Kløe (pruritus): Beskrivelse

Kort overblikk

  • Behandling: hudpleie, bomullshansker for å forhindre riper mens du sover, luftige klær, kule kompresser, avspenningsteknikker, behandling av den underliggende tilstanden.
  • Årsaker: Allergier, psoriasis, eksem, parasitter, nyre- og leversykdommer, sykdommer i blodet og lymfesystemet, metabolske forstyrrelser.
  • Diagnostikk: pasientintervju (anamnese), fysisk undersøkelse, blodprøve, utstryk og vevsprøver, bildebehandling (som ultralyd, røntgen)

Hvordan og hvor kan kløe manifestere seg?

Kløe (pruritus) utløser ønsket om å klø det tilsvarende området. Hudområdet som klør ser noen ganger normalt ut, i andre tilfeller er det endret av en (hud)sykdom. Hvis kløen ikke gir seg etter seks uker, snakker legene om kronisk kløe.

Hvorvidt kløen oppstår i ansiktet, ryggen, baksiden av kneet, hoften eller overkroppen avhenger av årsaken: Noen ganger ligger en allergi eller en hudsykdom som nevrodermatitt (atopisk eksem) bak, noen ganger er det en soppinfeksjon eller rett og slett. tørr hud. Avhengig av årsaken varierer kløen i alvorlighetsgrad. Noen ganger er det tilstede dag og natt, noen ganger oppstår kløen bare når du kommer til ro.

Opprinnelsen til kløe

I lang tid ble det antatt at kløe utløses av de samme nerveendene som smertestimulusen. Nyere funn tyder imidlertid på at det er en egen undergruppe av nervefibre som eksiteres av visse nevrotransmittere, først og fremst histamin og serotonin. Denne oppgaven støttes for eksempel av at opiater hemmer smerte, men utløser kløe.

Å skrape gir smertestimuli som maskerer kløen i kort tid og gir lindring. Den mekaniske stimuleringen av huden frigjør imidlertid messenger-stoffer, som igjen fremmer kløe – en ond sirkel utvikler seg. De berørte opplever noen ganger den kløende huden som brennende eller lett smertefull.

Klassifisering av kløe

Kløe kan deles i henhold til hudens natur:

  • Pruritus cum materia:Kløen er basert på en allerede tydelig synlig hudsykdom.
  • Pruritus sine materia: I dette tilfellet virker huden fortsatt synlig sunn og uten endringer.
  • Kløe med kroniske skrapemerker: Her er huden oppskrapet i en slik grad at det ikke lenger er tydelig om en hudsykdom ligger til grunn.

Hva hjelper mot kløe?

Hva du kan gjøre selv

Uavhengig av årsaken til kløen – middel og lindring kan du ofte lage selv med enkle tips:

  • Unngå tørr hud: Avstå fra et tørt romklima, hyppige dusjer, bad, badstuøkter eller pleieprodukter som inneholder alkohol. Tørr hud er ofte også kløende hud.
  • Reduser irriterende faktorer: Svært krydret mat, alkohol, stress, spenning og sinne forårsaker ofte kløe. Prøv å begrense disse faktorene i livet ditt.
  • Ta et hudvennlig bad: Et bad i lunkent vann i ikke mer enn 20 minutter erstatter en rask dusj. Når du gjør det, avstå fra å bruke tørkende dusjgeléer. Ikke skrubb huden med et håndkle ved hudsykdommer eller alvorlige ripemerker, men dupp forsiktig. Smør deretter på nytt med kremer.
  • Velg luftige klær: Bruk løse klær som ikke gnager på kroppen eller irriterer huden, for eksempel bomull.
  • Gi rask lindring: Ved plutselig innsettende alvorlig kløe, kjølige, fuktige kompresser med yoghurt eller litt eddik. Omslag med svart te er også bra. Med alle fuktige kompresser, påfør krem ​​på huden igjen etterpå. Losjoner med urea eller mentol kjøler og fukter kløende hud.
  • Bruk avspenningsteknikker: Noen metoder som autogen trening, progressiv muskelavslapning eller yoga bidrar ikke bare til å redusere stress, men er også ment å distrahere fra riper, spesielt i tilfeller av kronisk kløe.

Medisinsk behandling

Behandlingen avhenger alltid av den underliggende sykdommen og varierer deretter.

Hva kan være årsakene til kløe?

Kløe kan ha ulike årsaker. Mulighetene spenner fra insektbitt til hudsykdommer til systemiske sykdommer.

Hudreaksjoner og hudsykdommer

Hudreaksjoner (som raske temperaturendringer) og hudsykdommer er hovedårsakene til kløe. For eksempel har kløe følgende utløsere:

  • Nevrodermatitt (atopisk eksem): Dette manifesteres av sterkt kløende hudområder, noen ganger ledsaget av rødhet og blemmer. Kløe i armer og kroker på armene samt baksiden av knærne er typisk. Hendene, føttene og nakken er også ofte påvirket.
  • Psoriasis: Ved psoriasis dannes skjellende, kløende hudområder på en rød bakgrunn. Disse utvikles spesielt ved hårfestet, albuene og knærne.
  • Soppinfeksjon: Et angrep med hudsoppen Candida forårsaker kløende rødhet i huden i armhulene eller (hos kvinner) under brystene, som noen ganger lukter ubehagelig, spesielt i hudfoldene. Andre soppsykdommer er også mulige, for eksempel lyskelav (tinea inguinalis). Her klør ofte innsiden av lårene og lyskeområdet.
  • Parasitter: Spesielt skabb (skabbmidd) fratar mange mennesker søvnen; kløe oppstår ofte om kvelden og natten, og i varmt vær.
  • Miljøfaktorer: Giftstoffer frigjort fra et insektbitt, planter, kjemikalier eller parasitter forårsaker ofte smerte i tillegg til alvorlig kløe.
  • Aquagenic pruritus: Her oppstår en stikkende kløe på grunn av kontakt med vann eller temperaturendringer i luften.
  • Tørr hud: Avskallet hud når du flasser sommerbrun, mangel på fuktighet, dusjing eller tørkende hudpleieprodukter forårsaker kløende hud.

