Kort overblikk
- Beskrivelse: Væskeansamling (ødem) ved det skarpeste synet (makula) av netthinnen, forekommer relativt ofte ved diabetes mellitus, fører ubehandlet til synstap
- Behandling: Avhengig av årsak, laserterapi, injeksjoner i øyet, sjelden øyedråper.
- Prognose: Tidlig diagnose kan vanligvis behandles godt, ubehandlet synstap mulig
- Symptomer: Oppstår ofte snikende, uklart og utydelig syn
- Årsaker: Diabetes mellitus eller forstyrrelser i retinal-blodbarrieren, samt øyekirurgi og betennelse
- Diagnose: Basert på symptomer, oftalmologisk undersøkelse ved bruk av spaltelampe, optisk koherenstomografi og fluoresceinangiografi
- Forebygging: Best mulig behandling av diabetes mellitus, regelmessige netthinneundersøkelser, vurdere risikofaktorer ved øyeoperasjoner
Hva er makulaødem?
Mens cystoid makulaødem blir mindre vanlig på grunn av forbedrede kirurgiske teknikker, øker forekomsten av diabetes. Ifølge Robert Koch Institute har tallene for forekomsten av diabetes mellitus økt nesten tidoblet siden 1960-tallet. Spesielt i aldersgruppen over 65 år viser omtrent hver femte person diabetes mellitus (kvinner: 17.6 %, menn: 21.1 %). Diabetisk makulaødem er den viktigste årsaken til nedsatt syn eller blindhet hos personer mellom 20 og 65 år.
Hva er diabetisk makulaødem?
Diabetes mellitus forårsaker langvarig vaskulær skade, inkludert skade på de små blodårene som forsyner netthinnen i øyet. Når denne komplikasjonen oppstår hos personer med diabetes, omtaler leger det som diabetisk retinopati. Hvis den ikke behandles, fører netthinnesykdommen forårsaket av diabetes i mange tilfeller til blindhet.
Synsforstyrrelsen forårsaket av diabetisk makulaødem er forårsaket av væskeansamlinger på netthinnen og retinal fortykkelse av makulasenteret eller i nærheten av det. Risikoen for blindhet avhenger av hvor alvorlig netthinnekarene er påvirket og plasseringen av makulaen der ødemet oppstår: Jo nærmere det er makulasenteret, desto alvorligere blir synstapet.
Hva er cystoid makulaødem?
Etter operasjonen samler det seg væske i netthinnen i øyet og samler seg i små cyster eller vesikler i makulaen. I alvorlige tilfeller tetter flere av disse cystene seg sammen og forårsaker dyp skade på netthinnen.
I noen tilfeller skyldes cystoid makulaødem også andre årsaker, for eksempel betennelse.
Hvordan kan makulaødem behandles?
Behandlingen av makulaødem avhenger av den spesielle årsaken, for eksempel diabetes mellitus eller kataraktkirurgi.
Behandling av diabetisk makulaødem
Først og fremst er behandlingen av den underliggende sykdommen diabetes mellitus, med særlig vekt på kontroll og optimal justering av blodsukker og blodtrykk.
Hvis diabetisk makulaødem er tilstede, vil legen basere behandlingsalternativene på alvorlighetsgraden og omfanget av makulaødemet. I utgangspunktet er det to måter å behandle diabetisk makulaødem på:
Laserterapi
Laserbehandling brukes til å behandle diabetisk makulaødem som ikke involverer retinalsenteret (fovea). Det primære målet med denne behandlingen er å stoppe utviklingen av synshemming og stabilisere synsskarphet.
Intravitreale injeksjoner/injeksjoner i øyet
Hvis netthinnesenteret (fovea) er påvirket ved diabetisk makulaødem, foreslår leger vanligvis først å gi medisin i øyet ved injeksjon. Målet med denne behandlingen er å redusere makulaødem og forbedre synet.
Denne behandlingen utføres også i spesialiserte oftalmologiske praksiser eller øyeklinikker, vanligvis på poliklinisk basis. Som regel er intravitreale injeksjoner ikke forbundet med smerte, siden øyet er bedøvet før injeksjonen. Såkalte VEGF-hemmere injiseres primært.
VEGF står for "Vascular Endothelial Growth Factor". Denne faktoren sikrer dannelsen av nye blodårer og hemmes ved injeksjon av VEGF-hemmere. Disse stoffene er blant de nyere terapiene for makulaødem.
Injeksjoner gis månedlig i de fleste tilfeller, opptil tolv ganger i året. Behandlingen kan utføres i flere år, vanligvis reduseres antall injeksjoner per år.
Behandlingsvarigheten er mye kortere her: de berørte får en injeksjon fra legen hver tredje til sjette måned. Det finnes nå også et implantat med kortikosteroider som varer opptil tre år.
Samtidig har imidlertid terapien også bivirkninger: For eksempel må risikoen for økt intraokulært trykk og utvikling av grå stær veies sammen med legen.
Ved diabetisk makulaødem med involvering av retinalsenteret kan laserterapi også brukes eller legges til.
Behandling av cystoid makulaødem
De fleste tilfeller av cystoid makulaødem oppstår etter kataraktkirurgi. Mange helbreder av seg selv og trenger ikke terapi. Imidlertid må en lege med jevne mellomrom undersøke utviklingen. Cystoid makulaødem skyldes blant annet betennelse eller blokkerte blodårer. Hvis dette oppdages, justerer legen terapien individuelt.
Dersom cystoid makulaødem må behandles, foreskriver øyelegen for eksempel antiinflammatoriske øyedråper som inneholder kortison eller gir kortisoninjeksjoner i øyet.
Hva er prognosen for makulaødem?
Årsaken og tidspunktet for diagnosen påvirker prognosen for makulaødem. Jo tidligere en diagnose stilles, desto raskere gis terapi og desto gunstigere er prognosen.
Ved diabetisk makulaødem er tidlig diagnose av makulaødem, respons på terapi og startsituasjonen (tidligere sykdommer, etc.) til den berørte personen avgjørende faktorer for prognosen for sykdommen. Med passende behandling stabiliserer synet seg i mange tilfeller, og i noen tilfeller blir synet bedre igjen.
Hva er symptomene på makulaødem?
Symptomene på makulaødem avhenger blant annet av alvorlighetsgrad og omfang. Mange berørte mennesker merker endringer spesielt når de leser eller kjører bil, de ser plutselig uskarpe og ute av fokus. Pasienter med makulaødem opplever også flekkete syn eller svekket oppfatning av farger. I noen tilfeller er det ingen symptomer; hos andre begynner de snikende og forårsaker bare milde synsforstyrrelser. Ofte merkes tegnene på makulaødem sent.
Spesielt hvis du har diabetes mellitus, er det lurt å ha regelmessige kontroller for makulaødem hos øyelegen.
Hva er årsaken til makulaødem?
I tillegg spiller ulike kjennetegn ved den underliggende sykdommen diabetes mellitus en rolle. Derfor oppstår diabetisk makulaødem oftere jo lenger diabetes eksisterer og jo mer alvorlig den diabetiske retinopatien blir. De inflammatoriske prosessene som oppstår i kroppen under diabetes ser også ut til å ha innflytelse på utviklingen av makulaødem.
Hvorfor cystoid makulaødem (CME) oppstår etter operasjon er ennå ikke fullt ut forstått. For tiden anser leger at hovedårsaken er tilstedeværelsen av inflammatoriske prosesser og nevrotransmittere som frigjøres ved kirurgi og også påvirker permeabiliteten til blodårene.
Hvordan diagnostiseres makulaødem?
Øyelegen diagnostiserer makulaødem basert på de beskrevne symptomene, en synstest og ulike oftalmologiske undersøkelser. En spaltelampe (et spesielt mikroskop som brukes av øyeleger) kan brukes til å se og evaluere netthinnen og diagnostisere makulaødem.
Videre kan en type ultralydundersøkelse kalt optisk koherenstomografi (OCT) utføres. Dette gjør at legen kan vurdere øyevevet mer nøyaktig. I mange tilfeller dekker ikke offentlige helseforsikringsselskaper denne undersøkelsen. OCT brukes ofte for å overvåke progresjonen av makulaødem.
For disse undersøkelsene må pupillene utvides på forhånd. Dette gjøres ved å administrere visse øyedråper. Husk at øynene dine kan være følsomme for lys i løpet av denne tiden; solbriller vil hjelpe. I tillegg er det lurt å ikke kjøre bil eller sykle noen timer etterpå før effekten av dråpene gir seg.
Hvordan kan makulaødem forebygges?
Forebygging av diabetisk makulaødem gjøres først og fremst ved å behandle den underliggende sykdommen, diabetes mellitus. Her er jevnlige kontroller og en god justering av blodsukker og blodtrykk avgjørende. I tillegg er vanlige kontrollundersøkelser hos øyelege en del av profylaksen mot makulaødem.
Ved cystoid makulaødem, som hovedsakelig oppstår etter grå stær eller andre øyeoperasjoner, er en nøye forundersøkelse viktig. I denne forbindelse vil kirurgen din være spesielt oppmerksom på risikofaktorer. Disse inkluderer:
- Eksisterende tilstander som diabetes mellitus eller høyt blodtrykk
- Anatomiske egenskaper som kompliserer operasjonen
- Visse eksisterende tilstander i øyet, for eksempel uveitt (betennelse i den mediale øyeoverflaten) eller en historie med retinal veneokklusjon
- Visse medisiner (f.eks. prostaglandinanaloger for glaukom)
