Kort overblikk
- Symptomer: Ulike fysiske symptomer som det ikke er noen organisk årsak til; hyppig «legehopping» (= hyppig legebytte); ulike syndrom manifestasjoner (hypokondri, kronisk smerte lidelse og andre)
- Behandling: Avhengig av alvorlighetsgrad, vanligvis psykoterapi, eventuelt medisiner som antidepressiva eller angstdempende midler.
- Diagnose: Vanligvis langvarige, konkrete organiske årsaker til de oppgitte fysiske plagene må utelukkes (med ulike undersøkelsesmetoder); psykologisk diagnostikk, inkludert spørreskjemaer.
- Prognose: God hvis riktig diagnostisert i tide; ofte for mye diagnostikk på grunn av hyppig legebytte, for eksempel ved for mange røntgenundersøkelser
Hva er en somatoform lidelse?
Pasienter er ofte fast overbevist om en fysisk sykdom og ber alltid om ytterligere undersøkelser og medisinske tiltak. Muligheten for en psykologisk årsak blir ofte ikke akseptert av pasienten, noe som fører til hyppige legeskifter. I denne sammenhengen brukes også begreper som «legehopping» eller «pasientkarriere», men disse yter ikke rettferdighet til pasientens sykdomspress.
Uttrykk
Det er ulike somatoforme lidelser. Klassifikasjonssystemet til Verdens helseorganisasjon WHO (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems) ICD-10 teller følgende uttrykk blant dem under koden F45.-:
Hypokondriakal lidelse
Hovedkarakteristikken ved hypokondrisk lidelse er ikke de fysiske symptomene, men den over gjennomsnittet mentale opptattheten av dem. Denne vedvarende angsten og opptattheten av egen lidelse forstyrrer det sosiale og profesjonelle livet til den berørte personen. Varigheten av denne somatoforme lidelsen er minst seks måneder.
Somatiseringsforstyrrelse
Former for somatiseringsforstyrrelse inkluderer:
- Vedvarende somatoform lidelse: vedvarende somatoform lidelse er når symptomer er tilstede i minst seks måneder (de fleste dager).
- Udifferensiert somatiseringsforstyrrelse: dette er tilstede når de fysiske plagene er mange og vedvarende i ulike former, men de kliniske kriteriene for somatiseringsforstyrrelse (se ovenfor) ikke er oppfylt.
Vedvarende somatoform smertelidelse.
De berørte benekter imidlertid at psykologiske årsaker også er mulige for plagene – de ønsker ofte ikke å godta diagnosen «somatoform lidelse». Menn og kvinner rammes like ofte, selv om det er en familiær klynging med hensyn til denne somatoforme lidelsen.
Hva er symptomene?
Hovedkarakteristikken ved en somatoform lidelse er fysiske symptomer som pasienten ikke kontrollerer eller utgir seg for frivillig, men som det heller ikke finnes noen fysisk forklaring på. Plagene er i utgangspunktet mulige i alle organsystemer. Oftest er en somatoform lidelse assosiert med følgende symptomer:
- Symptomer i området av det kardiovaskulære systemet: brystsmerter, trykkfølelse, stikk eller snubling i hjertet.
- Urogenitale symptomer: smerter ved vannlating, hyppig vannlating, smerter i nedre del av magen
- Symptomer i luftveiene: kortpustethet, kortpustethet
- Symptomer i området av muskler og ledd: ryggsmerter, smerter i armer og ben, prikkende følelse
Et midlertidig høyt spenningsnivå i stressende faser av livet lindrer ofte den somatoforme lidelsen eller dens symptomer. Påfølgende avspenning fører imidlertid ofte til at lidelsen blir mer uttalt igjen.
Hvordan kan en somatoform lidelse behandles?
Et godt tillitsfullt forhold mellom lege og pasient er også viktig for behandlingen – mennesker med somatoforme lidelser har tross alt ofte mistet tilliten til leger.
Avhengig av alvorlighetsgraden er det mulig at somatoforme lidelser fører til manglende evne til å arbeide. I noen tilfeller går somatoforme lidelser over av seg selv uten behandling. I andre tilfeller er terapi tilrådelig, som kan omfatte behandling med medisiner.