Disse autoimmune sykdommene kommer til uttrykk ved ulike symptomer, men alle har kløende hud til felles.

Sykdommer i indre organer og organsystemer

Mange andre sykdommer er også ledsaget av kløe:

  • Nyresykdommer: En stor andel av pasienter med alvorlig nyresvikt som får blodrensing (dialyse) lider av alvorlig, generalisert kløe kort tid etter behandling. De eksakte årsakene er fortsatt uklare.
  • Skjoldbruskkjertelforstyrrelser: Overopphetet, kløende hud er vanlig ved hypertyreose. Kløe er sjelden ved hypotyreose.
  • Diabetes mellitus: Nerveskade (nevropatier) samt økt mottakelighet for sopphudinfeksjoner forårsaker noen ganger kløende hudreaksjoner hos diabetikere.
  • HIV-infeksjon: Immunsvikten favoriserer hudsykdommer forårsaket av sopp eller parasitter, som er lite iøynefallende, men noen ganger er ledsaget av alvorlig kløe. Kløe oppstår også noen ganger i løpet av antiviral terapi.
  • Andre infeksjonssykdommer: Vannkopper og meslinger er ofte ledsaget av konstant kløe.
  • Polycythemia vera: Fortykningen av blodet på grunn av overdreven dannelse av blodceller vises først som vannpruritus (kløe etter kontakt med vann).
  • Anorexia nervosa, glutenintoleranse eller underernæring følger noen ganger med kløe.
  • Nevrologiske sykdommer: Skader på sentralnervesystemet, som ved multippel sklerose (betennelsessykdom i sentralnervesystemet med symptomer på lammelse og stivhet), polynevropatier (skade på perifere nerver, for eksempel i armer eller ben), eller virussykdommer som f.eks. som herpes zoster (helvetesild).

Medisiner

Det er ganske mange medisiner som potensielt kan forårsake kløe:

  • antibiotika
  • opiater
  • Anti-inflammatoriske
  • Antimalaria
  • Psykotropiske legemidler (for behandling av psykiske lidelser)
  • Hormoner
  • Diuretika (legemidler som brukes til drenering, diuretika)
  • Cytostatika (stoffer som hemmer cellevekst og/eller deling)
  • antihypertensiva
  • Gull (gullforbindelser er eller ble brukt, for eksempel i revmatismeterapi)
  • antikoagulanter

Andre årsaker til kløe

I tillegg er det andre årsaker til kløende hud:

  • Hormonelle svingninger: Noen ganger oppstår generalisert kløe under graviditet, under menstruasjonssyklusen eller etter overgangsalderen (klimakteri).
  • Kreftbehandlinger: Mange kreftpasienter opplever kløende hud som følge av terapi som stråling eller ulike medisiner.

Kløe: undersøkelser og diagnose

Første kontaktperson er hudlegen, som gjenkjenner hudforandringer og hudsykdommer. Leger fra andre spesialiteter (som internister eller psykiatere) tilkalles hvis årsaken til den kløende huden ikke er "klar på huden", men er skjult i kroppen.

Eksisterende allergier, angrep av familiemedlemmer med parasitter, nylig besøkte feriesteder og inntak av medisiner gir også legen viktige ledetråder om årsaken til kløen. Nevn også andre plager, selv om de virker ubetydelige (for eksempel svimmelhet eller svakhet).

Den fysiske undersøkelsen inkluderer palpasjon av lever, milt, lymfeknuter og nyrer for å oppdage organiske sykdommer.

Hvis den kløende huden vises uten åpenbar grunn, følger ytterligere undersøkelser. Blodprøver kan brukes til å oppdage endringer i leveren, galleblæren, nyrene, samt betennelser eller andre bekymringsfulle endringer. I ytterligere tester sjekker legen blodet for for eksempel autoimmune sykdommer.

Ved mistanke om sykdom i indre organer som lever-, nyre- eller svulstsykdommer, er billeddiagnostiske undersøkelser som røntgen, ultralyd, datatomografi (CT) og magnetisk resonanstomografi (MR) ofte informative.

Kløe: Når skal man oppsøke lege?

Kløende hud etter et insektbitt eller en allergisk reaksjon er svært ubehagelig, men går vanligvis over av seg selv i løpet av kort tid. Disse engangshendelsene er ingen grunn til å oppsøke lege. Men hvis vedvarende kløe oppstår igjen og igjen uten noen åpenbar grunn, anbefales det at en spesialist ser nærmere på kløen.

Generelt anbefales det å oppsøke lege hvis:

  • Kløen oppstår i uvanlig lang tid og uten noen åpenbar grunn (over hele kroppen)
  • Ytterligere plager som tretthet, tretthet eller feber er tilstede
  • Huden viser andre endringer i tillegg til kløe