detalj om sykehistorien (anamnese). Det er for eksempel viktig når og hvor ofte hallusinasjonene oppstår og hvilken type de er. Denne informasjonen, eventuelt sammen med ulike undersøkelser, vil hjelpe legen med å fastslå årsaken til hallusinasjonene.
- Fysisk undersøkelse er rutine når noen kommer til legen med vage plager som hallusinasjoner.
- ØNH-medisinske undersøkelser er viktige når noen hører lyder som ikke er tilstede (mistanke om tinnitus).
- En oftalmologisk undersøkelse er på grunn av visse øyesykdommer eller skade på synsnerven eller synssenteret kan være ansvarlig for optiske hallusinasjoner.
- Nevrologisk undersøkelse av nervebanene kan være informativ hvis for eksempel migrene, hjerneslag, epilepsi eller hjernebetennelse er en mulig årsak til hallusinasjoner.
- Computertomografi (CT) og magnetisk resonanstomografi (MRI) kan være nyttig ved mistanke om hjerneslag, hjernebetennelse, traumatisk hjerneskade eller demens.
- En undersøkelse av cerebrospinalvæske (CSF) tatt fra ryggmargen (CSF-punktur) brukes til å oppdage eller utelukke hjernebetennelse.
Hallusinasjoner: Hva du kan gjøre selv
Hallusinasjoner er generelt et tilfelle for legen og krever behandling av den underliggende tilstanden. Men hvis uttalt mangel på søvn og fullstendig utmattelse er ansvarlig for sansevrangforestillingene, kan du gjøre noe selv: få en god natts søvn og hvile, og hallusinasjonene vil forsvinne.
