Levende vilje – hva du bør vite

Levende vilje – loven

Livstestamentet har vært regulert ved lov siden 1. september 2009 i paragraf (§) 1901a i den tyske sivilloven (BGB). Det kan skrives av enhver voksen som er i stand til å gi samtykke og kan også tilbakekalles uformelt når som helst. Det er bare gyldig hvis det er skriftlig, signert av utstederen personlig eller signert av et notarisert håndtegn (et håndtegn er et tegn i form av bokstaver eller andre symboler som kan lages av personer som ikke kan skrive sitt fulle navn ). Notarisering av signaturen eller notarisering av livstestamentet er ikke obligatorisk.

Et livstestamente har ikke en «utløpsdato». Det er imidlertid tilrådelig å fornye eller bekrefte det med visse intervaller (f.eks. årlig). Kanskje har ens egen oppfatning endret seg i mellomtiden med hensyn til et eller annet medisinsk tiltak (f.eks. kunstig ernæring i sluttfasen av en uhelbredelig, dødelig sykdom).

Livstestament erstatter ikke helsetjenestefullmektig

Det er derfor fornuftig å kombinere livstestamentet med en helsepersonell. Personen du stoler på, som du har navngitt i helsevesenets fullmakt, bør sørge for at interessene du har definert i testamentet også blir håndhevet. Det er best å gi denne personen en kopi av livstestamentet ditt.

Erklære din vilje med en levende testamente

Så lenge en person fortsatt er i full besittelse av sine mentale evner, kan han eller hun ta beslutninger om alle nødvendige medisinske tiltak. Det blir imidlertid problematisk hvis en pasient ikke lenger kan ta avgjørelser selv på grunn av en sykdom (f.eks. demens, komavake).

Med et skriftlig livstestamente kan folk gi uttrykk for hvilke medisinske tiltak som bør gjennomføres eller unnlates i visse situasjoner allerede før en slik nødsituasjon inntreffer. Det betyr: Med livstestamentet kan en pasient sørge for at hans eller hennes egen vilje fortsatt er avgjørende for behandlingen selv om pasienten ikke lenger kan gi uttrykk for det.

Eventuelle bestemmelser i livstestamentet som bryter med et lovforbud blir tilsidesatt. Det er for eksempel ikke mulig å kreve aktiv dødshjelp fra legen.

Forhåndsbeslutninger for livets siste fase

Med livstestamente kan du gi instrukser for omsorg ved livets slutt dersom du blir ute av stand til å ta avgjørelser. På den ene siden innebærer dette et eventuelt behandlingsavkall. Det betyr at det ikke vil bli iverksatt livsforlengende tiltak dersom en person er dødssyk og døende.

Derimot handler det om palliativ behandling. Uhelbredelig syke får smertestillende medisiner i tilstrekkelige doser, selv om de kan fremskynde døden som bivirkning. Dette har ingenting med aktiv dødshjelp å gjøre, som er forbudt ved lov, altså bevisst drap på en person.

Du kan også oppgi i testamentet ditt hvordan du personlig har det med organdonasjon.

Unngå fallgruver

Fortell dine pårørende og din fastlege at du har skrevet dette dokumentet og hvor du oppbevarer det. Det er også best å legge et kort i lommeboken som indikerer at du har et livstestamente.

Gå gjennom ditt livtestament regelmessig (helst årlig) og signer den med en aktuell dato hver gang. Dette gjør det klart at testamentet ditt forblir uendret. For hvis dokumentet allerede er flere tiår gammelt, kan det oppstå problemer.

Klar formulering

Hvis bestemmelsene i et livstestamente er for vage eller generelle, er de ikke juridisk bindende. Dette ble avgjort av Federal Court of Justice i august 2016. Pasientens representanter avgjør deretter sammen med legene den kommende terapien – grunnlaget er da hva pasienten sannsynligvis ville ha ønsket.

For å unngå dette bør du utforme livstestamentet ditt så spesifikt som mulig. For eksempel, ikke skriv "Jeg vil ikke bli koblet til rør" eller "Jeg vil dø i fred." Unngå også generelle formuleringer som «Så lenge det er realistiske utsikter til å opprettholde et utholdelig liv, ønsker jeg å motta medisinsk og sykepleiehjelp i det fulle omfanget av rimelige muligheter». Slike utsagn er for uspesifikke og gir derfor for stort rom for tolkning.

  • Bør kunstig ernæring startes, fortsettes eller avbrytes når du er i en vegetativ tilstand?
  • Bør dosen av smertestillende og beroligende midler velges så høy at du ikke opplever noe ubehag, selv om en liten reduksjon i levetiden kan bli resultatet?
  • Ønsker du å bli gjenopplivet eller ikke i en sykdomssituasjon som vil resultere i død, plutselig hjertestans eller respirasjonssvikt?

I tillegg til ting du protesterer mot, kan du også liste opp elementer du ønsker. Disse inkluderer for eksempel visse sykepleietiltak som munnpleie for å forhindre tørste, eller spesielle medisiner for å effektivt kontrollere smerte, kortpustethet, angst, agitasjon, oppkast og andre symptomer.

Tekstmoduler for livstestamenter tilbys av ulike organer – som et forslag og formuleringshjelp, for eksempel av det føderale justisdepartementet på: https://www.bundesgesundheitsministerium.de/patientenverfuegung.html.

Det er lurt å diskutere livstestamente med fastlegen din eller en annen lege du stoler på. Han eller hun kan best forklare deg hvilke tiltak som er mulige i hvilke situasjoner og hva sjansene og risikoene er. Deretter kan du veie opp hvilke beslutninger som passer best til dine verdier.

Utfyller personlige verdier

Hvis det for eksempel senere oppstår en medisinsk situasjon som levekårsbestemmelsene ikke akkurat gjelder for, må en representant (verge eller fullmektig) avgjøre hvilke medisinske tiltak du ville samtykket til dersom du fortsatt var i stand til å ta avgjørelser. Troen og verdiene du har lagt til livstestamentet ditt kan være svært nyttig i denne prosessen.

Fravær av forhåndsdirektiv

Selv om det ikke foreligger livstestamente i det hele tatt, må vergen eller autorisert representant fastsette pasientens antatte vilje. Igjen, dette gjøres med henvisning til tidligere muntlige eller skriftlige uttalelser, etisk eller religiøs overbevisning eller andre personlige verdier til pasienten.

Voldgiftsnemnd for livstestamenter

Den tyske stiftelsen for pasientbeskyttelse har opprettet en voldgiftsnemnd som skal gi råd og mekling i konflikter som gjelder livstestamenter. Pårørende og leger kan søke eksperthjelp der dersom tolkningen av et forhåndsdirektiv er i tvil. Tjenesten er gratis.

Voldgiftsnemnda kan nås på telefon på 0231-7380730 eller på Internett på https://www.stiftung-patientenschutz.de/service/patientenverfuegung_vollmacht/schiedsstelle-patientenverfuegung.