Kort overblikk
- abstrakt: sivilisasjonssykdom, nesten alle rammes minst én gang i livet, spesielt av ryggsmerter i korsryggen, kvinner hyppigere, klassifisering blant annet etter lokalisering (øvre, midtre eller nedre rygg), varighet (akutt, subakutt og kroniske ryggsmerter) og årsak (spesifikke og uspesifikke ryggsmerter).
- Behandling: For spesifikke ryggsmerter, behandling av årsaken. For uspesifikke ryggsmerter, blant annet riktig bøying og løft, trening og ryggvennlig idrett, ryggskole, ryggvennlig arbeidsplass, avspenningsteknikker, varmebehandling, medisinplanter, evt. medisiner og alternative helbredelsesmetoder.
- Når skal man oppsøke lege? Hvis ryggsmerter oppstår utypisk, vedvarer og/eller øker, er det tilrådelig å gå til legen.
Hva er ryggsmerter?
Ryggsmerter er en mangefasettert lidelse og har forskjellige navn som løfting, korsryggsmerter, korsrygg, stiv rygg eller rett og slett "å ha det i ryggen". Noen ganger trykker det i ryggen, noen ganger trekker det i nakken. Noen ganger beveger ryggsmertene seg til siden av ryggen, armene eller bena. Klagene er vedvarende eller forekommer bare periodevis.
Ryggsmerter er en sivilisasjonssykdom, nesten alle rammes minst en gang i livet, spesielt av korsryggsmerter. Vanligvis ikke bare en gang heller. Kvinner i alle aldersgrupper er også hyppigere rammet av ryggsmerter enn menn – et fenomen som også er tydelig ved andre typer smerter.
Leger klassifiserer ryggsmerter etter forskjellige faktorer, inkludert:
- Varighet: Hvor lenge varer ryggsmertene? Akutt: Opptil seks uker. Subakutt: Mellom seks og maksimalt tolv uker. Kronisk: Lengre enn tre måneder. Tilbakevendende: Tilbakevendende innen seks måneder.
- Årsak: Er en sikker årsak påviselig (spesifikke ryggsmerter) eller ikke påvisbare (uspesifikke/uspesifikke ryggsmerter)?
Hva er årsakene til ryggsmerter?
For de aller fleste tilfeller av ryggsmerter kan man ikke finne noen spesifikke årsaker. Spesifikke ryggsmerter har en klart identifiserbar årsak. Avhengig av årsaken oppstår ryggsmerter noen ganger på forskjellige steder, selv om det ikke alltid skyldes sykdommer i ryggraden.
Ryggsmerter – øvre del av ryggen
Øvre ryggsmerter er smerter som oppstår på toppen av ryggraden (nakkeregionen). Det stråler ofte til skuldre, armer og/eller bakhodet. Triggere for nakkesmerter inkluderer:
Muskelspenning
Som et resultat forkortes eller stivner musklene, noe som kan forårsake spenning og smerte. Muskelspenninger fører noen ganger også til en nerve i klem, noe som forårsaker ryggsmerter.
Herniated disk
Når den gelatinøse kjernen sklir og bryter gjennom den fibrøse kappen, er det en herniated plate. Det gir sterke ryggsmerter når gelémassen som slipper ut fra skiveglidet presser på nabonervene. I nakke- og øvre del av brystpartiet fører dette også til utstrålende smerter i blant annet skuldre, armer og/eller hender.
Blokkering (vertebral blokkering, vertebral feilstilling)
Vertebrale blokkeringer forårsaker noen ganger smerter i musklene, vertebrale ledd eller utgangskanalene til nervene fra ryggmargen og forekommer ofte på den ene siden. Blokkeringer i øvre del av ryggen fører for eksempel til stiv nakke, smerter i nakke eller skulderparti. Noen ganger stråler smerten ut i armene.
Pancoast svulst
Ryggsmerter – midt i ryggen
Ryggsmerter i brystryggen er sjelden forårsaket av skader. Oftere utløses de av irritasjoner (irritasjoner) av store muskelgrupper i dette området eller av funksjonssvikt i ribbein-vertebrale ledd.
