Generelle årsaker
Atriell blafring/ flimmer kan forekomme i alle sykdommer i hjerte som er forbundet med skade eller overbelastning av atriene. Sykdommer som ofte fører til atrieflimmer: Flere inngangskretser regnes som den grunnleggende mekanismen for atrieflaff/ flimmer. Under normal kardial handling går potensialet tapt når ventrikulære muskler er nådd, da de da er omgitt av vev som er vanskelig eller umulig å begeistre.
Det sies at vevet er ildfast. Cellene må først “komme seg” fra potensialet som nettopp har passert. Hvis området av hjerte cellene er skadet, kan overføringen av potensialer reduseres.
Imidlertid kan denne eksitasjonen nå passere gjennom det skadede området i motsatt retning ettersom den når den på et tidspunkt da den kanskje ikke lenger er ildfast. Faren her er at eksitasjonsbølgen vil komme inn i det omkringliggende vevet når det ikke lenger er ildfast. Det kan utvikle seg en eksitasjon som så å si er selvbærende.
- Hjerte svikt (hjertet har ikke nok krefter til å pumpe alt blod ut av ventriklene og atriene er det alltid en rest igjen. Dermed forekommer trinn for trinn en utvidelse av for eksempel atriene)
- Mitralventil sykdom (mitralventilen skiller mellom venstre atrium fra venstre ventrikel; hvis det er gjennomtrengelig, for eksempel blod pumpes inn i atriet med hver ventrikulær sammentrekning, som dermed blir overstrakt.
- Metabolske forstyrrelser, for eksempel hypertyreose
In atrieflaff, er det en urytmisk sammentrekning av venstre og høyre forkammer i hjertet, noe som resulterer i hjertedysrytmi.
Mellom atriene og venstre og høyre kamre i hjertet er det en node i stimulusoverføringssystemet som fungerer som et filter og bare overfører hver 2. til 3. impuls til ventriklene. Dette betyr at atriet slår raskere enn ventrikkelen under atrieflimmer. De AV-node fungerer som en viktig filterstasjon.
Hvis denne stasjonen ikke eksisterte, ville hele hjertet begynne å bevege seg uregelmessig og for fort. Årsakene til atrieflimmer varierer, men indikerer vanligvis en underliggende strukturell sykdom. Forstørret og koronar hjertesykdom som blir ubehandlet i lang tid kan føre til atrieflimmer.
Spesielt eldre mennesker blir rammet av denne overføringsforstyrrelsen. Ofte er deteksjon av atrieflimmer et tilfeldig funn. Den raske sammentrekningen av atriene under atrieflimmer kan forårsake a hjertefrekvens i atriene på opptil 150 slag i minuttet. Det skilles mellom typisk og atypisk atrieflager.
I typisk atrieflimmer genereres impulsene som utløses av uregelmessig sammentrekning av atriene i atriområdet, nærmere bestemt i området for den såkalte tricuspid ventil. Ved atypisk atrieflimmer oppstår sirkulære bevegelser lenger borte fra nevnte hjerteventil. Skillet mellom typisk og atypisk atrieflimmer er derfor basert på lokaliseringen.
Symptomer og diagnostikk av begge typer flagre er de samme. Noen ganger er det ikke mulig å finne ut hva den faktiske årsaken er. Spesielt eldre mennesker er rammet av denne hjerteoverføringsforstyrrelsen.
I noen sjeldne tilfeller får yngre mennesker også diagnosen atrieflimmer eller atrieflimmer. Hos eldre mennesker, hjerteforstørrelser på grunn av dårlig justert blod press er vanligvis ansvarlig. Når hjertet og dets kamre forstørres, utvides også atriene, som er ledningene for overføring av stimuli.
Når disse stiene strekkes, blir de lengre, noe som resulterer i en langvarig overføring av stimuli. Mens den første eksitasjonen fortsatt ruller over hjertemuskelen, begynner den andre eksitasjonen allerede, a tilstand som ikke finnes i atrier med normal størrelse. Dette resulterer i den typiske raske, ukontrollerte sammentrekningen av atriene.
En annen viktig årsak er koronar hjertesykdom, dvs. en hjertesykdom der blodet fartøy forsyning av hjertet er for smalt og kan ikke pumpe nok oksygen inn i hjertemuskelen. Ubehandlet CHD øker ikke bare risikoen for hjerteinfarkt, men øker også risikoen for atrieflimmer eller flimmer. De minste arrene i området for hjerteoverføringssystemet er hovedsakelig ansvarlige for atypisk atrieflimmer.
De er vanligvis forårsaket av små hjerteinfarkt som har skjedd tidligere og ikke har blitt lagt merke til (stille angrep). Noen ganger kan slike arr oppdages i EKG, noen ganger kan slike arr bare mistenkes som årsaken. Forskjellen mellom atrieflimmer og atrieflimmer ligger i den oppnådde frekvensen og det typiske EKG-bildet. Atrieflimmer er raskere enn atrieflimmer, og EKG viser ikke sagtannformede P-bølger under flimmer, men uregelmessige serrasjoner.
Alle artiklene i denne serien:
