Kort overblikk
- Årsaker: f.eks senebetennelse, ganglion, karpaltunnelsyndrom, lunate malacia, slitasjegikt, revmatoid artritt, skader som brukne bein, leddbånd eller skiveskader.
- Når skal man oppsøke lege? Hvis det er en synlig feilstilling av hofteleddet, for eksempel etter en ulykke eller fall. Hvis smertene vedvarer i lang tid og blir mer alvorlige.
- Diagnose: Lege-pasient konsultasjon for å ta sykehistorie (anamnese). Undersøkelse og palpasjon av håndleddet for å sjekke for feilstilling, hevelse og/eller oppvarming som tegn på betennelse. Spesifikke provokasjonstester som Phalens test for å diagnostisere karpaltunnelsyndrom. Ultralyd ved mistanke om tenosynovitt eller ganglioner. Røntgen ved mistanke om benbrudd eller slitasjegikt.
- Behandling: avhengig av årsak, f.eks immobilisering og kortisonadministrasjon for karpaltunnelsyndrom, sjelden operasjon. Ved seneskjedebetennelse, kortvarig immobilisering, lokal nedkjøling, elektroterapi, betennelsesdempende medikamenter etc. Ved benbrudd, vanligvis gips. For lunate malacia: immobilisering i tidlige stadier, ellers kirurgi. Ved slitasjegikt: konservativ terapi (medisiner, fysioterapi etc.), evt. kirurgi.
Smerter i håndleddet: årsaker
Skader som årsak til håndleddssmerter
Skader (for eksempel under sport eller på grunn av fall) fører ofte til smerter i håndleddet. Disse inkluderer for eksempel beinbrudd i håndleddsområdet samt ligament- og skiveskader.
Benbrudd
Et fall på hånden kan bryte radius nær håndleddet. Håndleddssmertene som oppstår ved et slikt «håndleddsbrudd» (distal radiusbrudd) er spesielt merkbar når hånden vendes utover eller underarmen snus. I tillegg kan håndleddet hovne opp, bli ubevegelig og vise en synlig deformitet.
Et fall på hånden kan også føre til at et håndleddsbein – vanligvis skafoidbenet – brekker. Et typisk symptom på et skafoidbrudd er smerter i den såkalte tabatiere – den lille, langstrakte trekantede fordypningen på baksiden av håndleddet mellom hånd og tommel.
Leddbånd og skiveskader
En skade på ulnarskiven gir også smerter i håndleddet. Dette er en bruskskive som ligger mellom ulna (ulna) og carpal bein. Den kan rives ved en ulykke. Et typisk tegn på avrevet skive er smerter på ulnarsiden (lillefingersiden) av håndleddet.
Hos eldre mennesker sliter bruskskiven. Dette kan også føre til den typiske smerten på lillefingersiden av håndleddet.
Betennelse som årsak til smerte i håndleddet
Akutt eller kronisk betennelse i seneskjedene i håndleddet kan også forårsake håndleddssmerter. Spesielt hos eldre mennesker utløser revmatoid artritt vanligvis betennelsen.
Betennelse i seneskjede
Seneskjedebetennelse i håndleddet er hovedsakelig forårsaket av kronisk overforbruk. De berørte føler en smertefull trekkfølelse i håndleddet. Leddet hovner ofte opp og blir varmt.
Tendovaginitis stenosans de Quervain ("husmorens tommel") er en spesiell form for senebetennelse. I dette tilfellet er det første ekstensorsenerommet i håndleddet betent. Lider opplever hovedsakelig smerte når de griper eller holder noe godt. Smerten kan stråle inn i tommelen og underarmen.
Leddgikt
Artrose som årsak til håndleddssmerter
Artrose (leddslitasje) er preget av belastningsavhengige smerter i håndleddet. Det radiokarpale leddet er vanligvis påvirket av slitasjegikt. Dette er forbindelsen mellom radiusbenet i underarmen og karpalbenene. Radiokarpal leddartrose oppstår ofte når et bein i dette området ikke har vokst sammen rett etter et brudd.
Andre årsaker til smerter i håndleddet
Håndleddssmerter kan også ha andre årsaker. Mulighetene spenner fra nervekompresjon (karpaltunnelsyndrom) til døende beinvev (lunate malacia).
Karpaltunellsyndrom
Tegn på karpaltunnelsyndrom inkluderer smerte og ubehag samt nummenhet i den berørte hånden eller armen. Symptomene oppstår vanligvis om natten.
ganglion
En ganglion kan utvikles i området ved håndleddet (spesielt på håndbaken). Dette er en gelatinøs, væskefylt, godartet svulst som er koblet til håndleddet eller til en seneskjede. En ganglion kan gjenkjennes av den typiske svulmende, elastiske, glatte hevelsen. Smerten i området av ganglion kan variere i intensitet.
Lunat malacia
Ved lunate malacia (Kienböcks sykdom) dør benvev av lunate bein (os lunatum; en av de åtte carpal bein). Symptomene inkluderer mer eller mindre sterke smerter i håndleddet. Spesielt vevet over lunatebenet reagerer smertefullt på trykk. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan håndleddet også bli mindre bevegelig.
Smerter i håndleddet: når trenger du å oppsøke lege?
Hvis du opplever akutte smerter i håndleddet etter en ulykke (f.eks. fall på hånden), bør du oppsøke lege. Dette gjelder spesielt hvis du merker andre symptomer, for eksempel feiljustering av håndleddet. Vedvarende eller økende håndleddssmerter av ukjent årsak bør også sjekkes ut av lege.
Smerter i håndleddet: undersøkelser
Først og fremst vil legen snakke med deg for å få et bilde av sykehistorien din (anamnese). De kan stille følgende spørsmål, for eksempel:
- Har håndleddssmertene en tendens til å være stikkende eller trekkende?
- Stråler smertene ut i hånden og underarmen?
- Gjør det bare vondt når du hviler hånden eller også i ro?
- Er smerten alltid der eller bare ved visse bevegelser?
- Oppstod smertene akutt (f.eks. etter en ulykke) eller utviklet de seg gradvis?
- Er bare ett ledd påvirket eller gjør begge håndleddene vondt?
- Hvor lenge har du slitt med smerter i håndleddet?
- Har du andre plager som sensoriske lidelser i hendene (f.eks. nummenhet)?
- Anstrenger du ofte håndleddene på jobb eller fritid? Jobber du for eksempel regelmessig med en hammer eller på en datamaskin eller sykler du mye?
- Lider du av tilstander som revmatisme, gikt eller diabetes?
Legen undersøker også om håndleddet fungerer normalt. For eksempel vil du bli bedt om å bøye eller forlenge leddet og lage en knyttneve.
Noen ganger bruker legen også såkalte provokasjonstester, for eksempel Phalen-testen: man må presse håndryggen mot hverandre i 30 til 60 sekunder. Hvis dette forsterker symptomene, har du sannsynligvis karpaltunnelsyndrom.
Videre undersøkelser
Avhengig av den mistenkte årsaken, vil legen foreta ytterligere undersøkelser. Hvis smertene i håndleddet er ledsaget av nerveskader i hånden, kan for eksempel en nevrologisk undersøkelse (måling av nerveledningshastighet = elektromyografi) hjelpe. Ultralyd kan brukes til å oppdage ganglioner eller seneskjedebetennelse. Legen kan oppdage beinbrudd og slitasjegikt på røntgen.
Håndleddssmerter: hva hjelper?
Hvordan håndleddssmerter behandles avhenger av årsaken. Her er noen eksempler:
Karpaltunnelsyndrom behandles vanligvis konservativt ved å immobilisere håndleddet og injisere kortison om nødvendig. Kirurgi er kun nødvendig hvis konservativ behandling ikke hjelper eller hvis smertene i håndleddet har vært tilstede i flere måneder.
Selv med skafoidfraktur må de som er rammet generelt bruke gips i noen tid.
I de tidlige stadiene av lunate malacia, er håndleddet immobilisert. I avanserte stadier er kirurgi nødvendig.
Hvis en diskavrivning er ansvarlig for smerten i håndleddet, må bruskskiven sys.
Ved slitasjerelatert (degenerativ) skiveskade er imidlertid konservativ behandling vanligvis tilstrekkelig. Dette innebærer avkjøling og immobilisering av det berørte håndleddet. Det brukes også betennelsesdempende medisiner. Dersom dette ikke bedrer smertene i håndleddet, kan diskosen fjernes kirurgisk.
Tips og øvelser for håndleddssmerter
Smerter i håndleddet indikerer ofte overforbruk. Alle som jobber mye med en mus på for eksempel en datamaskin, vil være kjent med den typiske trange holdningen til håndleddet. Dette kan føre til permanent smerte i håndleddet, som noen ganger kan stråle ut i armen og skulderen. Dette er kjent som RSI-syndrom (repetitiv belastningsskade) eller ganske enkelt "musehånd". Dette kan føre til sekundære tilstander som senebetennelse eller karpaltunnelsyndrom.
- Strekk ut armene rett foran deg. Knyt deretter nevene med tomlene på utsiden og forbli i denne posisjonen i ca. 10 sekunder. Spre deretter fingrene fra hverandre i ytterligere 10 sekunder.
- Strekk ut armen på musehånden rett ut foran deg. Vipp håndleddet slik at fingrene på hånden peker vertikalt oppover. Med den andre hånden trykker du fingrene mot brystet i rundt 10 sekunder.
- Berør tuppen av pekefingeren, midt-, ring- og lillefingrene på samme hånd etter tur med tommelen på musehånden. Gjenta deretter øvelsen i omvendt rekkefølge.
Du kan gjenta disse øvelsene flere ganger etter behov.
Har du vondt i håndleddet kan det også hjelpe å betjene datamusen med den andre hånden av og til eller å bruke en ergonomisk mus eller rullestangmus. Yoga er også et godt tips.