Akkurat som i øvre del av ryggen, forårsaker muskelspenninger, skiveprolaps eller blokkeringer noen ganger smerter i midtryggen. I tillegg inkluderer andre mulige årsaker til smerter i midten av ryggen:
Dette refererer til kronisk revmatisk betennelse i ryggraden og leddet som forbinder ryggraden med ilium (sakroiliakaleddet).
Den progressive sykdommen utløser dyptliggende ryggsmerter i midtre og nedre del av ryggen og fører ofte til at leddene blir stadig stivere over tid. Leger refererer også til ankyloserende spondylitt, som oversettes som "stivende vertebral betennelse."
Osteoporose (bentap)
Selv det foreløpige stadiet av osteoporose – osteopeni – er allerede i noen tilfeller ledsaget av ryggsmerter. Det er mulig at osteoporose fører til en pukkelrygg. De vertebrale kroppene i brystkassen så vel som korsryggen er spesielt påvirket.
Sykdommer i spiserøret
Betennelse i spiserøret (reflukssykdom) forårsaker først og fremst brennende smerte bak brystbeinet (halsbrann). Disse stråler noen ganger til midtre og øvre del av ryggen.
I tillegg fører esophageal spasmer også til smerter i midten av ryggen. I dette tilfellet oppstår spasmer i spiserørsmusklene - spontant eller utløst ved svelging. Maten kan da ikke transporteres videre mot magen. Det rygger opp, forårsaker alvorlig smerte bak brystbenet og stråler ut til nærliggende områder av kroppen, for eksempel ryggen.
Hjertesykdom
Også, i tilfelle av et hjerteinfarkt, stråler smerten som oppstår i hjerteområdet ofte til andre deler av kroppen, for eksempel mellom skulderbladene inn i ryggen. Noen ganger maskerer ryggsmerter betennelse i hjertemuskelen eller perikardiet. Utløsere av slike betennelser er vanligvis virus eller bakterier.
Dilatasjon av aorta (aortaaneurisme)
Sykdommer i lungene
I tillegg til hoste og feber skyldes ryggsmerter noen ganger betennelse i lungene. Årsaken til betennelsen er vanligvis bakterier. I en kollapset lunge (pneumothorax) samles luft i det trange rommet mellom lungen og brystveggen (pleuralrommet eller pleurafissuren).
En lungeemboli (lungeinfarkt) oppstår når en blodpropp som har vasket opp blokkerer blodstrømmen i en lungearterie. Resultatet er brystsmerter som fortsetter bakover, som ved pneumothorax, og noen ganger ryggsmerter i midten av brystområdet (thorax).
Spinal svulst og ribbensvulst
Årsaken til ryggsmerter er i noen tilfeller også en ryggsvulst eller ribbensvulst. Noen ganger er slike svulster godartede, noen ganger ondartede. I det andre tilfellet er de nesten alltid dattersvulster av kreftsvulster i andre deler av kroppen, for eksempel bryst- eller lungekreft.
Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
Sykdommer i nyrene
Nyrebekkenbetennelse utløser ofte laterale ryggsmerter når det påføres trykk (tappesmerter). Leger kaller dette flankesmerter, som er smerter på venstre eller høyre side av ryggraden, eller lateral smerte på nivå med nyresengen.
Triggere er vanligvis bakterier og påvirkes ofte av det, spesielt kvinner. Spesielt hvis betennelsen i nyrebekkenet er kronisk, gir den langvarige ryggsmerter.
Resultatet er nyrekolikk, som avhengig av nyresteinens plassering gir blant annet bølgelignende, kramper og stikkende smerter midt i ryggen.
Ryggsmerter - korsryggen
Ryggsmerter er oftest lokalisert i korsryggen. Dette er fordi korsryggen (LS) er mer utsatt for skader og skader enn cervikal og spesielt brystrygg. Mulige årsaker inkluderer:
Muskelspenning
Sacroiliac Joint Syndrome (ISG-syndrom)
Sacroiliac joint syndrom er et eksempel på vertebral blokkering og er ganske vanlig. Her forskyves leddflatene i sakroiliakalleddet mot hverandre og blokkerer på grunn av økt muskelspenning. Dette forårsaker noen ganger ryggsmerter.
Herniated disk
I tillegg til cervicalcolumna, forekommer diskusprolaps primært i korsryggen, og sjeldnere i thoraxcolumna. Oftest klyper folk isjiasnerven. Denne tykkeste og lengste nerven i kroppen renner ned på baksiden av låret til foten etter flere forgrening.
