Cannabis (marihuana, hasj)

Cannabis er det desidert mest brukte illegale stoffet i Tyskland i dag. Samlet sett er det det tredje mest populære psykoaktive stoffet etter alkohol og tobakk.

Cannabisplanten

Det finnes forskjellige typer hampplanter, en av dem er cannabis, hver med mannlige og kvinnelige prøver (hermafrodittformer er sjeldne). Bare de kvinnelige plantene av Cannabis sativa inneholder tilstrekkelige mengder av det viktigste psykoaktive stoffet tetrahydrocannabinol (THC) til å gi en berusende effekt. THC og de andre berusende ingrediensene (cannabinoider) finnes i harpiksen til kjertelhårene.

Det er tre forskjellige cannabisprodukter:

  • Marihuana (luke, potte): de finhakkede og tørkede hunnblomstene til planten
  • Hasj (shit, dop): den pressede, ofte strakte harpiksen
  • Hasjsolje (olje fra harpiksen) eller hampolje (olje fra frøene)

Gjennomsnittlig THC-innhold er 6.8 prosent for hasj og 2 prosent for marihuana. THC-innholdet i hasjolje kan være opptil 30 prosent. Generelt kan imidlertid THC-innholdet variere mye avhengig av plantesort, dyrkingsområde og metode samt bearbeiding av plantene. For eksempel kan drivhuskultivarer av marihuana inneholde opptil 20 prosent THC.

I tillegg til cannabis brukt som ulovlig rusmiddel, finnes det også hampsorter som dyrkes lovlig for fiberproduksjon. Det er imidlertid kun varianter med maksimalt THC-innhold på 0.2 prosent som kan brukes til dette formålet.

Cannabis høy

Virkningsmekanisme

Cannabis sativa inneholder mer enn 60 forskjellige cannabinoider. Den såkalte delta-9-tetrahydrocannabinolen (THC) sies å ha størst psykoaktiv effekt.

Den nøyaktige virkningsmekanismen til cannabis er ennå ikke fullt ut forstått. Forskere har imidlertid funnet spesielle cannabinoidreseptorer i hjernen og andre deler av kroppen. THC og de andre berusende cannabisingrediensene binder seg til disse reseptorene og utfolder dermed deres avslappende og humørforbedrende effekt. Ytterligere effekter er

  • økt persepsjon (høre, se)
  • økt behov for å kommunisere
  • mer assosiativ og fantasifull tenkning

Cannabis kan også utløse ubehagelige effekter:

  • deprimert humør
  • rastløshet
  • agitasjon
  • Frykt og panikkreaksjoner
  • Forvirring med vrangforestillinger om forfølgelse opp til paranoide vrangforestillinger

Eksperter mistenker at psykoser, depresjon og angstlidelser hos enkelte cannabisbrukere skyldes en underliggende disposisjon, det vil si en genetisk følsomhet for psykiske lidelser.

Inntreden av effekt

Alle som røyker hasj merker ruseffekten nesten umiddelbart. Det når sitt høydepunkt etter rundt et kvarter. Etter 30 til 60 minutter går det sakte av; etter to til fire timer har det lagt seg helt.

Stoffet high utvikler seg mye langsommere når noen spiser eller drikker cannabis. Dette er fordi om kroppen tar opp THC gjennom magen, tar det lengre tid enn om det kommer direkte inn i blodet via lungene. Effekten setter inn 30 minutter til to timer etter inntak og kan vare opptil tolv timer eller (sjelden) enda lenger. Det er ikke mulig å forutsi den eksakte virkningen. Det avhenger for eksempel av hva og hvor mye du har spist på forhånd.

Konsekvensene

Akutt risiko ved bruk av cannabis påvirker hovedsakelig psyken: paranoia, hallusinasjoner, "skrekkturer", hukommelsessvikt og andre negative opplevelser kan oppstå. Hjertebank, kvalme og til og med sirkulasjonskollaps er også mulig. Cannabis utgjør en kortsiktig helserisiko på grunn av dens hjertefrekvensøkende effekt. Stoffet er derfor farlig for hjertepasienter.

Samlet sett er de noen ganger svært uforutsigbare effektene problematiske. Spesielt de som bruker cannabis for første gang vet ikke hvordan kroppen og sinnet vil reagere på det.

Hamp kan svekke utviklingen i puberteten. Konsekvensene under svangerskapet og på den nyfødte er uklare. Det er bevis på at cannabisbruk svekker mental ytelse (oppmerksomhet, konsentrasjon, læringsevne) på lang sikt. Men ifølge dagens kunnskap oppstår ikke varig hjerneskade.

Det er foreløpig ingen vitenskapelig bevis for det ofte beskrevne "amotivasjonssyndromet", som sies å oppstå ved langvarig, tung cannabisbruk. Det forstås å være en permanent tilstand av sløvhet, likegyldighet og generell mangel på interesse, som også gjenspeiles i en neglisjering av ytre utseende.

Sammenlignet med andre rusmidler har cannabis et lavt mentalt og fysisk avhengighetspotensial. På tilsvarende skala er cannabis derfor grovt sett sammenlignbart med alkohol og nikotin.

På lang sikt kan imidlertid cannabis føre til mental og mild fysisk avhengighet.

Tilhengere og motstandere

Bruk av cannabis er et av de mest kontroversielle temaene i vår tid. Kampen for legalisering av stoffet splitter offentligheten. Mens talsmenn ser på cannabis som et ganske mildt avslappende middel, holder motstanderne fast ved sin oppfatning om at cannabis er nummer én "gateway-drug".

Cannabis som medisin

Siden mars 2017 har leger lovlig kunne foreskrive cannabisblomster og ekstrakter på resept. Dette er tillatt for pasienter med alvorlige sykdommer, så lenge cannabispreparatene anses egnet av legen:

  • lindre symptomene betydelig
  • ha en positiv effekt på sykdomsforløpet

Dette kan for eksempel være tilfelle ved behandling av smerte og spastisitet, alvorlig tap av matlyst og kvalme, for eksempel i løpet av kreftbehandling eller kroniske sykdommer som multippel sklerose.