Kontaktallergi: beskrivelse
Kontaktallergi er en overdreven reaksjon fra immunsystemet på et bestemt stoff som huden har kommet i kontakt med. De berørte hudområdene reagerer allergisk, de blir betente og kløende.
Kontaktallergi er relativt vanlig. Omtrent åtte prosent av voksne i Tyskland er rammet – kvinner oftere enn menn.
Kontaktallergi er en såkalt allergi av forsinket type IV eller sen type. Det kjennetegnes ved at symptomene først viser seg 24 timer til tre dager etter kontakt med allergiutløseren (allergenet). Nikkel er det vanligste kontaktallergenet. Men andre metaller, planter eller dufter kan også utløse en kontaktallergi.
Hva skjer under en allergi?
Kontaktallergi: symptomer
En kontaktallergi gir seg utslag i forandringer på huden som opptrer rundt en til tre dager etter hudkontakt med allergenet. Følgende symptomer kan vises på stedene der huden kom i kontakt med det allergifremkallende stoffet:
- Rødhet i huden (erytem)
- hevelse (angioødem)
- siver vesikler
- dannelse av hval
- skorpedannelse eller avskalling
- kløe eller svie
Ved langvarig hudkontakt utvikler det seg kronisk kontakteksem: Huden blir grovere, forhornet og danner rygger (lavdannelse).
Kontaktallergi: årsaker og risikofaktorer
Ethvert stoff som finnes i miljøet kan teoretisk forårsake kontaktallergi. Imidlertid er spesielt vanlige kontaktallergener:
- Metaller (f.eks. nikkel i smykker, glidelåser, knapper)
- Dufter (f.eks. i parfymer, såper, kosmetikk)
- konserverings~~POS=TRUNC midler~~POS=HEADCOMP
- planter (f.eks. kamille, bynke, arnica)
- essensielle oljer (f.eks. sitron- eller peppermynteolje)
- rengjøringsmidler (f.eks. mykner)
- lateks (f.eks. som latekshansker)
Kontaktallergi: undersøkelser og diagnose
For å kunne diagnostisere "kontaktallergi" må legen først ta pasientens sykehistorie (anamnese). For å gjøre dette spør han pasienten, for eksempel:
- Når oppsto symptomene første gang?
- Er symptomene begrenset til ett område av huden?
- Er det noe som kan lindre symptomene, for eksempel å unngå visse klesplagg eller smykker?
- Har du noen kjente allergier?
Legen undersøker deretter de tilsvarende hudområdene mer detaljert. Deretter utfører han en epikutan test (lappetest) for å identifisere mulige allergener. En prøve av de aktuelle allergifremkallende stoffene påføres separat på pasientens rygg og dekkes med plaster. Etter en til to dager fjerner legen plastrene og ser etter om et av de påførte stoffene faktisk har forårsaket en lokal overfølsomhetsreaksjon i huden (rødhet, huddannelse).
Eksklusjon: Giftig kontakteksem
Kontaktallergi: behandling
En kontaktallergi kan ikke kureres fullstendig. Sensibiliseringen av immunsystemet mot det respektive allergenet forblir vanligvis livet ut. Man kan imidlertid prøve å unngå hudkontakt med allergenet. Dersom dette ikke (alltid) er mulig, kan man i det minste lindre symptomene på kontaktallergien med medisiner eller UV-terapi. I tillegg bør berørte hudområder rengjøres godt for å fremme helingsprosessen. Fuktighetsgivende og hudpleieprodukter hjelper huden med å bygge seg opp igjen. Rehydrerende kremer, oljer eller bad anbefales.
Medisinering
Om nødvendig kan en kortisonholdig salve påføres huden. Kortison hemmer den overdrevne immunresponsen og reduserer dermed betennelsesreaksjonen i huden. Kortisontype og bruksvarighet må av legen veies nøye opp mot de kjente bivirkningene av behandlingen: Kortison kan blant annet gjøre huden tynnere og flekkete ved langvarig bruk. Derfor bør preparater som inneholder kortison kun påføres i kort tid og på små områder av huden.
Ved kronisk håndeksem kan legen foreskrive virkestoffet alitretinoin (liknende struktur som vitamin A) som skal tas. Den har en anti-inflammatorisk effekt og regulerer immunforsvaret. På grunn av dens fruktbarhetsskadelige effekt må kvinner i fertil alder sørge for effektiv prevensjon under behandlingen og i ytterligere fire uker etterpå.
UV-terapi
Ved kronisk eksem (spesielt kronisk håndeksem) kan UV-terapi (en form for lysterapi) hjelpe. Det brukes enten bestråling med UV-B-lys (UVB-terapi) eller bestråling med UV-A-lys i kombinasjon med virkestoffet psoralen (PUVA-terapi). Psoralen kan inntas eller påføres lokalt på huden.
Unngå allergenkontakt
Personer med kontaktallergi bør unngå det allergifremkallende stoffet i størst mulig grad. Ved behov kan huden beskyttes med spesielle klær og hansker, for eksempel hvis man er allergisk mot rengjøringsmidler. Noen ganger må imidlertid visse aktiviteter unngås helt, for eksempel på jobb.
Kontaktallergi: sykdomsforløp og prognose
En kontaktallergi vedvarer vanligvis hele livet. Avhengig av hvilke allergener den berørte reagerer på, hvor sterkt immunforsvaret har blitt sensibilisert og hvor lenge kontakten med det allergifremkallende stoffet varer, kan symptomene være mildere eller mer alvorlige. Hvis de utløsende stoffene unngås, forsvinner symptomene ofte av seg selv i løpet av to til tre uker.
Hvis en kontaktallergi vedvarer i lang tid, kan de berørte hudområdene bli infisert av sopp eller bakterier. Huden blir da varm, veldig rød eller hoven og smertefull. En infeksjon behandles med antimykotika (mot sopp) eller antibiotika (mot bakterier), avhengig av patogenet.
Kontaktallergi: mulig forebygging?
Kontaktallergi oppstår vanligvis uten forløpere, det er ingen profylakse. Det er imidlertid mulig å redusere risikoen for allergi generelt. For eksempel er det kjent at babyer som ammes lider sjeldnere av allergier. Hvis barn vokser opp i husholdninger med dyr, reduserer dette også risikoen for å utvikle allergier som kontaktallergi.