Slitasje av ryggraden (slitasjegikt i spinalleddene, fasettsyndrom).
Forekommer oftest i korsryggen (lumbal fasettsyndrom). Når vi blir eldre, slites ryggraden i kroppen ut. Hvis denne aldersrelaterte slitasjen på leddene går utover normale nivåer, omtaler leger det som slitasjegikt. Slik slitasjegikt i ryggleddene gir også ryggsmerter.
Spinal stenose (spinalkanalstenose)
Spinal krumning
Skoliose, den laterale krumningen av ryggraden, forekommer også i korsryggen. Den laterale krumningen av ryggraden kan forårsake korsryggsmerter, spenninger og mulig feiljustering av bekkenet.
Spinal betennelse (ankyloserende spondylitt).
I tillegg til smerter midt i ryggen, gir denne kroniske revmatiske sykdommen også smerter i korsryggen.
Glide ryggvirvler (spondylolistese)
Mange lider har ingen eller nesten ingen plager. Noen ganger oppleves imidlertid ryggsmerter, for eksempel ved stress og visse bevegelser. Hvis en forskjøvet ryggvirvel trykker på en nerverot, er også sanseforstyrrelser eller lammelser mulig.
Osteoporose (bentap)
Osteoporose gir også smerter i korsryggen når beinene blir stadig sprøere.
Graviditet
I tillegg forskyver det voksende ufødte barnet kvinnens tyngdepunkt. For å kompensere faller mange gravide ned i en hul rygg. Dette fører også noen ganger til ryggsmerter. I tillegg er prematur fødsel og tidlig fødsel også forbundet med ryggsmerter.
Helvetesild (herpes zoster)
Akutt prostatitt (betennelse i prostatakjertelen)
I tillegg til smerter og svie under vannlating, gir akutt betennelse i prostatakjertelen (prostatitt) også ryggsmerter hos menn.
Risikofaktorer for ryggsmerter
Det er flere faktorer som øker risikoen for ryggsmerter. De viktigste blant disse er:
- Arbeidsrelaterte psykososiale forhold: Personer som er misfornøyde med jobben eller utfører monotont arbeid hele dagen, som på samlebånd, er mer utsatt for ryggsmerter. Sosiale konflikter på jobb og høy arbeidsinnsats uten tilstrekkelig belønning (penger, anerkjennelse, muligheter for forfremmelse) fremmer også ryggsmerter.
Forløpet av eksisterende ryggsmerter kan også påvirkes av ugunstige forhold, som psykologiske faktorer. Disse inkluderer for eksempel urealistisk frykt for ryggsmerter, depressivitet og passiv eller overaktiv atferd – det vil si uttalt beskyttende holdning eller for mye aktivitet.
Hva hjelper mot ryggsmerter?
Behandlingen av ryggsmerter avhenger av om en spesifikk årsak kan identifiseres eller ikke.
Ved spesifikke ryggsmerter behandler legen årsaken til ubehaget hvis mulig. For eksempel, i tilfelle av en herniated plate, er konservativ (ikke-kirurgisk) terapi vanligvis tilstrekkelig, for eksempel:
- Varmeanvendelser
- Fysioterapi
- Avslappingsteknikker
- Medisinering: smertestillende og/eller muskelavslappende midler som tabletter eller injeksjoner
Kirurgi er sjelden nødvendig. Hvis betennelse i nyrebekkenet forårsaker ryggsmerter, foreskriver legen vanligvis antibiotika. I de fleste tilfeller er det bakterier som er årsaken til betennelsen.
Behandling av uspesifikke ryggsmerter (ukjent årsak)
Noen ganger er uspesifikke ryggsmerter så alvorlige at leger også skriver ut medisiner.
I noen tilfeller er hjemmemedisiner eller alternative helbredelsesmetoder også aktuelt. Vær imidlertid forsiktig med de mange guidebøkene som sirkulerer, spesielt på Internett. Det er best å alltid diskutere en metode med en lege før du prøver den.
Det finnes også metoder som eksperter ikke anser som egnet for behandling av spesifikke ryggsmerter. For eksempel fraråder de kuldebehandling, magnetfeltterapi og kinesiotaping ved uspesifikke ryggsmerter. Ved akutte uspesifikke ryggsmerter er det også tilrådelig for pasienter å unngå både massasje og ergoterapi.