Grunnlaget for vellykket behandling av somatoforme lidelser er psykoedukasjon: terapeuten eller legen forklarer pasienten de psykologiske prosessene som kan forårsake den somatoforme lidelsen. Bare med denne forståelsen fra pasientens side vil det terapeutiske arbeidet bære frukter.
Hypokondrisk lidelse - Terapi
Til dags dato er det ingen enkelt medikamentell behandling for denne somatoforme lidelsen. Terapiplaner varierer individuelt avhengig av alvorlighetsgraden av symptomene. Når samtidige psykiske lidelser oppstår, bruker terapeuten ofte angstdempende medisiner og antidepressiva.
Det er også viktig å endre pasientens holdning til sin kroppsoppfatning. Målet er å identifisere pasientens problemer og stressfaktorer for å kunne jobbe med dem og håndtere den somatoforme lidelsen.
Somatiseringsforstyrrelse – terapi
Psykoterapeutisk behandling anbefales også slik at pasienten klarer å ta avstand fra de påståtte symptomene og få litt avstand til lidelsen. Dette hjelper ham til å takle hverdagen bedre igjen og gjør det lettere for ham å håndtere sine egne problemer.
Avspenningsteknikker er også nyttige for å overvinne somatiseringsforstyrrelser permanent.
Somatoform smertelidelse – terapi
Innenfor rammen av psykoterapi finnes såkalte multimodale terapiprogrammer. Disse utføres poliklinisk. Pasienten blir ekspert på egen smerte: Terapeuten lærer ham eller hennes grunnleggende kunnskap om smerteutvikling, bearbeiding av smertestimuli og de utløsende tilstandene.
Målene for multimodal terapi er å endre pasientens oppfatning av smerte, å fremme sunn atferd hos pasienten og å kurere den somatoforme lidelsen.
Årsaker og risikofaktorer
Årsakene til somatoform lidelse er komplekse, og eksperter mistenker et samspill mellom flere faktorer her. Det er ulike forklaringer på utviklingen av en somatoform lidelse:
Den læringsteoretiske tilnærmingen til forklaring forutsetter et tillært, tilbakevendende og dermed forsterkende atferdsmønster for den somatoforme lidelsen. Det utvikles en ond sirkel som er vanskelig for pasienten å bryte ut av på egenhånd.
Ulike nevrobiologiske modeller diskuteres også for tiden. Siden noen somatoforme lidelser ofte rammer førstegradsslektninger, kan en viss arvelighet ikke utelukkes. I tillegg er det mulig at hos pasienter med somatoforme lidelser, reagerer immunsystemet og nervesystemet samt deres hormoner sterkere i stressende situasjoner enn hos friske individer. Dette er imidlertid ennå ikke klart demonstrert.
Risikofaktorer for somatoforme lidelser
Visse personlighetstyper er også mer utsatt for somatoform lidelse enn andre: Den engstelige-selv-usikre personlighetstypen lider ofte av en følelse av hjelpeløshet og verdiløshet. På grunn av hans åpenbare lidelse, opplever den berørte personen en sekundær gevinst ved sykdom. Dette tiltrekker seg andres oppmerksomhet, og det skapes rammer der pasienten får innrømme svakhet.
Undersøkelser og diagnose
Det er ikke alltid lett å skille en somatoform lidelse fra fysisk sykdom. Derfor er det nødvendig med nøye undersøkelser for å utelukke fysiske årsaker til symptomene (som blodprøver, EKG, røntgen) før legen antar en somatoform lidelse som en fungerende diagnose.
En psykologisk diagnose med blant annet standardiserte spørreskjemaer sikrer ofte diagnosen.
Sykdomsforløp og prognose
Hvis den somatoforme lidelsen forblir ubehandlet, kan gjentatte legebesøk og legeskifte føre til overdrevne diagnostiske tiltak – for eksempel for hyppige røntgenundersøkelser. Dette gjør mer skade enn godt for pasienten.
Hvis diagnosen er uklar, er tilfeldige funn mulig, som kan være overvurdert og eventuelt overbehandlet.
