Slår på vårfeber
Alle kjenner en funksjon av solen: den løfter humøret ditt. Når vinterens grå, dunkle dager endelig er over og våren kommer, føler de fleste seg friske og energiske.
Forskere ved Washington University School of Medicine viste i en studie fra 2006 at det er en sammenheng mellom dempet humør og vitamin D-mangel. En vintervitaminmangel kan til og med føre til sesongmessige depresjoner. Vitamin D finnes også i matvarer som fisk. Kroppen dekker imidlertid nesten 90 prosent av sine behov gjennom egen produksjon i huden – ved bruk av sollys (UVB-lys). Forresten, bare 15 minutter med varmt sollys på ansikt og armer er nok til å nyte de positive effektene. Du trenger altså ikke tilbringe timer i solen for at kroppens celler skal øke vitamin D-produksjonen.
Diabetes på grunn av mangel på sollys
Ulike studier tyder på at for lite vitamin D fremmer utviklingen av diabetes mellitus. For eksempel kunne forskere på finske barn vise at inntak av vitamin D reduserte risikoen for type 1 diabetes med 80 prosent.
Folk har også mindre sannsynlighet for å utvikle diabetes type 2 hvis de bader i solen fra tid til annen. Forskere ved Folkehelseinstituttet i Helsinki, som ikke akkurat er solfylte, studerte 1,400 menn og kvinner over en periode på 22 år. En spesielt tydelig sammenheng ble funnet blant de deltakende mennene: menn med for lite vitamin D i blodet hadde 72 prosent større sannsynlighet for å utvikle type 2 diabetes.
Imidlertid advarer forskere mot å ta lett på vitamin D-tilskudd. Et overtilbud kan få skadelige konsekvenser. Så snakk først med legen din om det er fornuftig for deg å ta vitamin D, og i så fall i hvilken dose.
Sol styrker beinene
Kalsium gjør bein sterke. Men det kommer ikke lett inn i beinvevet. Den trenger en nøkkel for å gjøre det, og den nøkkelen heter vitamin D. Sollys er derfor også viktig for skjelettets styrke og beskytter dermed mot beinskjørhet. Dette forstås å bety en patologisk redusert benmasse.
I tillegg kan en alvorlig vitamin D-mangel også føre til mykgjøring av bein (osteomalacia). I barndommen kalles dette kliniske bildet rakitt. Det var spesielt utbredt tidligere – for eksempel blant barn av fattige som vokste opp i mørke bakgater og fikk dårlig næring. Ytre tegn på rakitt inkluderer et nedsunket bryst og bøyde ben.
AI området av sentralnervesystemet kan vitamin D hindre aggressive immunceller i å angripe det beskyttende myelinlaget til nervecellene (nevronene). Dette er for eksempel tilfellet ved den autoimmune sykdommen multippel sklerose (MS). Forskere ved det amerikanske John Hopkins University kunne på mus vise at vitamin D forhindrer multippel sklerose. Dette samsvarer med observasjonen om at i land med mye sollys er det færre som utvikler MS.
Selv i eksisterende MS har vitaminet fortsatt en positiv effekt: det bremser utviklingen av sykdommen.
Strålende blodtrykksreduserende
Vitamin D mot kreft
Personer som har mye vitamin D i blodet har mindre sannsynlighet for å utvikle tykktarmskreft. Dette var resultatet av en metastudie som involverte 520,000 40 mennesker. Gruppen av forsøkspersoner med høyest vitaminnivå viste til og med XNUMX prosent lavere kreftrisiko enn deltakerne med lavest verdi.
Et høyt vitamin D-nivå hjelper også personer med hudkreft: kreften er vanligvis mindre alvorlig og mindre sannsynlig å være dødelig.
Turbo for immunsystemet
Vitamin D aktiverer immunsystemet, eller mer presist T-cellene. Dette er en spesiell type lymfocytter. Når T-celler oppdager en inntrenger i kroppen, strekker de ut en slags antenne. Den er utstyrt med en reseptor som søker etter vitamin D. Først når solskinnsvitaminet er tilstede, forvandles T-cellene fra ufarlige immunceller til aktive drepeceller som eliminerer for eksempel bakterier eller virus. Hvis vitamin D mangler derimot, forblir cellene inaktive.
Hudkreft paradoks
Forskere mistenker at huden mister evnen til å bygge opp naturlig solbeskyttelse hvis den ikke er tilstrekkelig vant til solen. Dette er fordi det ved tilstrekkelig soleksponering dannes en fin fortykkelse av hornhinnen, såkalt lys callus, i tillegg til den beskyttende mørke hudfargen. Men hvis du sjelden er i solen og så plutselig utsetter deg for det i høy grad (f.eks. under omfattende soling på middelhavsstrender), vil du fort bli solbrent. Og dette øker igjen risikoen for hudkreft. Studieresultatet er derfor på ingen måte en carte blanche for uforsiktig eksponering for solen!