Medisiner for uspesifikke ryggsmerter
I slike tilfeller er bruk av smertestillende medisiner foreskrevet av lege nyttig: det lindrer ryggsmertene i en slik grad at fysisk aktivitet er mulig igjen. Det er imidlertid viktig å redusere dosen av medisiner over tid. Etter hvert som treningsnivået øker, trenger pasientene vanligvis mindre medisiner for å kunne bevege seg (nesten) smertefritt.
I prinsippet finnes ulike grupper av aktive ingredienser tilgjengelig for behandling av ryggsmerter. Det avhenger av typen og alvorlighetsgraden av klagene hvilket preparat som er best egnet i det enkelte tilfellet:
- Konvensjonelle smertestillende (analgetika) som ibuprofen eller diklofenak
- Visse antidepressiva, for eksempel for kroniske uspesifikke ryggsmerter hvis pasienten har samtidig depresjon eller søvnforstyrrelse
Muskelavslappende midler (muskelavslappende midler) anbefales ikke ved uspesifikke ryggsmerter.
Urtepreparater brukes også mot ryggsmerter. For eksempel sies det at ekstrakter av pilbark (kapsler, tabletter osv.) gir lindring ved kroniske uspesifikke ryggsmerter – i kombinasjon med aktiverende tiltak som treningsterapi.
Hjemmemedisiner og tips for uspesifikke ryggsmerter
- Ryggvennlig arbeidsplass: Sitter du mye på grunn av arbeidet ditt, er det viktig at arbeidsplassen din er ergonomisk utformet. Dette betyr for eksempel at stolen og bordets høyde justeres for å passe kroppen din slik at det ikke oppstår spenninger i nakke- og skulderområdet eller smerter i korsryggen.
- Ryggvennlig sport: Ryggsport anbefales spesielt ved subakutte og kroniske uspesifikke ryggsmerter. Dette betyr ikke så mye spesifikke idretter, men snarere en riktig treningsdose og treningsteknikk – da kan positive effekter oppnås med en lang rekke idretter for ryggsmerter.
- Profesjonell veiledning: Det er best å søke råd og veiledning om temaet idrett hos en idrettslege eller en erfaren trener, for eksempel som en del av en ryggskole.
- Drikk mye væske: Tilførselen av næringsstoffer til mellomvirvelskivene fungerer kun med mye væske. Dette er den eneste måten å holde de små støtdemperne mellom ryggvirvlene sunne og elastiske. Studier viser også hvor viktig det er å drikke nok væske når man lider av ryggsmerter.
- Holdning: Mental holdning har stor innflytelse på helsen. Selv om ryggsmerter noen ganger kan gjøre det vanskelig, prøv å være selvsikker og ta vare på din mentale helse også.
- Holistiske treningsmetoder: Yoga, Qi Gong og Tai Ji Quan har også en avslappende effekt. Disse holistiske treningsmetodene er også egnet for å forhindre lumbago og skiveskred.
- Alexanderteknikk og Feldenkraismetode: Begge metodene er basert på å trene opp usunne bevegelsesmønstre og er et annet helhetlig alternativ for smertefulle muskelspenninger på grunn av feil bevegelsesmønster.
Medisinplanter, Homöopathie og CO.
Støtte er med ryggsmerter også homopatiske og alternative plantepreparater for å hjelpe.
Medisinske planter
Det finnes kombinasjonspreparater av aske og skjelvende osp, som kan lindre ryggsmerter.
Ved stressrelatert nervøs spenning, som kan være (delvis) ansvarlig for ryggsmertene, drikker noen ryggplager te. Dette sies å slappe av både sinnet og musklene.
Aromaterapi, TCM og Ayurveda
Eksperter i tradisjonell kinesisk medisin (TCM) ser på lumbago og skiveskred som en svakhet i nyre-qi eller nyre-yang. De prøver derfor å styrke pasientens nyre med akupunktur og urtebehandling. De bruker også akupunktur og moxibustion (punktoppvarming) av blæremeridianen.
Korsryggsmerter (lumbago) kan sees på som et overskudd av Vata fra en ayurvedisk eksperts synspunkt. Vata-reduserende oljemassasje og urteoljeklyster er ment å gi lindring.
