Kort overblikk
- Årsaker: Stress, feiljusterte tenner eller kjever, for store kroner eller fyllinger, for mye alkohol eller koffein, visse medisiner, underliggende tilstander som restless legs-syndrom, nattlige pustepauser, sirkulasjonsproblemer, hjerneblødning, epilepsi, Huntingtons sykdom, Parkinsons sykdom.
- Symptomer: rytmisk, ufrivillig sammenbiting av tenner, ofte med gnisende, tyggelignende bevegelser. Vanligvis om natten, men noen ganger på dagtid. Mulige ledsagesymptomer: Muskelspenninger med hodepine, nakkesmerter, kjevesmerter, ansiktssmerter. Smertefulle, porøse tenner, alvorlig tannskade opp til tanntap.
- Behandling: avhengig av årsak, f.eks korrigering av for store kroner eller fyllinger, bittskinne, løsne- og avspenningsøvelser for stressrelatert tanngnissing, fysioterapi og om nødvendig kortvarig bruk av smertestillende og/eller muskelavslappende medisiner, psykoterapi for dypereliggende psykologiske stressfaktorer, biofeedback-prosedyrer.
- Prognose: Ved tidlig behandling er prognosen god. (Alvorlig) etterfølgende skade på tennene kan da vanligvis unngås.
Tennersliping: Årsaker
De viktigste årsakene til tanngnissing (bruxisme) er:
- Stress: Annenhver person reagerer på profesjonell eller privat overbelastning med midlertidig tanngnissing. Men bare én av fem utvikler et kronisk problem.
- Forstyrret okklusjon: Hvis okklusjonen av kjevene forstyrres, kan tanngnissing følge. Feiljusterte tenner samt kroner eller fyllinger som ikke passer kan utløse slike kjeveproblemer. En annen årsak er at tenner vokser ut. Dette skjer for eksempel når man mister en tann. Den tilsvarende motparten (i motsatt kjeve) møter da ikke lenger motstand og kan vokse uhindret – resultatet er et forstyrret bitt mellom over- og underkjeven, ofte ledsaget av tanngnissing.
- Sykdommer: Noen ganger bak tanngnissing er sykdommer som restless legs syndrom (restless legs syndrome), obstruktiv søvnapné (nattlige pustepauser), redusert blodstrøm (iskemi), hjerneblødning, nattlig epilepsi, Huntingtons chorea, Parkinsons syndrom.
Hvis ingen klar medisinsk årsak til tanngnissing kan bli funnet, er tilstanden primær bruksisme. I dette tilfellet kan stress spille en rolle. Leger snakker om sekundær bruksisme når en spesifikk utløser for tanngnissing kan identifiseres, for eksempel en nevrologisk eller psykiatrisk lidelse, søvnforstyrrelser eller medisiner.
Tennersliping: Baby & Child
Omtrent halvparten av alle babyer begynner å gni tenner i ti måneders alder. Dette er ingen grunn til bekymring, da det er slik de nye melketennene er justert eller "slipt inn". Når den siste melketannen har falt ut, forsvinner vanligvis også bruksismen.
Du kan lese mer om dette emnet i artikkelen vår "Tennersliping hos barn og babyer".
Tennersliping: symptomer
Når folk gnisser tennene (bruxisme), presser de ufrivillig tennene i over- og underkjeven sammen uten å ha et funksjonelt formål (som å tygge). Rytmiske, malende, tyggelignende bevegelser kan også forekomme.
Det fatale med tanngnissing: Det utøves et veldig sterkt trykk på tenner og kjeveledd. Opptil 480 kilo per kvadratcentimeter (kg/cm2) er mulig – det er ti ganger trykket som oppstår når man tygger! Og disse enorme kreftene belaster ikke bare tennene og kjevene i kort tid – tanngnissing kan vare opptil 45 minutter om dagen.
Denne enorme belastningen sliter permanent bort emaljen og eksponerer dentinet (tannbeinet) sammen med nervebanene. Resultatet er smertesensitive, stadig mer porøse tenner.
