Kvinnelige reproduktive organer: struktur og funksjon

Hva er de kvinnelige kjønnsorganene?

Kvinnelige reproduksjonsorganer er reproduksjonsorganer. De er delt inn i ytre og indre kjønnsorganer.

Eksterne kvinnelige kjønnsorganer

De ytre kvinnelige kjønnsorganene kalles samlet vulva. De inkluderer:

  • mons pubis eller mons veneris (mons pubis)
  • labia majora og labia minora (labia majora og labia minora)
  • klitoris (klitoris)
  • den vaginale vestibylen med de vestibulære kjertlene (Bartholinian glands)
  • skjedeinngangen (Introitus vaginae)

Hele regionen til de ytre kvinnelige reproduksjonsorganene kalles regio perinealis og står i kontrast til bekkenorganene.

Indre kvinnelige kjønnsorganer

De indre kvinnelige kjønnsorganene er eggstokkene (ovarie) og egglederne (livmorrøret), livmoren (livmoren) og skjeden (vagina).

Hva er funksjonen til de kvinnelige reproduktive organene?

Interne og eksterne kvinnelige reproduktive organer spiller viktige roller i reproduksjon, nytelse og hormonregulering:

Oogenese, dannelsen av kvinnelige gameter (egg), finner sted i eggstokkene. Det er også her de kvinnelige kjønnshormonene dannes: østrogen og progesteron.

Enten befruktet eller ikke - egget hekker i livmorslimhinnen, som har bygget seg opp under påvirkning av hormoner. Hvis befruktning ikke har funnet sted, støtes den fortykkede slimhinnen ut sammen med egget etter noen dager under menstruasjonen.

Men hvis et befruktet egg har slått rot, fungerer livmoren som et inkubasjonskammer for den voksende babyen og sørger for barnet. Under fødselen er livmoren det utdrivende organet, som transporterer barnet ut gjennom fødselskanalen (livmorhalsen, skjeden) via muskelsammentrekninger.

Skjeden er et svært strekkbart rør av muskler og bindevev. Den rommer penis under samleie og fungerer som en fødselskanal under fødselen.

Labia majora og minora dekker skjedeinngangen og urinrørsutløpet. De beskytter mot invaderende fremmedlegemer og bakterier.

Et sekret skilles ut fra kjertler på innsiden av kjønnsleppene og rundt urinrøret, samt i skjedeåpningen, ved seksuell stimulering. Den tjener til å fukte skjeden og inneholder glukose, som sædcellene trenger som energikilde på vei til egget.

Klitoris (klitor) er dannet av kjønnsleppene. Med sine mange nerveender er det en kvinnes seksuelle opphisselse. Stimuleringen utløser en orgasme.

De indre kvinnelige reproduksjonsorganene eggstokker, eggledere, livmor og skjede er plassert i det nedre bekkenet over diaphragma urogenitale (fremre del av bekkenbunnen) mellom urinblæren og endetarmen.

Skjeden danner et bakre, lateralt og fremre skjedehvelv som grenser til urinblæren og urinrøret foran. Bak over, bukhinnen og bak under, endetarmen er grensene.

Pubis eller vulva er det synlige, ytre området av de kvinnelige kjønnsorganene. Mons veneris eller pubis ligger foran og over symfysen (pubic symphysis). Labia majora ligger som fyldige hudfolder mellom lårene, omslutter kjønnsspalten og strekker seg til perineum.

Klitoris er plassert mellom i fremre ende av labia minora. Hudfolder strekker seg fra baksiden og bunnen av klitoris til labia minora, som ligger innenfor labia majora og omgir vaginal vestibylen.

Hvilke problemer kan de kvinnelige reproduktive organene forårsake?

Indre kvinnelige reproduktive organer kan påvirkes av ulike infeksjoner. Eksempler inkluderer vaginal sopp (Candida), HPV-infeksjon, bakteriell vaginose, klamydiainfeksjon og andre kjønnssykdommer.

Kreft i de indre kvinnelige reproduktive organer inkluderer eggstokkreft, egglederkreft, livmorkreft, livmorhalskreft og vaginalkreft. Vanlige helseproblemer inkluderer også betennelse i egglederne, ovariecyster, myom i livmoren og endometriose.

Symptomer som kan være forårsaket av enhver sykdom som påvirker de kvinnelige reproduksjonsorganene inkluderer økt utflod, svie og kløe i skjedeområdet. Smertefulle, langvarige eller fraværende menstruasjonsblødninger, periodiske blødninger, smerter under samleie og/eller magesmerter kan også indikere en kvinnelig reproduktiv organsykdom.

Kvinnelige reproduktive organer kan også ha misdannelser, for eksempel kan skjeden være fraværende.