Kort overblikk
- Årsaker: Blodpropp i tarmkar, abdominal kirurgi, nedsatt nervefunksjon, metabolske forstyrrelser, visse medisiner, kronisk tarmsykdom.
- Symptomer: Kvalme, oppkast, utspilt mage, diffuse magesmerter, ingen tarmlyder.
- Sykdomsforløp og prognose: Avhengig av årsak, livstruende uten behandling
- Utredning og diagnose: Fysisk undersøkelse, lytting til magen, røntgen, ultralydundersøkelse
- Behandling: Tarmperistaltikkstimulerende legemidler, magesonde, klyster, sjelden også kirurgi
- Forebygging: ingen generelle tiltak, fordøyelsesstimulerende tiltak ved inntak av visse medisiner
Hva er paralytisk ileus?
Ved paralytisk ileus står tarmpassasjen i stå. I motsetning til den mekaniske formen er lammelser av tarmmuskulaturen årsaken her. Det er flere årsaker til paralytisk tarmobstruksjon. Blodpropp, abdominal kirurgi, tarmsykdom og metabolsk eller nervedysfunksjon er blant årsakene.
Symptomene på paralytisk ileus opptrer vanligvis mer snikende enn ved andre former for tarmobstruksjon. En typisk indikasjon på tarmlammelse er gitt ved å lytte til magen: eventuelle tarmlyder er fraværende.
Hva er årsakene til paralytisk ileus?
Det er ulike årsaker til paralytisk ileus (tarmlammelse). Noen ganger er det forårsaket av okklusjon av et tarmkar av en blodpropp. Blodproppen har da enten dannet seg direkte på stedet i den aktuelle blodåren (trombus) eller blitt skylt inn med blodbanen fra andre steder (emboli).
Hvis blodproppen blokkerer karet fullstendig, mottar ikke lenger tarmvevet som faktisk forsynes av dette karet oksygen og næringsstoffer - det dør (nekrose). Leger omtaler denne hendelsen som et mesenterisk infarkt.
I andre tilfeller utvikles paralytisk ileus som en refleks etter operasjoner i bukhulen. Operasjonen utløser mekaniske stimuli, som får tarmens bevegelse til å stoppe (postoperativ ileus). Paralytisk ileus oppstår også noen ganger refleksivt under galle- eller nyrekolikk.
Ved sykdommer som påvirker nervene (som syringomyelia, herpes zoster) oppstår noen ganger såkalt nevrogen tarmlammelse.
Kroniske inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt er også årsaken til paralytisk ileus i noen tilfeller.
Videre forårsaker visse legemidler noen ganger tarmlammelse. Disse inkluderer for eksempel sterke smertestillende midler fra opiatgruppen, Parkinsons medisiner, antidepressiva og krampestillende midler (spasmolytika). I ekstreme tilfeller kan misbruk av avføringsmidler også føre til paralytisk ileus.
Forstyrrelser i elektrolyttbalansen og stoffskiftet er også mulige årsaker. For eksempel setter kaliummangel (hypokalemi) og ketoacidotisk koma (en alvorlig komplikasjon av diabetes mellitus) pasienter i fare for tarmstans.
Hos noen pasienter kan paralytisk ileus tilskrives urintoksisitet. Dette forstås å være en opphopning av urinstoffer i blodet (uremi) som følge av nedsatt nyrefunksjon. Andre mulige årsaker til paralytisk ileus inkluderer hypotyreose (underaktiv skjoldbruskkjertel) og mageskader.
Merk: Noen ganger utvikler paralytisk ileus fra mekanisk ileus (dvs. tarmobstruksjon på grunn av en mekanisk obstruksjon).
Hva er symptomene på paralytisk ileus?
Ved tarmlammelse er magen i utgangspunktet svært utspilt. Etter hvert som tilstanden utvikler seg, er bukveggen veldig spent og hard (trommemage). Verken avføring eller vind passerer (avføring og vindretensjon).
Hikke, kvalme, oppkast og smerter i mageområdet er andre vanlige symptomer.
Hva er prognosen for paralytisk tarmsykdom?
Sykdomsforløpet ved paralytisk tarmobstruksjon avhenger av årsaken. Hvis det ikke behandles, er det fare for at livstruende komplikasjoner utvikler seg. Dette gjelder spesielt hvis tarmlammelsen har fulgt en mekanisk tarmobstruksjon.
Ved refleks-tarmlammelse etter operasjon er prognosen vanligvis god med passende behandling.
Hvordan diagnostiseres paralytisk ileus?
Fysisk undersøkelse og røntgen er de viktigste trinnene for å diagnostisere paralytisk ileus:
Under den fysiske undersøkelsen lytter legen til magen grundig med et stetoskop. Hvis tarmlyder ikke høres i noen abdominal region, er det sterk mistanke om paralytisk ileus. Leger omtaler fenomenet som "gravstillhet" i magen. Hvis tarmlyder er hørbare, utelukker dette paralytisk ileus.
Hvordan behandles paralytisk ileus?
Pasienter med paralytisk ileus (eller annen form for tarmobstruksjon) får i utgangspunktet ikke spise eller drikke noe før tarmene har kommet seg gjennom terapi. Pasienter får nødvendige væsker og næringsstoffer gjennom en IV.
I tillegg kan legemidler administreres via venetilgangen. Dette er først og fremst aktive ingredienser som stimulerer tarmens bevegelse (peristaltikk). De brukes til å få den lamme tarmen i gang igjen. Ved behov gis pasientene andre medisiner som smertestillende eller kvalme- og brekningsmidler.
I tillegg settes en magesonde for å drenere stagnert mage- og tarminnhold. Tarmen kan også tømmes ved hjelp av endetarmsklyster.
I tillegg er det viktig å eliminere årsaken til tarmlammelsen. For eksempel må hypotyreose eller en alvorlig metabolsk avsporing hos diabetikere som utløsere av paralytisk ileus behandles deretter.
Slike konservative tiltak er vanligvis tilstrekkelige for å korrigere tarmparalyse. Kirurgi er imidlertid nødvendig hvis paralytisk ileus har utviklet seg fra en mekanisk tarmobstruksjon eller hvis peritonitt er tilstede.
Kan paralytisk ileus forebygges?
Personer som tar visse medisiner (som opiater) kan ha høyere risiko for paralytisk ileus. I så fall er det fornuftig å søke råd fra lege om hvilke tiltak – som i kostholdet – som bidrar til sunn tarmmotorisk funksjon.
Det er ikke tilrådelig å ta avføringsmidler på egen hånd. Dette er fordi noen av disse midlene gjør at kroppen blir tilvennet når den brukes kontinuerlig. Som et resultat er det en risiko for at tarmlammelse kan oppstå. Hvis du lider av forstoppelse, er det lurt å snakke med legen din om fornuftige mottiltak.