Tennene gnisser under søvn og om dagen
De fleste pasienter sliper tenner mens de sover. Legene snakker da om nattlig bruksisme eller søvnbruksisme.
Mindre vanlig er daglig bruksisme (våken bruksisme), dvs. tanngnissing i løpet av dagen. I dette tilfellet er kjevene vanligvis bare sterkt sammenknyttet uten å slipe tennene.
Sentrisk og eksentrisk bruksisme
Noen mennesker biter ubevisst tennene sammen veldig hardt. I denne sentriske bruksismen virker ekstremt sterke krefter på tennene og kjeveleddene.
Ved eksentrisk bruksisme gnis tennene mot hverandre, noe som gir en mer eller mindre høy slipelyd.
Tennersliping: Hva hjelper?
Hvis ingenting av dette hjelper, bør du oppsøke lege eller tannlege. Han vil gi deg råd om valg av passende terapi. Hvis årsaken til tanngnissingen for eksempel er en krone eller fylling som er for stor, kan tannlegen slipe den ned og dermed enkelt eliminere bruxismen. En bittskinne beskytter tennene mot slitasje og ytterligere skade. Hvis tanngnissing utløses av en underliggende tilstand (som restless legs-syndrom), må den behandles deretter.
Nedenfor vil du lære mer om viktige behandlingsalternativer for tanngnissing.
Avslapningsøvelser
For stressrelatert tannsliping bør du også prøve avspenningsmetoder. Dette kan redusere den indre spenningen og motvirke tanngnissing. Øvelsene kan også hjelpe mot hodepine og kjevesmerter forbundet med tanngnissing.
Påviste metoder for å redusere stress inkluderer:
- Autogen trening
- Progressiv muskelavspenning ifølge Jakobsen
Bitt skinne
En bittskinne (okklusal skinne) monteres individuelt av tannlegen. Den hindrer direkte kontakt mellom tennene når man biter ned, og beskytter dermed tannstrukturen og periodontiet, og bidrar til en avslappet stilling av over- og underkjeven.
Tips: Få tennene dine sjekket regelmessig (hver sjette måned) av tannlegen. På denne måten kan eventuelle skader på tennene dine oppdages på et tidlig tidspunkt.
Fysioterapi
Medisinering
Under visse omstendigheter er smertestillende medisiner eller muskelavslappende midler nyttige for tanngnissing. Imidlertid bør de bare brukes i kort tid.
Psykoterapi
Stress utløser ofte tanngnissing. Hvis dette stresset har dypere psykologiske årsaker, kan psykoterapi hjelpe, i tillegg til avspenningsøvelser som autogen trening eller progressiv muskelavspenning ifølge Jakobsen.
Biofeedback prosedyrer
Biofeedback-metoder er også effektive for tannsliping. Ved hjelp av elektroniske enheter lærer folk å bli oppmerksomme på ubevisste fysiske prosesser som tanngnissing. Dette gjør at de kan kontrolleres frivillig – for eksempel ved bevisst å slappe av kjevemusklene.
Tennersliping: Diagnose
Tannlegen sjekker hvor uttalt bruksismen er og i hvilken grad tennene allerede er skadet. Tegn på bruksisme inkluderer:
- trykkfølsomme tyggemuskler
- tannmerker i tungen og kinnet
- glatte polerte okklusale overflater
- sprekker og fliser på tannemaljen
- avskalling av tannstrukturen, tannhalsene og incisalkantene
- tenner som er følsomme for smerte
Tennersliping: prognose
De fleste som lider av bruksisme kan bli godt hjulpet. Prognosen er bedre jo tidligere tanngnissingen behandles. Hvis du venter for lenge, er alvorlig tannskade og medfølgende symptomer som smerte og spenning vanligvis uunngåelig. Derfor bør du gjøre noe umiddelbart hvis du har mistanke om tanngnissing. Noen ganger er enkle avspenningsøvelser nok for å få tennene under kontroll. Hvis ikke, bør du kontakte legen din eller tannlegen.