Homeopati, Schuessler-salter og Bach-blomsterterapi
Når det gjelder Schuessler-salter, sies Ferrum phosphoricum D6 å lindre akutte ryggsmerter. For de som lider av lumbago oftere, anbefaler noen alternative utøvere eller leger Calcium floratum D6. For valg og dosering av preparatene er det best å konsultere en alternativ lege eller lege med erfaring innen Schuessler-salter.
Konseptet med homeopati, Schüssler-salter og Bach-blomster og deres spesifikke effektivitet er kontroversielle i vitenskapen og ikke klart bevist av studier.
Ryggsmerter hos barnet
Leger deler ikke ryggsmerter inn i øvre (nakke), midtre (ryggbrystsmerter) og nedre ryggsmerter (korsryggsmerter) hos barn, da mange av dem synes det er vanskelig å gjøre en eksakt lokal klassifisering. Hos disse pasientene skiller legene også mellom spesifikke og uspesifikke ryggsmerter, det vil si om det skyldes en bestemt årsak eller ikke.
I motsetning til voksne, anbefaler retningslinjen om ryggsmerter hos barn og unge at behandlende leger primært forfølger ikke-medisinsk behandling for tilbakevendende eller kroniske uspesifikke ryggsmerter. Dette inkluderer ulike tilnærminger som fysioterapi (inkludert manuell terapi) samt psykologisk støtte til de berørte barn og unge.
Når skal jeg oppsøke lege?
Ryggsmerter er ikke alltid et tegn på en mer eller mindre alvorlig sykdom som krever et besøk til lege. Ofte ligger det relativt ufarlige årsaker bak, for eksempel muskelspenninger på grunn av manglende trening eller feil holdning. Spesielt i følgende tilfeller er det imidlertid viktig å oppsøke lege for å være på den sikre siden:
- Hvis ryggsmertene er atypiske og for eksempel ikke skyldes feilbevegelser eller tunge løft.
- Når smerteintensiteten til ryggsmerter øker.
Hvilken lege er ansvarlig?
Voksne med ryggsmerter bør først kontakte fastlegen. Han eller hun vil da henvise deg til aktuelle spesialister som ortopeder, radiologer eller nevrologer samt terapeuter for fysioterapi, smertebehandling eller psykoterapi om nødvendig.
Hvordan kan ryggsmerter diagnostiseres?
For å avklare ryggsmerter vil legen først snakke med deg i detalj for å ta sykehistorien din (anamnese). Mulige spørsmål å stille er:
- Hvor oppstår ryggsmertene?
- Utstråler ryggsmertene til andre områder av kroppen (for eksempel mot flankene eller nedover et ben)?
- Hvor lenge har den nåværende smerteepisoden vart?
- Har det vært tidligere episoder med ryggsmerter? Hva var smerteforløpet?
- Hvordan har ryggsmertene blitt behandlet så langt (medisiner, massasje osv.)? Var tiltakene vellykkede? Oppstod det bivirkninger?
- Hva er det (daglige) tidsmessige forløpet av ryggsmertene? Er de sterkest om morgenen?
- Hvor alvorlig er ryggsmerter? Forstyrrer de dagligdagse aktiviteter?
- Har du noen medfølgende plager eller samtidige sykdommer av psykisk eller fysisk art?
Legen spør også om eventuelle psykososiale risikofaktorer, som stress, konflikter på jobben eller tendens til depresjon. Disse faktorene kan ha psykosomatiske konsekvenser. All denne informasjonen kan brukes til å vurdere hvor stor risikoen er for at ryggsmertene utvikler seg til en kronisk tilstand.
Undersøkelser av legen
- Fysisk undersøkelse: Legen ser for eksempel etter feil eller lindrende stillinger. Disse gir ofte en viktig pekepinn på årsaken til klagene. Hvis helvetesild (herpes zoster) er årsaken til ryggsmertene, kan legen kjenne dette fra det typiske hudutslettet.
- Ortopedisk undersøkelse: Dette er hovedsakelig indisert for en mer detaljert avklaring av korsryggsmerter (lumbago).
- Urinalyse: Analyse av en urinprøve bekrefter eller utelukker mistanke om nyresykdom eller akutt prostatitt.
- Gynekologisk undersøkelse: Hos gravide kan denne brukes til å sjekke om ryggsmertene muligens er tegn på fødsel.
- Elektroneurografi (ENG): Undersøkelse av nerveledning i armer og/eller ben kan gi tegn på diskusprolaps.
- Elektromyografi (EMG): Måling av den elektriske aktiviteten til en muskel brukes også til å avklare en herniated plate som en mulig årsak til ryggsmerter.
- Ultralydundersøkelse: Hvis betennelse i nyrebekkenet eller nyrestein forårsaker ryggsmerter, gir en ultralyd (sonografi) sikkerhet.
- Gastroskopi: Hvis legen mistenker en sykdom i spiserøret som årsak til ryggsmertene, utfører han en gastroskopi.
- Røntgen: En enkel røntgenundersøkelse gir informasjon om ulike mulige årsaker til ryggsmerter, som lungebetennelse, pneumothorax, ryggslitasje, ryggmargsbetennelse (ankyloserende spondylitt) eller osteoporose.
- Magnetisk resonansavbildning (MRI): Denne undersøkelsen, også kjent som magnetisk resonansavbildning, gjør det mulig å undersøke mistanke om diskusprolaps eller betennelse i ryggraden (ankyloserende spondylitt).
- Scintigrafi: I denne nukleærmedisinske undersøkelsen bestemmer legen aktivitetsstatusen til ulike vev, for eksempel beinvev (beinscintigrafi: ved mistanke om ankyloserende spondylitt) eller lungevev (lungescintigrafi: ved mistanke om lungeemboli).
- Hjerte-ultralyd: Ekkokardiografi er indisert hvis undersøkeren mener en hjertemuskel eller perikarditt er ansvarlig for ryggsmertene.
- Hjertekateterisering: et hjertekateter legges ved mistanke om angina.
Når hvilke undersøkelser er nødvendige
I den innledende vurderingen av akutte og kroniske ryggsmerter avstår leger vanligvis fra radiologiske undersøkelser for ikke å vekke pasientens frykt for at det kan ligge en alvorlig årsak bak ryggsmertene. I noen tilfeller fører det psykiske stresset ved å bekymre seg for en alvorlig sykdom til at akutte ryggsmerter blir kroniske (kronisering).
Leger utfører også de andre svært spesialiserte undersøkelsene, som hjertekateterisering eller scintigrafi, kun i visse mistenkte tilfeller hos pasienter med ryggsmerter.
Ofte stilte spørsmål om ryggsmerter
Hva er det beste middelet mot ryggsmerter?
Hva er den vanligste årsaken til ryggsmerter?
Den vanligste årsaken til ryggsmerter er muskelspenninger. De er ofte forårsaket av feil holdning eller mangel på trening. Stress kan også føre til smertefulle spenninger i ryggmuskulaturen. I sjeldne tilfeller kan sykdommer som diskusprolaps, slitasjegikt i vertebrale ledd eller osteoporose gi ryggsmerter.
Hvilken lege for ryggsmerter?
Hvilke smertestillende midler hjelper mot ryggsmerter?
Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) som ibuprofen, naproxen eller diklofenak hjelper mot ryggsmerter. De lindrer ikke bare smerte, men har også en anti-inflammatorisk effekt. Ved svært sterke ryggsmerter foreskrives såkalte opioider som tramadol, tilidin eller enda mer potente stoffer.
Hva gjør legen mot ryggsmerter?
Hva skal man gjøre mot korsryggsmerter?
Hvis du har vondt i korsryggen, bør du unngå tung eller monoton trening. Lett trening er imidlertid nyttig, som å gå eller rygge. Hold det smertefulle området varmt; dette slapper av musklene. Du bør alltid søke lege for alvorlige, plutselige eller vedvarende ryggsmerter.
Hvordan sove med ryggsmerter?
Hva skal man gjøre ved akutte ryggsmerter?
Over-the-counter smertestillende midler som ibuprofen, naproxen eller diklofenak gir rask lindring av akutte ryggsmerter. Dette vil tillate deg å fortsette å bevege deg enkelt. Avspenningsøvelser, lokal varme eller et varmt bad hjelper også ofte fordi de slapper av i musklene. Hvis smerten er svært alvorlig eller vedvarende, bør du søke lege.
